Hvem eier rotta?

Rottene truer folkehelsen, men hvem tar grep?

– All erfaring lærer at den enkeltes kamp mot rotteplagen er håpløs. Derfor må kampen organiseres. 

Det het det i planen for storkrigen mot rotter i Oslo og Asker som ble erklært på vinteren i 1930.

I dag sier loven om skadedyrbekjempelse at det er eier eller bruker av en bygning som har ansvar for å bekjempe skadedyr på sin eiendom. Men når rottene beveger seg mellom offentlige parker, gater, trikkestopp og i private bakgårder blir ansvaret fort pulverisert. 

På Olaf Ryes plass er det nettopp dette som har skjedd, én av de mest travle og folkerike parkene på Grünerløkka.

Men rotter er ikke bare et ubehagelig syn i bybildet, de kan være en reell trussel mot folkehelsa. Ifølge Folkehelseinstituttet kan brunrotta spre en rekke sykdommer og bakterier, og kontakten med kloakk og søppel gjør dem til effektive smittebærere. 

Byråkratisk kasteball

Tidligere i år fikk kultur- og næringsforeningen Visit Løkka nok. På vegne av naboer og næringslivet rundt Olaf Ryes plass, sendte de en formell klage til bydelen. De etterspurte konkrete tiltak mot rotteproblemene, særlig i området.

– Det er særlig i bedene langs vannrenna bak trikkeholdeplassen at det er store ansamlinger av rotter, og de dukker også opp langs hele Grüners gate, skriver de. 

Svaret fikk de raskt, men det ga ingen løsning. 

Bydelen svarte at klagen ikke spesifikt oppga rotteplager i selve parken, som er bydelens ansvarsområde, og saken ble derfor videresendt til Bymiljøetaten og Ruter. 

Uken etter kom Bymiljøetatens svar. De bekreftet at de hadde ansvaret for fortauet og gatene rundt Olaf Ryes plass, men ikke selve parken, hvor de mener at rottene sannsynligvis oppholder seg.

– Vi kan ikke gjøre skadedyrstiltak på et granittdekke på et fortau/holdeplass. Rottene har nok tilholdssted i parken da de graver ganger i jorden, men er ute på tur for å se etter mat, skriver Bymiljøetaten. 

Og dermed ble saken lagt død. 

30 meter fordelt på fire

Med andre ord er det en klar ansvarsfordeling mellom etatene, men utydelighet om hvilke parter som skal gripe inn når klagene kommer. Det kan dermed resultere i en slags “på stedet hvil” i kampen mot rotter. Dette kan eksempelvis sees på Olaf Ryes plass.

Er rotta i parken er den bydel Grünerløkka sitt ansvar, men hvis den beveger seg et par meter over til trikkeholdeplassen eller de omkringliggende gatene er det brått Ruter eller Bymiljøetatens ansvar. Hvis rotten så beveger seg over veien og inn på privat grunn, er det bygårdseierens ansvar.

Det vil si at rotta er under fire ulike eieres ansvar, hvis den går seg en 30 meter lang spasertur fra parken og inn i den private bygården på andre siden av gaten.  

Bildet under er en illustrasjon av Olaf Ryes plass, som viser ansvarsfordelingen innen skadedyrshåndtering.  

Bydel Grünerløkka mener imidlertid at ansvaret fremgår tydelig av forskrift om skadedyrbekjempelse.

– Dette krever at alle instanser, kommunale og private, følger opp disse bestemmelsene med konkrete tiltak. Det mest effektive tiltaket vil alltid være å begrense tilgangen til næring og steder hvor rottene kan oppholde seg, skriver bydelen. 

Femstjerners spa-destinasjon

Mens klager og dokumenter sendes mellom etatene, blir frustrasjonen større hos de som opplever det på nært hold. 

– Det er helt håpløst, men bydelen bryr seg ikke. De åpne søppelkassene er som en rottebuffet, sier eieren av en restaurant ved Olaf Ryes plass.

De så seg derfor nødt til å ta problemene i egne hender. 

– Vi har fått satt ut feller, og det har til nå kostet oss rundt 10 000 kroner. 

Restauranteieren peker også på bedene langs vannrennene som et problemområde, og forklarer at de har merket en tydelig økning av rotter etter at de nye vannrennene kom sommeren 2020.

For mens bedene kan pynte på vannrenna, gir de også rottene en femstjerners spa-destinasjon.  

Restauranteieren mener det er synd at nabobedriftene må lide for hvordan de ulike etatene håndterer, eller ikke håndterer, situasjonen. Visit Løkka peker på at rottene byr på en ubehagelig utfordring, både for publikum generelt og for besøkende på alle uteserveringer. 

– Olaf Ryes plass er det mest besøkte området på løkka, så her bør noe gjøres.  

Bydel Grünerløkka svarer at de ikke har gjort egne observasjoner av rottebol på Olaf Ryes plass som tilsier at bydelen skal iverksette konkrete tiltak her. De har heller ikke fått inn andre henvendelser enn den fra Visit Løkka. 

