Sykepleier på Ullevål sykehus skal kun ha fått fem pauser på under ett år
Flere sykepleiere varsler om kritiske arbeidsforhold ved avdelingen for generell indremedisin på Ullevål sykehus.
I Norge jobber rundt 19 000 utdannede sykepleiere utenfor helsetjenesten. En stor nordisk undersøkelse viser at det ikke er lønn som først og fremst får sykepleiere til å forlate yrket, men arbeidsforhold som over tid blir uholdbare.
Dette kjenner sykepleierne ved avdelingen for generell indremedisin på Ullevål sykehus seg godt igjen i. Flere ansatte har allerede sagt opp på grunn av høy arbeidsbelastning, og flere vurderer å gjøre det samme. Kilder Journalen har snakket med, beskriver en arbeidshverdag preget av underbemanning, manglende pauser og en ledelse som ikke lytter til de ansatte.
Slik har vi jobbet:
- Vi har søkt innsyn i diverse dokumenter som virket aktuelle for saken vår - både gjennom Sykepleierforbundet, Ullevål sykehus og Arbeidstilsynet. Vi har blant annet bedt om avviks- og bekymringsmeldinger, vaktplaner, arbeidsmiljøundersøkelser samt en oversikt over nyansatte og fratredende arbeidstakere ved avdeling for generell indremedisin på Ullevål sykehus.
- Vi har vært i kontakt med tidligere og nåværende ansatte ved avdeling for generell indremedisin ved Ullevål sykehus.
- Vi har snakket med sykepleierstudenter og Sykepleierforbundet. I tillegg har vi kontaktet ledelsen og sjefen for den gjeldende avdelingen i saken.
- Vi har laget diverse grafer som viser til noen av punktene vi har undersøkt. Grafene tar utgangspunkt i de opplysningene vi har tilegnet oss, samt informasjon fra Sykepleierforbundet.
Under fem spisepauser på ett år
– Jeg var helt utbrent. Både familie og venner var bekymret over meg.
Den 24 år gamle sykepleieren fra Stavanger ble ikke værende lenge på avdelingen for generell indremedisin. I et intervju med Journalen forteller hun om hektiske arbeidsdager uten pauser, overtidsarbeid og mangelfull oppfølging fra ledelsen.
– Det aller verste med å ikke ha pause var at man ikke fikk tid til å gå på do. Når man kom ned i garderoben etter ferdig vakt, hadde man faktisk ikke tisset på åtte timer.
Hun forteller at mangelen på pauser også førte til vektnedgang, ettersom hun ofte ikke fikk spist på jobb. Hun var stresset, svært sliten og følte seg nedstemt.
– Jeg hadde det ikke bra med meg selv. Jeg gråter egentlig veldig sjelden, men noen ganger, når jeg kom hjem fra jobb, kollapset jeg og begynte å hylgråte. Ingen mat, ingen dopause – alt traff meg først når jeg kom hjem, forteller 24-åringen.
Bemanningssituasjonen var den største utfordringen, påpeker hun.
– Det ble veldig mange dobbeltvakter på dem som orket. Men det var det flere av oss som ikke gjorde. Det var nærmest uaktuelt å jobbe dobbelt for min del - fordi jeg ble så kjørt av å jobbe der.
Hun tenker seg nøye om når hun får spørsmål om hvor mange spisepauser hun hadde mens hun jobbet på avdelingen.
– Jeg tror kanskje jeg hadde i underkant av fem spisepauser mens jeg jobbet der.
Etter ett år, var det nok.
Grafen er basert på én persons opplevelse og gir et subjektivt bilde av hvordan arbeidshverdagen har blitt erfart – ikke konkrete målinger. Søylene skal derfor tolkes som en illustrasjon av situasjonen, med unntak av pausetiden, som er beregnet ut fra en 80 prosents stilling over en periode på 11 måneder.
Systemsvikt
Ifølge Norsk Sykepleierforbund er denne typen historier langt fra unike. Rita Helen Jensen, hovedtillitsvalgt ved medisinsk klinikk på Oslo universitetssykehus (OUS), forteller at det ikke er uvanlig at pauser uteblir.
– Man kan bli sliten og utmattet over tid. Til slutt kan man få en kognitiv svekkelse fordi man står i stress over lang tid.
