Pensjonister kan miste viktig inntekt
Johanna (77) fikk bostøtten redusert da pensjonen økte i fjor. "Blodig urettferdig", mener Pensjonistforbundet.
Kjøleskapet er tomt og Johanna er sulten. Hun tar på seg sko og henter vesken sin som er full av dokumenter. Idet hun går ut av huset, er hun i ferd med å snu. Tenk om noen ser henne?
Den fire minutters lange gåturen føles som timer. Endelig er hun fremme og banker på døra. En mann åpner med et vennlig blikk.
– Hei! Velkommen, og kom inn! sier mannen i døråpningen.
– Jeg bare lurte på om jeg kan få litt mat, sier Johanna med spinkel stemme.
Johanna kikker ned i veska for å finne papirene som beviser hvor lite penger hun har.
– Nei, nei, nei. Hvis folk kommer til Fattighuset, er det fordi de er fattige. Punktum, sier mannen og rekker henne to fulle poser med matvarer.
Det er 16 år siden Johanna for første gang oppsøkte Fattighuset. Siden har hun vært styreleder i organisasjonen og engasjert seg i partiet Rødt.
Hun husker fortsatt godt følelsen hun hadde da hun gikk hjemover med handleposene:
– Jeg kjente på en slags lykkefølelse. Samtidig kjente jeg på at jeg hadde fått noe jeg ikke hadde bidratt til, forteller hun nå.
Journalen bruker ikke Johannas etternavn på grunn av hennes ønske om personvern.
- Hentet inn tall fra Husbanken om søknader om statlig bostøtte i perioden 2010-2024 og analysert utviklingen.
- Kartlagt hvor mange i ulike aldersgrupper som søker om bostøtte og analysert forskjellene.
- Søkt innsyn i vedtak og klager på statlig bostøtte i Oslo kommune for 2024.
- Undersøkt hvilke aldersgrupper som oftest får avslag og hvem som oftest klager.
- Gjennomført grundige intervjuer med Husbanken, Velferdsetaten, politikere og Johanna, som er tidligere minstepensjonist og nå mottaker av bostøtte.
– Vondt å sitte med lite penger
Johanna har aldri hatt mye å leve av. Hun har gått fra den ene lavtlønnede deltidsjobben til den andre mens hun har vært eneforsørger for datteren sin. Etter hvert satte sykdom en stopper for arbeidslivet, og som 54-åring ble hun ufør.
– Det er vondt å sitte med så lite penger til overs at man ikke har råd til julegaver eller å ta med barnebarna på kino, sier Johanna.
I fjor forhandlet Sosialistisk Venstreparti (SV) frem en økning på 6000 kroner årlig for minstepensjonistene.
Og nylig kom enda et løft:
Etter årets trygdeoppgjør steg pensjonen med 3,71 prosent fra i fjor. For enslige minstepensjonister ender årspensjonen dermed på 279 933 kroner.
- I Norge har alle rett på en viss pensjonsytelse uansett hvor lite man har tjent.
- Dette kalles minstepensjon og er en slags økonomisk gulvflate staten har lagt for å sikre at ingen eldre faller helt gjennom.
- På det årlige trygdeoppgjøret avgjøres ytelsene for dem som mottar penger fra NAV, blant annet pensjonister og minstepensjonister.
Kilde: Store norske leksikon
De siste årenes pensjonsøkninger har ført til at det har blitt færre minstepensjonister. Fra 2023 til 2024 ble Johanna og 12 000 andre løftet opp til et høyere pensjonsnivå, og de falt dermed ut av kategorien, viser tall fra NAV.
– Like fattig etter økt pensjon
Økningen i minstepensjon for enslige fra 2023 til 2024 var på 7094 kroner, men for mange eldre som Johanna betyr ikke dette nødvendigvis mer penger å leve av.
Selv om Johanna ikke er minstepensjonist lenger, sier hun at hun verken har råd til å ha sparekonto eller innboforsikring. Hun mistet nemlig viktige inntekter – blant annet en stor del av sin statlige bostøtte og hele den kommunale Oslobostøtta.
