Nav Oslo kjøpte jobbhjelp for 241 millioner: – Negativ effekt
Et av hjelpetilbudene til personer som står utenfor arbeidslivet, er arbeidsforberedende trening (AFT). Arbeidssøker Cecilie er glad for tilbudet, men forskere mener ordningen har negativ effekt
Nav-brukeren «Cecilie» har en dyp rynke mellom brynene. På skjermen foran henne, lyser det jobbannonser fra Finn.no.
Cecilie klikker på jobbannonsene mens hun har dødtid i skranken, der hun prøver seg som resepsjonist to ganger i uken. Resepsjonistjobben er et midlertidig hjelpetilbud fra Nav. Der får barnemoren i 30-årene øve seg på å jobbe igjen.
– Det føles litt rart å være i denne livssituasjonen. Å være i Nav, sier hun. Samtidig setter Cecilie pris på Navs hjelp for å komme seg ut i jobb.
Hennes ekte navn er egentlig ikke «Cecilie». Hun er anonym fordi hun vil unngå at arbeidsgivere leser om situasjonen hennes, og lar være å ansette henne.
Cecilies mål er å få en rolig ni-til-fire-jobb. Noe helt annet enn hennes tidligere drømmejobb, som brente henne ut. Hun endte opp sykemeldt og i Navs hender. Nå søker hun på nye jobber, men det er vanskelig å få jobbtilbud.
Ifølge NAV-loven, skal Nav hjelpe jobbsøkere, som Cecilie, ut i arbeid.
Men det er ikke sikkert at all hjelpen har ønsket effekt, i følge forskere.
Journalen har fått innsyn i utbetalinger fra Nav Oslo til bedrifter som hjelper folk ut i arbeid. Og avdekket at 241 millioner kroner ble brukt på en hjelpetjeneste som blir kritisert av forskere.
Flere peker på problemer i kriker og kroker av Nav.
Sårbare får tvilsom hjelp, anslår granskere
Nav-brukere kan gå på ulike arbeidsmarkedstiltak. Det er hjelpetilbud som skal få arbeidsledige ut i jobb.
Forskere fra Frich-senteret har undersøkt hvor gode disse hjelpetilbudene egentlig er, på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Også Oslo Economics bidro.
Resultatet viser at de fleste tilbudene hjelper folk ut i jobb, og gir god gevinst for samfunnet.
Men et tiltak har negativ effekt, mener forskere.
Tiltaket heter Arbeidsforberedende trening (AFT). Og menneskene som får AFT, er Navs mest sårbare, ifølge avdelingsleder Martin Høverstad i Nav Oslo.
– De kan for eksempel ha nedsatt arbeidsevne, helseutfordringer eller språkutfordringer, sier Høverstad.
AFT skal hjelpe dem å bli klare for arbeidslivet. For eksempel gjennom gi arbeidserfaring med ekstra tilrettelegging.
Forskere fra Oslo Economics og Frichsenteret mener at AFT i snitt påvirker jobbtilknytningen negativt og ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Likevel brukte Nav Oslo nesten en kvart milliard kroner på AFT i fjor. Det viser dokumenter som Journalen har fått innsyn i.
Kritisk til ordning
I fjor brukte Nav Oslo 675 millioner kroner på tjenester fra såkalte tiltaksarrangører, viser innsynsdokumentene. Tiltaksarrangører er bedrifter som skal hjelpe folk ut i jobb.
Bedriftene fikk altså over halvparten av pengene fra Nav Oslo sitt tiltaksbudsjett.
Arbeidsforskeren Øystein Spjelkavik fra OsloMet - storbyuniversitetet mener at disse bedriftene får mye penger, men burde gi bedre hjelp til sårbare mennesker.
Han kritiserer Nav og slike bedrifter på et nasjonalt nivå. Forskeren starter med å tegne opp mennesker på en tavle.
Han kaller disse menneskene for «utenforskapet». De er ikke vanlige arbeidsledige: De har ekstra utfordringer. For eksempel nedsatt evne til å jobbe.
– De lever jo ganske dårlige liv, mener forskeren.
– Det er ikke sånn at dette er en haug med supertalentfulle og supermotiverte folk og bare de får seg en jobb så går alt kjempebra. Stort sett er det ganske vanskelig.
Spjelkavik mener at Nav og tiltaksarrangørene burde gi arbeidsgiverne god kunnskap om hver enkelt Nav-bruker, for å kunne holde dem lenger i arbeid.
Og at Nav burde fulgt opp tiltaksarrangørene mer.
– De tjener mye penger, men det skjer lite i arbeidsinkluderingen.