Dette fører til at kvaliteten på omsorgen kan bli lavere, fortsetter Jensen.
– Pasientene kan oppleve mindre empati og dårligere omsorg, når sykepleierne er slitne.
Jensen understreker at den ansatte selv har ansvar for å ta pauser, men at det kan være utfordrende dersom det ikke finnes en etablert pausekultur på arbeidsplassen.
– Vi må bli "flinkere" til å prioritere matpause og la enkelte oppgaver vente, men det er utfordrende i en hektisk arbeidshverdag. Det er også viktig å dokumentere overfor arbeidsgiver når det ikke er mulig å ta pause.
— Arbeidsgiver har et ansvar i forhold til å legge til rette for organisering av pause.
Oransje varsellamper
En HMS-undersøkelse fra 2023 viser at ansatte ved den medisinske klinikken rapporterte om høy arbeidsbelastning. Resultatene havnet på oransje nivå – som er det nest høyeste på alvorlighetsskalaen.
Journalen har ikke fått innsyn i undersøkelsen som gjelder avdeling for generell indremedisin spesifikt. De ovennevnte opplysningene gjelder den medisinske klinikken som avdelingen er en del av.
HMS-undersøkelsen resulterte i en tiltaksplan med flere punkter. Tiltakene var:
- Beholde ansatte for å sikre kompetanse og stabilitet
- Riktig oppgavefordeling mellom yrkesgrupper
- Bedre struktur og rutiner for å redusere belastning
Tiltakene hadde som mål å redusere arbeidspresset og bedre organiseringen, men ifølge opplysninger Journalen har fått, har situasjonen ved avdelingen ikke blitt nevneverdig forbedret. Flere ansatte opplever fortsatt høy belastning og manglende oppfølging fra ledelsen.
Mye overtidsarbeid
I tillegg til å ha snakket med to tidligere ansatte, har vi også vært i kontakt med en nåværende sykepleier ved avdeling for generell indremedisin på Ullevål sykehus.
Den ansatte beskriver en avdeling med varierende perioder – noen bedre enn andre.
– I de dårlige periodene er folk slitne, har kortere lunte og klager mer.
Sykepleieren forteller at det tærer på humøret å ikke bli hørt av ledelsen, og at hen over lengre tid har vurdert å bytte arbeidsplass. Men det er ikke like enkelt å finne noe nytt.
– Jeg har ikke råd til å bytte til hva som helst.
Sykepleieren forteller også at mange av de ansatte har deltidsstillinger, noe som fører til mye overtid.
Rita Helen Jensen fra Sykepleierforbundet bekrefter at det ikke er uvanlig å ansette helsepersonell i reduserte stillinger, men forteller at det jobbes med en heltidskultur i helsevesenet.
– Fordelen for arbeidsgiver med deltidsstillinger er at det er flere som kan jobbe ekstra ved sykdom, ferie og annet fravær, uten at det utløser overtid. Argumentasjonen er også at det må være flere ansatte for å få arbeidsplanen til å gå opp, samtidig med utfordring med å dekke helgene.
Jensen forklarer at flere selv ønsker å jobbe redusert i dag. En av grunnene er at yrket generelt er tøft å stå i, og at flere velger å jobbe redusert av helsemessige årsaker.
– Flere yngre ønsker også frihet til å selv bestemme når de skal jobbe og velger derfor redusert stilling. Det er mange ekstravakter som gjør det enkelt for den ansatte å velge vakter selv.
Ulempen med dette er ubalanse i lønn, pensjon og sykepengerettigheter, legger hun til.
Ingen tegn til forbedring
I likhet med sykepleieren som tidligere jobbet på samme avdeling, beskriver den nåværende ansatte arbeidsdagen som svært hektisk med knapp tid til pause.
– Jeg som har jobbet på avdelingen i fire år, har lært at det er viktig å ta seg tid til pause. Men på kvelds- og nattevakt får jeg sjeldent tid til det. Jeg kan ikke huske sist jeg satt 30 minutter uavbrutt på en kveldsvakt.
– Hvordan er stemningen på avdelingen?
– Folk er slitne, og man føler seg verken sett eller hørt.
Sykepleieren forteller at det gjennomføres en årlig forbedringsundersøkelse, men at hen ikke har merket noen endringer siden hen begynte i jobben.