– Vi er i prosess med å bytte til lukkede avfallsbeholdere i parken og det utføres hyppig renhold. 

Ikke et sjeldent syn for lokale

– Jeg syns det er veldig ekkelt og skittent med rottene, og det er klart at det gjør noe med trivselen.

Det sier Kjersti, som har bodd på Grünerløkka de siste 19 årene. Hun forteller at hun ofte ser rotter ferdes i løkkas gater. 

– Her om dagen gikk jeg ute og brått satt det en stor, tjukk brunrotte rett foran meg på gaten inntil husveggen. Det var veldig ekkelt. 

Kjersti forteller at hun flere ganger har sett rotter pile over gatene om morgenen, og at hun nylig så en rev med en stor rotte i munnen. 

Hvor stort er egentlig problemet?

Det er vanskelig å si. 

Etter forespørsel fra Journalen presenterte Bydel Grünerløkka en oversikt over saker som omhandler rotter i bydelen de siste fem årene. 

Tallene viste at det totalt var registrert 39 publikumshenvendelser i denne perioden. Bydelen la også fram tall fra skadedyrfirmaet Anticimex for de siste fire årene, som viste at det totalt har blitt tatt 127 rotter på Birkelunden og Schous plass. 

–Det er ingen plikt for verken private eller offentlige aktører om å melde om hver gang det utføres skadedyrsbekjempelse. Det utføres kontinuerlig av de ulike bygg- og eiendomseierne, skriver Bydel Gamle Oslo til Journalen.

Når ansvaret er fordelt slik det er, er det vanskelig å få en totaloversikt over fakta som estimert antall rotter, antall publikumshenvendelser, kostnader og antall skadedyrsbekjempende oppdrag som utføres.

– Vi har ingen tall på rottebestander i norske byer. De anslagene som gis er bare gjetting og ikke tall man kan stole på, sa seniorforsker Arne Soleng fra Folkehelseinstituttet i en artikkel fra Forskning.no.

Soleng pekte også på at det, etter hva han kjente til, ikke foregikk noen forskning på rotter i bymiljø i Norge.

Journalen har vært i kontakt med samtlige bydeler i Oslo indre by, bestående av Grünerløkka, St. Hanshaugen, Sagene, Gamle Oslo og Frogner. Flere av bydelene kunne vise til lave tall på publikumshenvendelser, men alle fem hadde lite relevant statistikk å komme med innen de andre, nevnte punktene.

Og mens Oslo fordeler ansvaret mellom bydeler, Bymiljøetaten og private huseiere, har København valgt en annen vei, og det har de gjort i litt over hundre år nå. 

Eiendomsskatten tar knekken på rottene

I København er det nemlig kommunen som sitter på hele ansvaret for å fjerne gnagerne.

Det gir flere fordeler, mener enhetssjef for rottebekjempelsen i København kommune, Kjeld Brøndum-Christensen. 

– Det sikrer at kommunen har en samlet oversikt og kan gjøre innsatser som går på tvers av ulike eierforhold. Kommunen står for størstedelen av kontrollen, og på den måten sørger den også for at arbeidet utføres jevnt, skriver Brøndum-Christensen. 

Oslo indre by har et areal på 27,3 kvadratkilometer, og København indre by har et areal på 25,4 kvadratkilometer.

Men mens bydelene i Oslo fører lite statistikk og rapporterer om få publikumshenvendelser, viser København til at det i snitt opprettes 7000-8000 rotteklager hvert år, basert på publikumshenvendelser.

Innbyggere i København har meldeplikt ved syn av en rotte. Ett tastetrykk på kommunens nettsider er alt som skal til, og derfra tar kommunen over resten

Kostnadene? De dekkes av eiendomsskatten, noe som sikrer at ingen sitter igjen med utgiftene alene. 

På spørsmål om Oslo ville dratt nytte av å føre samme politikk som København, er enhetssjef Brøndum-Christensen tydelig. 

– Ja, det vil jeg si. Da blir det arkivert og systematisert på en helt annen måte. 

Likevel påpeker han at det ikke vil være en enkel løsning å gjennomføre, og at det ville blitt en lang prosess. 

Lovpålagt rottevern

Det er ikke bare sunn fornuft å holde rottene unna. Det er faktisk lovpålagt. I forskrift om skadedyrbekjempelse, står det svart på hvitt at «eier eller bruker av bygning, innretning mv. skal sørge for at det settes i verk nødvendige tiltak for å forebygge og eventuelt oppdage forekomst av skadedyr». 

Arne Nese er teknisk sjef i Rentokil Skadedyrkontroll, og har jobbet i selskapet i snart 40 år. 

– Si du eier en bygård i nærheten av f.eks. Birkelunden, som er et av de stedene hvor det kommer flest klager. Er det grunnlag i seg selv til å iverksette forebygging?

Nese svarer bestemt.

– Absolutt!