- Bostøtte er økonomisk støtte som man kan få hvis man har lav inntekt og høye boutgifter. Det finnes både statlig og kommunal bostøtte. Både leietakere på det private markedet og de som leier kommunalt kan ha rett på bostøtte.
- Det er Husbanken som har ansvar for den statlige bostøtten. Husbanken sitt samfunnsoppdrag er å hjelpe folk med å beholde boligen sin og skaffe seg bolig. De hjelper til gjennom ulike støtteordninger som lån, tilskudd og bostøtte.
- Den kommunale bostøtten behandles og utbetales av kommunene og gjelder kun for leietakere i kommunale boliger. I Oslo finnes det to kommunale ordninger: Oslobostøtta, som gir et fast fradrag på 11 prosent av husleien, og en behovsprøvd bostøtte.
Kilde: Husbanken, Oslo kommune
– Konklusjonen blir at jeg egentlig er like fattig, sier hun.
– Når minstepensjonen øker, reduseres bostøtten for mange. Noen faller helt ut av ordningen, skriver Dyre Røseth, seniorrådgiver i Pensjonistforbundet, i en e-post til Journalen.
Ifølge regjeringen er dette en direkte konsekvens av hvordan bostøtteordningen er bygget opp:
– Bostøtten er behovsprøvd og skal være rettet mot dem med lavest inntekt og høyest boutgifter, forklarer Martin Østtveit-Moe, som er statssekretær ved Kommunal- og distriktsdepartementet (Ap) i en e-post til Journalen.
Han legger til at pensjonen øker for å tilpasse seg både lønnsvekst og prisvekst, mens vilkårene for bostøtte kun justeres etter prisvekst. Når pensjonen øker mer enn prisene stiger, resulterer dette i at bostøtten reduseres.
Østtveit-Moe påpeker at mange pensjonister derfor opplever at økonomien står stille, til tross for økt pensjon.
– Blodig urettferdig
Det er færre eldre som mottar statlig bostøtte i dag enn tidligere. Tall fra Husbanken viser at utbetalingene av statlig bostøtte til eldre er mer enn halvert siden 2010.
Økningen skyldes ikke at det har blitt flere som mottar kommunal bostøtte, ifølge Anders Bohlin Borgersen, prosjektleder for utredninger og analyse innen boligstøtte i Velferdsetaten.
– Det skyldes antagelig en kombinasjon av manglende regulering av den statlige bostøtten og bedre økonomi blant eldre, sier Borgersen.
Ifølge Pensjonistforbundet er nedgangen et tegn på at bostøtteordningen er i utakt med utviklingen i husleie og pensjon.
– Det er blodig urettferdig. Når de enslige minstepensjonistene endelig får noen hundrelapper ekstra, kuttes bostøtten. Staten gir med én hånd og tar med den andre, sier Dyre Røseth fra Pensjonistforbundet.
Journalen har fått innsyn i Husbankens bostøttestatistikk for Oslo kommune i 2024. Grafen under viser antall vedtak om bostøtte fordelt på aldersgrupper. Dette er ikke en oversikt over antall søknader, men statistikken kan likevel si noe om forskjeller i aldersgrupper.
Vil beskytte retten til bostøtte
Pensjonistforbundet krever at inntektsgrensen for bostøtte justeres opp hver gang pensjonen øker. Uten dette vil ikke minstepensjonistene oppleve en reell lønnsvekst, mener forbundet.
Stortinget har tidligere gått inn for en slik beskyttelse av bostøtten.
– Men slike vedtak gjelder bare for det enkelte budsjettåret. Det er ingen garanti for at skjermingen videreføres, fordi statsbudsjettet vedtas fra år til år, sier Røseth.
Statssekretær Martin Østtveit-Moe (Ap) skriver i en e-post til Journalen at Stortinget ikke har bedt regjeringen om slike grep for 2025.
– De satte heller ikke av ekstra penger. Det blir derfor ikke gjort noen endringer i bostøtten i 2025.
– Skriker for dem som ikke tør
Det finnes ingen fullstendig oversikt over hvor mange eldre som har rett på statlig bostøtte. Husbanken har kun tall på de som allerede har søkt.
