Studenter slipper å jobbe: Får millionstøtte fra staten

Kristian Martinsen drar frem adgangskortet og åpner opp døren til det store studioet. 

– Her er jeg nesten hele tiden. Det er her 90 prosent av undervisningen foregår. 

Han går andreåret på en bachelor i dokumentar- og TV-produksjon ved Universitetet i Innlandet.  

Første året av studiet fikk han tilleggsstipend på grunn av dysleksi. Men i år har han valgt det bort, for å skaffe seg arbeidserfaring. Som mottaker av stipendet er det ikke lov med en betalt jobb. 

– Jeg jobber ikke så mye, men det er fint å kunne ta på seg relevante oppdrag, sier Martinsen. 

Han beskriver studiet som krevende og praktisk, men forteller at det er studiehverdagen – ikke nødvendigvis diagnosen – som gjør det vanskelig å jobbe. 

– Hadde jeg studert noe annet, som juss eller journalistikk, ville jeg nok vært mer avhengig av stipendet. 

Tilleggsstipendet gir studenter med nedsatt funksjonsevne, som ikke kan jobbe ved siden av studiene, 50 292 kroner ekstra årlig. Dette tilsvarer 4 572 kroner i måneden. 

Antallet studenter som mottar tilleggsstipend har skutt i været de siste ti årene, fra 3 450 i 2015/16 til 15 106 studenter i 2024/25. Det er mer enn en firedobling.

Manglende retningslinjer 

Ståle Onsgård Sagabråten, fastlege og leder av fagstyret i Legeforeningen, mener det er et problem at Lånekassens ordning mangler tydelige retningslinjer.  

– Det er ingen veiledning i det hele tatt. Da tenker man fort at det kan bli urettferdig. Kanskje noen får stipendet for en mild tilstand, mens andre ikke får det.  

For å få godkjent tilleggsstipend trenger studenten signatur fra en lege eller annen kvalifisert fagperson. Denne personen svarer ja eller nei på tre spørsmål. 

I søknadsskjemaet står det også at en lege/fagperson må gjøre en egen vurdering av hvordan den nedsatte funksjonsevnen påvirker studiesituasjonen i dette studieåret.

Sagabråten sammenligner tilleggsstipend med andre offentlige ordninger der det finnes mer detaljerte vurderingskriterier:  

– Når det gjelder førerkort, er det lagd tydelige kriterier for hva som gjelder. Har du hatt et hjerteinfarkt, kan du ikke kjøre bil på fire uker. Ved tilleggsstipend finnes det ingen slik veiledning. 

Antall mottakere av tilleggsstipend har økt hvert eneste år siden 2015, og utbetalingene har fulgt samme utvikling. For ti år siden delte Lånekassen ut 95 millioner kroner i tilleggsstipend. Per 2024 var summen nesten seks ganger høyere: 569,5 millioner kroner. 

Dersom veksten fortsetter som nå, viser prognoser at ordningen kan koste staten nesten 2 milliarder kroner i året innen 2035. Da vil mer enn 29 000 studenter motta stipendet. 

Staten betaler - uansett  

– Alle studenter som vurderes til rett på stipendet skal få det, uavhengig av antall mottakere og kostnad over statsbudsjettet, opplyser Kunnskapsdepartementet.

Det er fordi dette er en rettighetsbasert ordning. Det betyr at alle som oppfyller kriteriene har rett til å motta tjenesten. 

Altså finnes det ikke noe tak for hvor mye penger som skal gå til arbeidsuføre studenter.

– Formålet med tilleggsstipendet er å legge til rette for at alle – også personer med lav eller ingen arbeidsevne ved siden av studiene – skal kunne ta høyere utdanning. 

Det sier Sigrun Aasland (Ap), forsknings- og høyere utdanningsminister. 

Aasland sier at den betydelige økningen i antall mottakere av tilleggsstipendet er noe de må se nærmere på. 

– Noe skyldes utvilsomt at ordningen er blitt mer kjent de siste årene, at antallet studenter har økt, og at det er gjort noen mindre justeringer i hvem som kan få stipendet, sier hun.  

Antar økningen fortsetter 

Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen, sier seg enig i årsakene til økningen. Hun legger til at også flere enn før kan ha helsetilstander som hindrer dem i å jobbe ved siden av studiene. 

De siste årene har det blant annet vært en drastisk økning av psykiske diagnoser og av ADHD-diagnoser.

– Vi antar at antall søknader kan fortsette å øke, men har ingen tallfesting av dette, sier hun. 

Bjerke understreker at Lånekassen er avhengig av en tredjepart, som regel en lege, som vurderer om studenten har rett på stipendet.  

I tillegg må studenten selv skrive under på en egenerklæring om at vedkommende, på grunn av den nedsatte funksjonsevnen, ikke er i stand til å ha noen form for skattepliktig inntekt ved siden av studiene i perioden. 

