Flere kjærlighetshistorier slipper til

Stadig nye serier og filmer blir strømmet ut i norske hjem hvor det i dag er plass til flere fortellinger om forelskelse mellom jenter og jenter, gutter og gutter, og alt imellom. Likevel mener flere at representasjonen fortsatt har en vei å gå. Det handler ikke bare om å bli sett, men hvordan man blir sett. 

Hva skjer når vi ser nærmere på hvem som får elske, og hvordan, i norske ungdomsserier de siste 20 årene?

Dette har vi gjort:

• Kartlagt alle tilgjengelige ungdomsserier (under kategoriene Ung og NRK-arkivet) på NRK TV de siste 20 årene og sett alt/deler av seriene.
• Kartlagt hvilke av disse ungdomsseriene som har sentrale ikke-heterofile karakterer og når disse kom ut.
• Funnet og visualisert relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
• Vært i kontakt med organisasjoner som Norsk skuespillerforbund og Norsk filminstitutt for bakgrunnsinformasjon.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har flere ganger i løpet av de siste årene kartlagt seksuell orientering i Norge. I 2022/23 så fordelingen slik ut:

Om man bare inkluderer ikke-heterofile i statistikken, ser grafen slik ut:

Det finnes lite forskning på representasjon av seksuelle minoriteter i norske ungdomsserier. Det er gjort lite forskning på dette området i norsk film og TV generelt. Telemarksforskning er et unntak.

Telemarksforskning gjorde nemlig en undersøkelse for Norsk filminstitutt i 2024, hvor de analyserte norske filmer og serier fra årene 2012, 2017 og 2022. Av dem kommer det frem at kun 4 prosent av karakterene var i ikke-heterofile kjærlighetsrelasjoner. Det var heller ingen karakterer som hadde en annen kjønnsidentitet enn mann og kvinne.

Ungdom på skjermen

Det har kommet mange ungdomsserier og nye konsepter de siste årene. Ungdom er en målgruppe flere streber etter å treffe, deriblant statskanalen NRK. Oversikten nedenfor viser antall ungdomsserier tilgjengelige på NRK TV og hvor mange av dem som inkluderer ikke-heterofile hovedkarakterer:

Dataene tilsier at fordelingen er ganske jevn i NRK i dag.

I en tidligere undersøkelse, også utført av Statistisk sentralbyrå, kommer det frem at hele 10,8 prosent i aldersgruppen 18-24 år er ikke-heterofile. Denne aldersgruppen hadde størst prosentandel ikke-heterofile i 2020/21, ifølge SSBs statistikk. Denne aldersgruppen utgjør også deler av målgruppen til ungdomsseriene vi har kartlagt.

Potensielle årsaker til utviklingen

Kampen for ikke-heterofile rettigheter har vært lang. Frem til 1972 kriminaliserte Straffeloven seksuelle handlinger mellom menn gjennom §213. Denne ble opphevet med hjelp av blant andre aktivist Kim Friele i spissen.

Fire år senere vedtok Psykiatriforeningen at homofile følelser ikke lenger skulle bli betraktet som psykisk sykdom i Norge. I dag inkluderer også Straffelovens §185 om hatefulle ytringer, seksuell orientering og kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk.

Det er vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hvorfor synligheten har økt de siste 20 årene. I takt med økt synlighet har samfunnets tendenser også endret seg:

Norges første «pride» ble markert i 1974. Siden da har det vært parader rundt om i hele landet hver juni måned.

På en hagefest i Slottsparken i 2016 holdt Kong Harald V en tale som fikk mye oppmerksomhet verden rundt, blant annet for denne uttalelsen: 

Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Kong Harald V

I 2008 ble det vedtatt felles ekteskapslov, assistert befruktning og adopsjonsprøvingsrett for lesbiske og homofile i Norge. For to år siden ble også konverteringsterapi forbudt. 

På TV-fronten fikk NRKs tredje sesong av ungdomsserien «SKAM» mye oppmerksomhet for sin representasjon av mangfold. Sesongen følger videregåendeeleven Isak som prøver å finne seg selv til tross for frykten for å ikke bli akseptert. Han møter Even tidlig i sesongen og forelsker seg i ham. Sammen går de gjennom flere livsutfordringer – som psykisk helse, religion, aksept og det å passe inn.

– Det handler ikke bare om å være representert

Joakim Aadland er daglig leder i Balansekunst – en forening som jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv.

Ifølge Aadland, er det i dag en stor skjevfordeling blant hvem som får roller og hvilke roller som spilles i norsk film og TV. Både når det gjelder ikke-heterofile karakterer, men også andre minoritetsgrupper.

Det handler ikke bare om å være representert, men også hvordan man er representert. Feil eller ensidig representasjon kan forsterke fordommer, mens god og mangfoldig representasjon kan bidra til økt forståelse og tilhørighet

Joakim Aadland, daglig leder i Balansekunst.

Stereotypiske skildringer av skeive karakterer kan bidra til et snevert og ofte negativt bilde av hva det vil si å være skeiv, ifølge Aadland.

– Det kan gjøre det vanskeligere for skeive personer å kjenne seg igjen eller se et positivt fremtidsbilde for seg selv.

Balansekunst har gravd litt rundt ulike former for skeiv representasjon, men i Norge fant Aadland ingen studier på det området som han kunne referere til:

– Internasjonalt finnes det derimot ulike studier som bekrefter mange skeives oppfatning av at ulike minoriteter innad i det skeive miljøet ofte blir fremstilt stereotypisk - f.eks. at homofile karakterer er ofte mer feminine og gjerne «bestevennen»til en hovedka rakter, mens lesbiske karakterer er gjerne mer maskuline og i større grad fremstilles som «tragisk lesbisk».