– I Nav-loven står det at Nav skal veilede arbeidsgivere, for å hindre utstøting fra arbeidslivet. Synes du at Nav og tiltaksarrangører gir god nok kunnskap til arbeidsgiverne?
– Jeg opplever at Nav og tiltaksarrangørene jobber for at arbeidsgiverne skal få god kunnskap om hva den enkelte trenger, svarer Martin Høverstad, Nav Oslo sin avdelingsleder for tiltak.
Han legger til at Nav jobber for å samarbeide med arbeidsgivere som er både inkluderende, trygge og passende for den enkelte Nav-brukeren.
– Nav skal ivareta vanskeligstiltes behov og bekjempe fattigdom gjennom arbeid og deltakelse. Synes du Nav lykkes nok med dette i dag?
– Jeg opplever at vi er på vei i riktig retning, sier Høverstad.
Han viser til at Nav har mange forskjellige hjelpetilbud. Han viser også til to nye verktøy for at Nav-brukere skal bli fulgt opp bedre, som han kaller for Arbeidsindikatoren og metoden Hybridmodellen.
– Er de hundrevis av millionene på AFT og tiltaksarrangører god pengebruk av Nav Oslo?
– AFT er et viktig og riktig tiltak for mange av Nav Oslos brukere, og mange er i målgruppen for AFT, svarer Høverstad.
Han sier også at Nav Oslo er opptatt av å samarbeide godt med tiltaksarrangører og arbeidsgivere, for å skape stabil tilknytning til arbeidslivet for den enkelte.
Men det er vanskelig å måle stabilitet i arbeidslivet, ifølge ham. Det nye verktøyet «Arbeidsindikatoren» vil gi Nav verdifull innsikt i hva som hjelper folk inn i arbeidslivet og virker, legger han til.
Glad for tilbudet
Cecilie er en av de heldige fra gruppen "utenforskapet". Hun har takket ja til tilbudet AFT, og hun er i motsetning til forskerne fornøyd med arbeidsforberedende trening.
– Navs system er fantastisk, fordi det muliggjør å være sykemeldt, samtidig som hun får nok inntekt til familien og blir klar for en ny karriere, sier Cecilie.
I den stille resepsjonskranken, føler Cecilie mestring mens hun øver seg på å komme ut i ordinært arbeid. En besøkende kommer inn i resepsjonen.
– Hei, hei, good morning! Do you want coffee, spør Cecilie og smiler, mens hun peker mot kaffekannen. Den besøkende avslår tilbudet og venter på avtalen sin. Cecilie er fornøyd der hun sitter i skranken.
Men hun opplever ikke alt i Nav som perfekt. Hun kan føle at hun faller litt mellom to stoler.
– At Nav kanskje er rettet mer mot de som er ufør, eller mot de som aldri har kommet seg ut i arbeidslivet, utdyper hun.
Cecilie er ingen av delene.
«Cecilie» føler også at hun har vært veldig på hugget overfor Nav. Men hun tror at de som ikke har evnen til å være like frempå som henne, kan bli litt glemt bort i Navs system, der Nav har mange mennesker å tenke på.
Nav Oslos avdelingsleder Martin Høverstad er glad for at Cecilie har fått god hjelp fra Nav. Nav brenner for å hjelpe folk som Cecilie, sier han. Han forsikrer om at alle som oppsøker Nav skal få hjelp, og at de prioriterer å følge opp de som trenger det mest, tettest. Men selv om Nav tilstreber et godt samarbeid med enkeltbrukere, lykkes de ikke alltid helt med det, er Høverstad åpen om.
Høyt arbeidspress
I et kontor i Oslo sentrum sitter Torgeir Homme, leder i fagforeningen Norsk Tjenestemannslag (NTL), med to kopper kaffe foran seg.
Homme er tillitsvalgt for Navs medlemmer i NTL.
Han peker på en utfordring i Nav-systemet:
– Mange brukere, men for få ansatte, sier han.
– Hvis en har 200 brukere, kan man ikke følge opp alle, sier Homme.
Noen steder i Oslo har ansatte hatt opp mot 300 brukere hver, som de har ansvar for, ifølge Homme.
– Det er veldig samvittighetsfulle folk som jobber i NAV, jeg vet at de kjenner på det når de ikke føler at de rekker rundt og kan gi oppfølgingen de føler de bør, sier han.
Medlemmer fortalte Homme om et stort press i fjor. Noen sa at de jobbet mye ekstra.
– Gjerne også gratis dessverre, legger han til.
For trykket på de ansatte økte i fjor, da mange ukrainske flyktninger ble klare for å jobbe samtidig. Presset økte også fordi regjeringen ville satse mer på Nav-hjelp til ungdommer, forteller Homme.