Det betyr at du som huseier, for eksempel i en bygård i Oslo, selv har plikt til å gjøre noe hvis det er åpenbar fare for skadedyr. Dette er til tross for at faren hovedsakelig kommer fra de offentlige parkene og liknende, som bydelen eller bymiljøetaten har ansvar for.

Men det stopper ikke der. Kommunen, eller staten, kan også pålegge tiltak. Ifølge § 2-4 har kommunen myndighet til å gi pålegg om både forebygging og bekjempelse dersom tiltakene som er gjort ikke er tilstrekkelige. 

Nese mener kommunen benytter seg av loven for lite, og at det gis for få pålegg om å iverksette tiltak. 

Han har selv ingen konkrete tall, men sier at det hadde vært av stor interesse for saken å spørre kommunen om dette. Journalen har forsøkt å komme i kontakt med Oslo kommune for å få svar på hvor ofte slike pålegg faktisk gis, men har ikke fått svar. 

"Enkle" tiltak

Men løsningen på rotteproblemet trenger ikke være avansert. Nese trekker frem avfallshåndtering og sortering som det viktigste man kan gjøre for å bekjempe rottene.

– Hvis det ikke er mat der, så er det ikke attraktivt for en rotte å være der. Det er også viktig å tette innganger og hull, så ikke rottene kommer seg inn. 

Bydel Grünerløkka mener at ansvaret fremgår tydelig av forskrift om skadedyrbekjempelse.

– Dette krever at alle instanser, kommunale og private, følger opp disse bestemmelsene med konkrete tiltak. Det mest effektive tiltaket vil alltid være å begrense tilgangen til næring og steder hvor rottene kan oppholde seg, skriver Bydelen. 

Nese mener at tiltak som lukkede søppelkasser, hyppigere tømming og et forbud mot å mate fugler i byrom kunne gjort en stor forskjell. 

– Noen av søppelkassene som blir satt ut av det offentlige er jo åpenbart idiotiske løsninger. De funker dårlig, men ser bra ut. Bare det å ha et lokk på søppelkassa ville hjulpet mye mot rotter, sier han.

Nese trekker også frem mating av fugl som et stort problem.  

– Det burde vært kjempebot for å kaste mat på bakken til fugler. Det er ikke fugler som spiser det – det er rotter, sier Nese. 

Truer helsa vår - mer enn bare ekle å se på

Rotter kan være en reell trussel mot folkehelsen. Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) kan brunrotta spre en rekke sykdommer og bakterier, og kontakten med kloakk og søppel gjør dem til effektive smittebærere. 

Diaréfremkallende bakterier, allergener og i sjeldne tilfeller farlige virus kan følge i kjølvannet av rotteaktivitet.

– Rotter sprer absolutt smitte. De er infisert på bena, i munnen, og de bæsjer og tisser overalt hvor de går, så det er et helseproblem, sier Nese.

Rottene kan også forårsake allergiske reaksjoner hos enkelte, og i sjeldne tilfeller er det rapportert om rottebitt på spedbarn.

Materielle skader er heller ikke uvanlig, de gnager på ledninger, isolasjon og bygningsdeler, og kan i verste fall forårsake brann ved kortslutning

Rottekampen er ikke billig

– Rottene bor her i byen, og av og til kommer de til syne der det er mat å hente. De blir først et problem når de infesterer bygg eller det blir overdrevent mange av dem, skriver Bydel Sagene til Journalen.

Etter grundig forskning og undersøkelser kan det konkluderes med at antall rotter i Oslo har økt de siste årene, i følge skadedyrsfirmaet Skadedyrkontroll.

Men det er ikke bare-bare å iverksette skadedyrstiltak over alt, for rottekampen er ikke billig. I 2024 tilleggsbestilte Bymiljøetaten ekstra oppfølging av bedene i Spikersuppa på Nasjonaltheateret. 

Dette kostet 182. 000 kroner. 

Oppfølgingen gikk blant annet ut på at et skadedyrsfirma skulle sjekke innom 24 ganger i løpet av sommermånedene og teste en ny type kontaktskum i rottehullene. 

– Inntrykket vi sitter igjen med er at dette hadde en god effekt i perioden det pågikk, men at det er vanskeligere å måle den langsiktige effekten. Vi har også byttet til lukkede avfallsbeholdere, som vi tror kan ha en positiv effekt i dette området, skriver Bymiljøetaten. 

I budsjettet for skadedyrsenheten i København, har det siden 2015 i gjennomsnitt blitt brukt omtrent 22 millioner kroner i året på skadedyrshåndtering.

Så lenge ansvaret er fordelt slik det er i Norge, er det vanskelig å få et helhetlig bilde av situasjonen på grunn av manglende meldeplikt og rapportering. Det er komplisert å få tilgang til fakta som estimert antall rotter, antall publikumshenvendelser, totale kostnader og antall skadedyrsbekjempende oppdrag som utføres.

– Det anbefales at det settes i gang mer systematisk overvåkning av rottepopulasjonen i Oslo for å bedre forstå omfanget av problemet, skriver skadedyrsfirmaet Skadedyrskontroll.