MDG snur – åpner for kjernekraft

På forrige ukes landsmøte vedtok Miljøpartiet De Grønne (MDG) å åpne for utredning og etablering av kjernekraft i Norge. Holdningsendringen i partiet skjer samtidig som stadig flere i befolkningen stiller seg positive til energikilden.

MDG ser nå på kjernekraft som en akseptabel energikilde. Bildet er fra partiets landsmøte i 2016.

Med vedtaket fra landsmøtet 8. mai er MDG foreløpig det partiet som er sist ute med å stille seg positiv til å utrede utbyggingen av kjernekraft i Norge.

De er ikke de eneste som har snudd om energikilden i det siste. I mars åpnet også Høyre for å legge til rette for utbyggingen av atomkraft, og i fjor var det rekordmange i befolkningen som var for kjernekraft i Norge.

Jonas Ali Ghanizadeh er førstekandidat for MDG i Sør-Trøndelag, og er blant de i partiet som har kjempet for vedtaket. Han sier han forstår hvorfor kjernekraft er i vinden:

– Man ser at alle deler av samfunnet må kutte utslipp for å nå klimamålene, og da er det vanskelig å komme unna kjernekraft som alternativ, for det gir mye strøm på lite plass.

Jonas Ali Ghanizadeh tror på at kjernekraft i kombinasjon med andre energikilder kan hjelpe Norge med å bli et nullutslippssamfunn. Foto: Miljøpartiet De Grønne.

Ghanizadeh forteller at det var den argumentasjonen som gjorde at partiet vedtok å åpne for kjernekraft, i tillegg til at de ser til at Sverige og Finland har klart å bygge ut kjernekraft på en trygg måte.

– Det var et ganske stort flertall for, med en overvekt på 30 stemmer for kjernekraft av 200 stemmeavleggere, sier Ghanizadeh.

– Skal ikke forsinke den grønne omstillingen

Klimakrisen ser ikke ut til å avta, og som NRK nylig rapporterte, så tror stadig færre forskere på at verden kan nå 1,5-gradersmålet fra Paris-avtalen fra 2015.

Samtidig tester man stadig nye løsninger for å løse klimautfordringene, og Miljødirektoratet peker selv på at karbonfangst er det viktigste klimatiltaket i Norge.

Ghanizadeh sier at MDG mener kjernekraft ikke skal bli brukt som en hvilepute i møte med klimautfordringene:

– Vi merker at andre partier nesten sier “vi gjør bare det her, så slipper vi å gjøre andre tiltak, så kommer teknologien for grønn omstilling på plass etter hvert”, og dermed gjør de kjernekraft til en hvilepute for velgerne sine.

Han understreker poenget sitt videre:

– Kjernekraft skal ikke forsinke den grønne omstillingen. Dette er i tillegg til, ikke i stedet for.

Det får han ros for av Kjersti Album fra Naturvernforbundet. Hun er likevel avventende til optimismen til teknologien:

– Jeg tviler nok litt på realismen i norsk kjernekraft på kort sikt. Jeg tror det blir dyrt dersom du skal ta det på alvor, med tanke på avfallshåndtering fra kjernekraftreaktorene.

Kjersti Album fra Miljøvernforbundet er avventende til å omfavne kjernekraft som løsningen på klimakrisen.

Album jobber med atomkraftopprydding i Norge og i utlandet. Hun kaller MDGs vedtak for edruelig og gir partiet skryt for at de har inkludert en plan i vedtaket for avfallshåndtering fra atomreaktorene.

– Det er avfallet som kommer fra en atomreaktor, som er en av hovedgrunnene til å være skeptisk til kjernekraft, sier Album. 

Utredningen pågår allerede

Album legger til at når MDG nå åpner for en utredning av kjernekraft i Norge, så pågår det allerede en utredning på bestilling fra Energidepartementet. I 2024 satte de sammen kjernekraftutvalget, som utreder muligheten for kjernekraft i Norge. Rapporten deres skal leveres i 2026.

– Natuvernforbundet har kommet med flere innspill til dette utvalget, blant annet at man må ta håndteringen av atomanfallet på alvor, sier Album.

Norge har en fortid med kjernekraft, og har tidligere hatt fire aktive atomreaktorer til forskningsbruk. Da disse ble skrudd av, var det ingen god plan for avfallshåndteringen.

– Man har håndtert det veldig dårlig. Det brukte brenselet står i dag i lagre som ikke i det hele tatt er etter dagens standard. Dette er ingen hemmelighet, og de fleste organisasjoner som har med dette å gjøre, er enige om at håndteringen av avfallet må bedres, sier Album.

Den ikoniske "Atomkraft - Nej tak"-logoen fra 70-tallet. Logoen ble laget noen få år etter at Norges forskningsreaktorer ble slått av på slutten av 60-tallet.

Kapasiteten og teknologien for norsk kjernekraft er ikke på plass per dags dato, men Ghanizadeh er optimistisk til utviklingen av industrien:

– Det er masse masse smarte folk i Norge, men problemet er at mange av dem er bundet opp i i en av de mest skadelige næringene som finnes. Ved å åpne for kjernekraft kan du frigjøre disse hodene fra olje- og gassindustrien og ta dem inn i den utslippsfrie industrien.