– Hvis en student som er i stand til å ha arbeid ved siden av studiene, likevel søker om tilleggsstipend, har vedkommende gitt uriktige opplysninger i søknadsskjemaet.

Hun legger til at alle søkere har et selvstendig ansvar for å gi korrekte opplysninger. Lånekassen har også egne tiltak for å unngå utnyttelse av stipendet.

– Tidligere stikkprøver har vist at det forekommer at mottakere har hatt inntekt ved siden av. I tilfeller hvor slikt blir avdekket, blir stipendet omgjort til lån, sier Bjerke.  

Nå forbereder Lånekassen en mer systematisk kontroll av kravet om at mottakere ikke har jobb ved siden av studiene.  

Ubehagelig for fastlegene

Som Lånekassen opplyser, er de avhengig av at en tredjepart tar avgjørelsen om hvorvidt studenten kan jobbe ved siden av studiet.  

Ståle Onsgård Sagabråten mener det er problematisk at fastleger får et så stort ansvar – uten tydeligere veiledning. 

– Det er vanskelig når du sitter der og får et skjema og bare skal krysse av ja eller nei. 

Det mener han øker risikoen for ulik praksis og feil bruk.

– Det kjennes ubehagelig når du skal forvalte en ytelse på vegne av staten og du er usikker på hva inngangskriteriet er. Vi vet at pengene kan gjøre en stor forskjell for studenten, og det vil man jo gjerne gjøre riktig.

Han foreslår en konkret og kortfattet veiledning til hvordan man skal vurdere funksjonsevne opp mot studiehverdag.

– Det er i alles interesse – både for studenter, leger og staten – at kriteriene blir tydelige. Da vet vi hva vi vurderer, og det blir mer rettferdig.

– Et genialt tilbud 

Samtidig som leger etterlyser bedre retningslinjer, er det mange studenter som er helt avhengige av ordningen. En av dem er Mattea Kindervaag (23).

Hun tar en bachelor i dansekunst og koreografi og lever med kroniske smerter.

– Hvis jeg skulle jobbet ved siden av studiene, ville jeg nok blitt 100 prosent sykemeldt, sier hun. 

Kindervaag lider blant annet av fibromyalgi. Hun beskriver det som en tilstand med smerter som rammer flere områder i kroppen.  

– Det innebærer konsentrasjonsvansker, svimmelhet, fatigue og ekstrem utmattelse. Det påvirker hele kroppen og allmenntilstanden, og i tillegg har jeg migrene, forklarer hun.  

Som stipendet tillater, har Kindervaag jobbet noen sommere. Et år valgte hun imidlertid å benytte seg av et sommerstipend, siden hun ble sykemeldt fra hennes tidligere sommerjobber.

– Sommerstipendet er en veldig liten sum sammenlignet med det man tjener på en sommerjobb. Det er derfor mer lønnsomt å ha en jobb hvis man har mulighet til det, noe som generelt gjelder for hele stipendet. 

Aller helst skulle Kindervaag ønske hun kunne jobbe. Både for å styrke økonomien, men også for å få en sosial arena utenfor skolen. Hun tror det hadde vært gøy å ha flere miljøer. 

– Men nå er situasjonen som den er, og da er tilleggsstipendet et genialt tilbud.  

Ville bygge nettverk

Arbeidserfaring er noe som faller bort når man mottar tilleggsstipendet. Det følte TV-studenten Kristian Martinsen spesielt på, og syntes det var kjedelig å se at medstudentene fikk et forsprang i å etablere kontakter og bygge nettverk. 

– Jeg vil ha mulighet til å si ja til oppdrag når jeg kan. Det hender jeg får forespørsler som er relevante for studiet, og som jeg lærer mye av, forteller Martinsen. 

Han synes det er såpass viktig å få arbeidserfaring og valgte derfor bort den økonomiske støtten det andre året på studiet. 

– Det er kjipt, for jeg hadde jo tjent bedre på å ha stipendet. 

Martinsen har også startet et enkeltpersonforetak, noe som er veldig vanlig i bransjen.

– Jeg vil jo lære hvordan det fungerer, med regnskap og alt det der, sier han.

Arbeidsgivere ser etter erfaring

Sondre Mattias Klungland, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, er negativ til at stipendet utelukker alt lønnet arbeid ved siden av studiene. Han mener det kan gi konsekvenser for fremtidige jobbmuligheter, da det blir vanskelig å skaffe seg erfaring. 

– En del arbeidsgivere ser jo etter slikt når man søker videre på jobb etter utdannelsen, sier han.

Selv om studentene ikke får relevant arbeidserfaring, synes Klungland det er bra at ordningen finnes. 

– Tilleggsstipend ser vi på som en tilretteleggingssordning som vi vil ha. 

Han mener også – i likhet med legeforeningens Ståle Onsgård Sagabråten – at uklare rammer kan føre til forskjellsbehandling, og at det er nødvendig å få klartekst på når man er kvalifisert for å få stipendet. Han utelukker heller ikke at ordningen kan utnyttes - slik som med alle andre systemer.