– Det vil bli litt styrking av NAV-kontorene i 2025-budsjettet. Men det er langt unna at vi kan ha nok folk til å gi den tette oppfølgingen som vi egentlig bør, sier Homme.
Nav Oslo har lest Hommes uttalselser og sier at det nok kan stemme at noen ansatte har ansvar for 300 brukere, men at det sannsynligvis er et unntak. Det varierer hvor mange brukere hver ansatt har ansvar for, påpeker han.
Om høyt arbeidspress svarer Høverstad:
– Det har jeg stor forståelse for.
Han har selv jobbet på tre NAV-kontorer, og forteller om høye forventninger og mange å hjelpe. Samtidig beskriver han det som en givende jobb å ha, fordi man hjelper folk til et godt og selvstendig liv.
Nav-hyret bedrift: vil hjelpe mer, men får ikke
I fjor betalte Nav Oslo over 48 millioner kroner til tiltaksarrangøren "Oslo Kollega Karriere", for at de skulle drive med AFT. Tilbudet som forskere kritiserer.
Men tiltaksarrangøren ser et problem med reglene for dette hjelpetilbudet, eller arbeidsmarkedstiltaket, som det heter på Nav-språk.
Når en deltaker først får jobb, selv i små stillinger som tilkallingsvakter, må Oslo Kollega avslutte tiltaket.
– Det hindrer ytterligere hjelp, selv om mange deltakere trenger det for å beholde jobben, sier lederne i Oslo Kollega Karriere.
– Så fort de er i jobb, sier reglene i dette tiltaket at vi må avslutte kontakten, sier enhetsleder Lene Maier for AFT i Oslo Kollega Karriere.
– Jeg skulle ønske vi fikk muligheten til å følge dem opp over tid. Fordi det er så viktig at folk står i jobben.
Mangelen på oppfølging fører til at deltakere kan havne tilbake i NAV-systemet, mener lederne i Oslo Kollega Karriere.
De kjenner igjen noen gjengangere som havner tilbake i systemet, men kan ikke kartlegge det systematisk på grunn av personvernlovgivningen.
Kritisk til suksessfaktor
Torgeir Homme i Navs fagforening NTL, er kritisk til hvordan NAV måler suksess. Nav måler suksessen basert på blant annet andelen personer som kommer ut i jobb, etter å ha fått hjelp av tiltaksarrangører.
– Det er kanskje litt for mye fokus på å bare få noen ut i jobb. Men for lite fokus på tanken om at jobben skal vare, sier han.
– Er det et problem at folk ofte får korte jobber?
– Absolutt. Det er noe vi har vært oppmerksomme på lenge, svarer Homme.
Han sier at tiltaksarrangørene får gode resultater ved å hjelpe folk ut i arbeid, men at det ikke nødvendigvis betyr at folk blir i jobben over tid.
Nav Oslos Høverstad bekrefter at de har et mål om at folk skal videre til jobb eller utdanning. Men at de også legger vekt på andre ting.
– Hvis en tiltaksarrangør ikke leverer 50 prosent ville jeg spurt om hvordan kvaliteten er, og om det er faste ansettelser. Det er viktigere enn selve tallet.
Høverstad sier at alle tiltaksarrangører følges opp på kvalitet.
Cecilie om livet etter Nav-hjelpen
Ansatte fra ulike kontorer samler seg rundt Cecilie ved resepsjonskranken, som er et naturlig samlingspunkt. Bak benken står Cecilie og småprater med folk.
Der trives hun, men hun vet lite om fremtiden etter Nav. Kommer hun til å ende opp med en jobb, eller med nye studier? Det er slitsomt at hun ikke vet det enda.
Enten hun får seg jobb eller studerer, vet hun at hun ikke kommer til å ha det samme støtteapparatet rundt seg fra Nav og tiltaksarrangører.
Hun gruer seg til å måtte skrive jobbsøknader uten hjelpen deres.
– Jeg føler at for hver søknad jeg skriver så er det en eksamensoppgave. Den må være helt perfekt, så jeg bruker lang tid, sier hun.
– Min veileder her hos tiltaksarrangøren har vært utrolig viktig når jeg har søkt på jobber.
Og hun føler seg trygg på at arbeidslivet vil gå fint, når hun først ender med en jobb.
Nav og tiltaksarrangøren har betydd mye for Cecilie.
– Det er jo kjempeviktig at man ikke står alene.
– Jeg har liksom alltid sett for meg «nei, jeg må inn i Nav og det er stress og kjipt og noe man ikke vil». Men det er jo faktisk et system som er til for å hjelpe deg.