Ifølge Aadland er også representasjonen av transpersoner sensitiv: 

– En vedvarende og farlig stereotypi i samfunnet er ideen om at transpersoner «kler seg ut» som et annet kjønn. Når cis-personer spiller transroller – særlig uten forståelse eller erfaring – kan denne feilaktige forestillingen forsterkes, og dermed bidra til transfobiske og farlige holdninger. Mange mener derfor at transroller i størst mulig grad bør spilles av transpersoner, både av hensyn til troverdighet og respekt.

Et nylig eksempel er «Squid Game». I den andre sesongen av Netflix-serien spilles en sentral transrolle av en cis-mann. Det ble diskutert i ettertid om denne rollen heller skulle vært representert av en transperson. 

– Debatten handler ikke bare om rettferdig fordeling av roller, men også om autentisitet og eierskap til egen historie, legger Aadland til.

NRKs samfunnsansvar

NRKs dramasjef Marianne Furevold føler på et ansvar for å representere hele befolkningen.

Bak henne er en vegg med miniatyrbilder av NRKs dramaserier. Furevold leter etter seriene med ikke-heterofile hovedkarakterer, etter spørsmål fra oss. Hun bruker god tid på å studere serieveggen og trekker til slutt frem NRK-produksjonene «Oro Jaska» og «Verden er min», men konkluderer:

– Siden jeg er så stille, så er det åpenbart ikke så mange.

Vi må sørge for å fremme, løfte og sikre de historiene som rommer alle vi som bor i Norge.

Marianne Furevold, dramasjef i NRK.

NRK er statlig eid og har derfor et ansvar for å representere hele den norske befolkningen i de forskjellige produksjonene de lager.

For ti år siden ble vi introdusert til «SKAM» på NRK TV. Furevold var prosjektleder for serien og jobbet tett med serieskaper og manusforfatter Julie Andem. Sammen fikk de i oppdrag å lage noe som skulle få 16-åringene tilbake til NRK. Arbeidet krevde mye research i startfasen:

– Vi måtte ut og snakke med 16-åringene. Hva er deres drømmer? Hva er det de frykter? Hvis man skal lage historier som er relevante for et publikum man ønsker, så må man ut og snakke med dem, sier Furevold. 

– Hvordan ble beslutningen tatt om å inkludere en storyline som fokuserte på en homofil karakter, altså Isak?

– Vi kom frem til mye tematikk og historier som målgruppa var opptatt av, deriblant også et behov for å kunne se en serie om en gutt som forelsker seg i en gutt, rett og slett.

Våre undersøkelser viser at det har vært en betydelig økning i dramasatsninger som inkluderer ikke-heterofile i sentrale roller de siste 20 årene.

Grunnen til at vi har brukt «SKAM» som et skille i denne visualiseringen, er fordi vi opplever serien som en milepæl og noe som har åpnet dører for lignende produksjoner i ettertid. Samtidig vil vi påpeke at det ikke kun er «SKAM» som er grunnen til utviklingen vi har sett i etterkant av serien.

Før «SKAM» fant vi to ungdomsserier med ikke-heterofile i sentrale roller: «MIA» (2010) og «Side om side» (2013). Førstnevnte tar for seg ung kjærlighet når karakteren Alexandra forelsker seg i en annen jente på skolen, mens «Side om side» tar for seg voksen, ikke-heterofil kjærlighet. Etter «SKAM» har det kommet serier som «Cammo» (2023), «Rykter» (2022) og «Verden er min» (2022).

– Vi har jo kommet veldig langt. Jeg opplevde ikke at det var så veldig mye representasjon eller seksuelt mangfold i norske dramaserier før «SKAM». Jeg er likevel sikker på at vi har mye å gå på, sier Furevold. 

Joakim Aadland i Balansekunst er enig med Furevold om NRKs ansvar:

– Balansekunst mener at det er viktig at NRK tar ansvar, og at det også er forventet. Når NRK mottar offentlige midler, er det rimelig å forvente at de produserer innhold som speiler befolkningen.

Etter «SKAM»

Ifølge Joakim Aadland har ikke-heterofile karakterer i film og TV over lang tid blitt portrettert gjennom majoritetsbefolkningens øyne og derfor ikke vært helt representative for mange ikke-heterofile.

Aadland trekker frem nettopp «SKAM» og at serieskaper snakket med gruppen og ikke om gruppen.

– Sesongen traff langt utenfor seriens målgruppe, da også blant skeive, noe som viser viktigheten av at slike historier blir fortalt – og på en representativ måte.  

Et eksempel på dette er Rune. Han forteller TV 2 om sin opplevelse av å komme ut av skapet som 54-åring etter å ha sett sesong tre av ungdomsserien.

– Jeg føler meg så utrolig privilegert og heldig som har fått være med på et slikt eventyr. Det er utrolig rørende hvordan vi skapte et sånt fellesskap, sier dramasjef Marianne Furevold.

Furevold forteller at NRK i senere tid har fått inn prosjekter som er i samme landskap som «SKAM».

– Det viser jo at det er et behov for å fortsette å fortelle de historiene. 

I 2018 kom Frankrike, Tyskland, Italia, Spania, USA, Nederland og Belgia med egne versjoner av serien etter suksessen i Norge.  

At serien traff et bredt publikum, var en gledelig overraskelse for Furevold.

Jeg tror det er fordi det handler om et menneskelig behov om å elske og bli elsket. Det er noe vi kan gjenkjenne om vi holder på å bli 16, er 16, har vært 16 eller lever med 16-åringer.

Marianne Furevold, dramasjef i NRK.