– Beklagelig
Ledelsen ved OUS er lei for å høre at enkelte opplever arbeidshverdagen som belastende.
– Vi tar tilbakemeldingene fra ansatte på alvor. Det er avgjørende for oss å lytte og opprettholde en åpen dialog i teamet, da dette er nøkkelen til å håndtere en travel arbeidshverdag på en god måte og sikre at oppgaver blir fordelt rettferdig og oversiktlig.
De forklarer likevel at de opplever et godt arbeidsmiljø med høy faglig kompetanse og medarbeidere som støtter hverandre i hverdagen. Samtidig er de klar over at godt arbeidsmiljø er ferskvare og at dette er noe de kontinuerlig må jobbe aktivt med.
– Akkurat nå har vi arbeidsmiljøuke, hvor vi har satt i gang interne tiltak for å styrke både trivsel og fagkompetanse.
– Det inkluderer blant annet simuleringstrening, kommunikasjon og teamarbeid. I tillegg har vi sosiale aktiviteter som bygger samhold og fellesskap både i avdelingen og med våre samarbeidspartnere.
Når det gjelder kravene til pauser, forklarer ledelsen at dette er noe de tar på alvor, og avdelingen har gjennomført et forbedringsarbeid for å optimalisere pauseavviklingen.
– Pausetidspunktene avtales ved starten av vakten og markeres på en magnettavle slik at alle har en tydelig oversikt. Dersom arbeidsdagen ikke forløper som planlagt og det oppstår avvik i pausetidene, skal de ansatte gi beskjed til både kollegaer og leder.
Ujevne søknadstall til sykepleierstudiet
Den siste tiden har sykepleieryrket fått mye negativ omtale.
Søkertallene til sykepleierutdanningen har også svingt de siste årene. Under koronapandemien opplevde studiet stor popularitet, men kort tid etter falt søkertallene kraftig. Nå ser det ut til at interessen er på vei opp igjen.
I 2024 endret regjeringen karakterkravene for sykepleierstudiet. Endringene gjelder fra 2025.
– Jeg spiser mens jeg jobber
To som har begynt på sykepleierutdanningen er Bjørn Karlsen (23) og Aksel Persen (28). Vi tok en prat med dem om deres forventninger til yrket.
– Det som er viktig for meg når jeg skal ut i helsevesenet som sykepleier, er at jeg finner et sted med godt arbeidsmiljø, sier Bjørn Karlsen.
Begge er imidlertid godt kjent med utfordringene ved å jobbe som sykepleier – både gjennom egne erfaringer og det de har hørt fra andre.
Karlsen føler seg likevel forberedt på det høye presset, og forklarer at det er noe man må regne med i en slik jobb.
– Jeg trives godt i yrket, så da plager det meg nok ikke like mye, sier han.
I likhet med sykepleierne ved avdeling for generell indremedisin, forteller studentene at de også opplever sjeldne pauser der de jobber.
– Jeg spiser ofte mens jeg jobber. Når du står på jobb og har ansvar for flere pasienter, blir det bare sånn, sier Karlsen.
Han forteller at ledelsen pleier å minne de ansatte på å ta pauser, men at det er vanskelig å gjennomføre i en travel hverdag med underbemanning og ventende pasienter.
Persen er også enig, og peker på underbemanning i helsevesenet som en stor del av problemet.
Bekrefter påstandene
Ledelsen ved Ullevål sykehus forklarer at de, som mange andre deler av helsetjenesten, opplever perioder med høy aktivitet. De understreker at god kommunikasjon i teamet er helt avgjørende for å finne løsninger i fellesskap og tilpasse arbeidsoppgavene, slik at både pasientenes behov og de ansattes trivsel ivaretas på best mulig måte.
Journalen har også vært i kontakt med enda en nåværende- og tidligere sykepleier ved avdeling for generell indremedisin på Ullevål sykehus. Begge bekrefter påstandene som kommer frem i denne saken.
Påstandene de ble forelagt av Journalen, var følgende:
- Arbeidsbelastningen på avdelingen er svært stor.
- Det er sjelden tid til verken mat- eller toalettpauser.
- Ledelsen tar i liten grad hensyn til de ansattes innspill og behov.
De ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.