Journalen har fått innsyn i en undersøkelse utført av Husbanken i 2023. Denne viser at det kan være mange eldre som har rett på bostøtte, men som ikke har søkt. Hele 90 prosent av kommunene som deltok i undersøkelsen peker på at dette er et problem.
Flere kommuner beskriver at mange eldre ikke vil «legge samfunnet til last» og at noen har en generell skepsis til offentlig hjelp, viser undersøkelsen videre.
For Johanna var det et stort steg å søke om bostøtte. Selv om det opplevdes som et nederlag å be om hjelp, skjønte hun at dette var noe hun hadde rett på etter å ha lest i sosialtjenesteloven.
Hun fikk avslag på søknaden sin, men bestemte seg for å klage. Som resultat fikk hun innvilget bostøtte, og i ettertid har hun hjulpet flere i hennes situasjon med å både søke og klage.
– Jeg er en sånn person som ikke gir meg. Jeg skriker høyt – ikke bare for meg selv, men også for dem som ikke tør. Det er litt viktig at det finnes sånne folk som meg, sier hun.
Eldre klager mindre enn andre
Johanna tror mange eldre synes det er skummelt å klage hvis de får avslag på søknaden sin. Hun tror det dreier seg om skam.
– Jeg tror det handler om tiden vi vokste opp i. Det var ikke vanlig å be om hjelp. Vi går ikke og tigger, sier hun.
Husbankens tall for Oslo i 2024, som Journalen har fått innsyn i, støtter inntrykket hennes:
Selv om klageprosenten er lav i alle aldersgrupper, er forskjellen tydelig. Søkerne i alderen 18-30 år klagde mer enn dobbelt så mye som søkerne i alderen 81-90 år.
Eldre er den gruppen som klager minst på avslag om statlig bostøtte.
– En mulig forklaring er at livssituasjonen til eldre er mer stabil. Derfor skjer færre feil i søknadene deres, sier Husbankens fagdirektør Kjell Magne Fossheim.
Samtidig peker han på at yngre ofte har mer uforutsigbare livssituasjoner med studier, flytting og midlertidige ytelser. Dette øker behovet for å klage.
– Skummelt med teknologi
En annen grunn til at mange eldre lar være å søke og klage, kan være at informasjonen tilgjengelig på internett er vanskelig for dem å finne, viser Husbankens rapport fra 2023.
Informasjon om bostøtte er ofte begrenset til kommunens nettsider, og kommunene oppfordrer til å sende søknader elektronisk, ifølge rapporten.
– Kommunene må bli mer aktive i å informere, oppsøke og hjelpe eldre med å søke og klage, sier Røseth fra Pensjonistforbundet.
Johanna tror at digitale systemer er en stor terskel for eldre å komme seg over.
– Mange på min alder kjenner ikke det digitale samfunnet. Det er skummelt. Vi vil heller forholde oss til mennesker, sier Johanna.
Kjell Magne Fossheim sier at Husbanken bidrar med informasjonsmateriell i ulike formater og anbefaler kommunene å informere bredt. Det er imidlertid kommunene som har ansvar for å informere innbyggerne om ordningen.
– Vi oppfordrer eldre til å statlig bostøtte og det er mulig å søke på papir, sier Anders Bohlin Borgersen fra Velferdsetaten.
– Det vil alltid komme nye fattigfolk
Johanna tenker tilbake på den gangen hun stod utenfor Fattighuset for første gang. Skammen hennes hadde gjort veien dit uendelig tung.
– Jeg løy innmari mye en lang periode. Løy for familie, løy for venner. Jeg ble altså så sliten av det. Til slutt måtte jeg bare innrømme for meg selv at jeg var fattig, sier hun.
I dag har hun litt bedre råd, men engasjementet har ikke blitt noe mindre. Hun hjelper andre med å søke støtte og med å forstå at de har rett på hjelp.
Hun mener det ikke holder å hjelpe ett og ett menneske, men at det må politisk endring til.
– Det er viktig, både for oss som fortsatt lever og for dem som kommer etter oss. For det kommer hele tiden nye fattigfolk, sier hun.