Aktivistene gikk i fella til Norgesdemokratene
I opptakten til REMIG 2025-konferansen, holdt Norgesdemokratene en kontroversiell befaring på Grønland. Ved å skape slike skandaler kan små grupper få spre ideene sine i media, forteller forsker.
Når REMIG 2025-konferansen starter, er konferansesalen på Gardemoen full. Mange i publikum har reist langveis fra, tilsynelatende motivert av et brennende ønske om å sende muslimske innvandrere ut av vesten. Det er nemlig remigrasjon - altså masseutsendelse av innvandrere - som er temaet for den mørkeblå konferansen.
Man ser sjelden slike ideer i den norske samfunnsdebatten. Men det kan være at det er nettopp denne helgen, som markerer starten på at ideen om remigrasjon får fotfeste i norsk politikk.
Konferansedeltagerne er neppe fremmede for at remigrasjon vekker sterke reaksjoner. I Aftenposten ble det påstått at konferansen skulle handle om å normalisere etnisk rensing. Det er heller ikke mange timer siden, at flere av konferansens talerne ble evakuert vekk fra sinte demonstranter. Spenningen fra gårsdagens Grønland-befaring henger fortsatt i luften.
Alternativ for Deutschland (AfD)-politikeren Lena Kotré er blant politikerne som provoserte på Grønland. I den norske offentligheten har hun blitt beskrevet som høyreekstrem. Men blant konferansens deltagere, er det flere som beskriver henne som en ideologisk stjerne - sannhetssøkende og med bein i nesa.
Partiet hun representerer har sterke likhetstrekk med Norgesdemokratene. Men i motsetning til det norske mikropartiet, har AfD fått stor makt og politisk innflytelse. Kanskje er det nettopp derfor, at mange vil lære fra akkurat henne.
Når Kotré trer opp på talerstolen, er budskapet hennes er klart:
- Jeg lover dere, remigrasjon er uunngåelig. Fra og med i dag, kommer folk til å begynne å snakke om det, sier AfD-politikeren.
- Eller kanskje de allerede begynte å snakke om det i går, legger hun til, med et smil.
Men hva skjedde egentlig i går?
La oss dra tilbake til Grønland.
Fienden rundt hjørnet
Pressekorpset som har møtt opp i Grønlands gater, vitner om at noe ikke er helt som det pleier. Utenfor moskeen Islamic Cultural Centre Norge, peker kameraer og mikrofoner mot Lena Kotré og ND-leder Geir Ugland Jacobsen.
Politikerne er på den omstridte befaringen av bydel Grønland, som har vekket stor oppmerksomhet etter at den ble annonsert. Anledningen bruker de til å snakke til pressen om remigrasjon, et begrep som fortsatt er ukjent for mange nordmenn.
Kun et steinkast unna, har 1000 demonstranter møtt opp på Grønland torg med flagg og skilt. I regi av Antirasistisk Fellesskap, har de samlet seg for å stå opp for mangfold og inkludering.
“Svin” står tusjet i store bokstaver på en pappskive.
“Oslo hater nazister” er printet ut på et skilt.
“Elsk Grønland - Hat rasisme” står det på et annet.
Budskapene er rettet mot ND-politikerne og Lena Kotré. Men enn så lenge, er det få som vet hvor politikerne befinner seg; nemlig utenfor moskeen, rett rundt hjørnet.
Mediesirkuset foran moskeen
Når man hører at slagordene “ingen rasister i våre gater” nærmer seg, er det ingen tvil om at demonstrantene har skjønt hvor politikerne er. Pressens kameraer vendes umiddelbart mot de ropende demonstrantene, som er på vei nedover gaten. Slik starter scenen, som Lena Kotré senere vil omtale som beviset på hvorfor Norge trenger remigrasjon.
Kotré virker verken skremt eller overrasket, av slagordene som blir høyere og høyere. Heller ikke av demonstrantene som nærmer seg. Den tyske politikeren går rolig mot midten av veien, for å se de første demonstrantene som baner seg fram. Ved siden av henne står SOME-hjelperen hennes, Branko Roric, med et kamera i hånden.
Så blir det brått alvor.
I fronten av demonstrantene, stormer det fram en sint og emosjonell mann. I årevis har han kjempet for rettighetene til muslimer og andre minoriteter.
- Dra tilbake til Tyskland, din nazi! Nazismen er over, din kjerring, brøler han mot Kotre.
Ropingen får politiet til å agere. Både Kotré og ND-politikerne blir umiddelbart evakuert inn i et parkeringshus. På utsiden fortsetter aktivisten å rope, og flere andre demonstranter blir raskt med. Kameraene rundt dem fanger hvert ord og bevegelse, med moskeen som bakteppe.
Var det dette politikerne ville ha?
- De gikk rett i fella
Stortingskandidat Reinert Skadsem er blant ND-politikerne, som politiet har evakuert inn i parkeringshuset. Etter mange år på den ytre høyresiden, er han ikke fremmed for konfrontasjoner. Sammen med to andre fra Norgesdemokratene, setter han kursen vekk fra Grønland.
- Yes! De gikk rett i fella, bryter Skadsem ut, så snart han har svingt ut på veien.
Virkelig?
- Ja, vi fikk jo vist at det ikke går an å gå seg en tur på Grønland. Det er jo nettopp slikt vi prøver å sette fokus på, forklarer Skadsem videre.
Mannen i passasjersetet blar allerede nedover ferske medieoppslag fra VG og TV2 om befaringen.
- Det var jo akkurat dette vi håpet på, sier han.
Et spill for galleriet
Når reimigrasjonskonferansen er i gang, spør Journalen ND-partileder Geir Ugland Jacobsen om seansen som spilte seg ut på Grønland.
Var det god PR for dere?
- Ja, veldig. Vi takker og bukker til idiotene på Grønland. Vi ser at mange flere melder seg inn i partiet nå. Så det er nok bra for valgkampen, svarer partilederen.
Nestleder Øyvind Eikrem virker å dele samme oppfatning.
Var det derfor dere meldte om befaringen på forhånd - fordi dere ønsket å provosere aktivister?
- Nå var ikke jeg direkte involvert i planleggingen. Men vi ønsker jo publisitet, så jeg vil anta at partiet varslet om befaringen for å få oppmerksomhet. Det er jo sånn politikk fungerer. Det er et spill, svarer Eikrem nøkternt.
- Det er nok det samme Sylvi Listhaug driver med, når hun drar på befaringer i Sverige, legger han til.
Provokasjon som politisk strategi
På Universitetet i Oslo, sitter ekstremismeforsker Anders Ravik Jupskås på kontoret. Etter å ha forsket på høyreekstremisme i flere år, er ikke overrasket over Grønland-befaringen:
- Grunnen til at ytre høyre gjennomfører slike befaringer, er fordi de ønsker å provosere. Når demonstranter blir konfronterende, kan de nemlig bruke dette som et eksempel på at ytringsfriheten er truet. Eller på at områdene de går befaring i har blitt utrygge. Dette er jo akkurat det de ønsker at innvandring skal forbindes med - en følelse av utrygghet og kriminalitet, forklarer forskeren.
Skjermen foran han viser Facebook-siden til Norgesdemokratene. Her har partiets gateaktivisme tatt steget over til nettbasert form. Når forskeren scroller nedover feeden, vises videoklipp av ropende demonstranter på Grønland. Det er ingen tvil om at videoene har generert enorm aktivitet. I kommentarfeltene viser mange til venstresiden og innvandrere som en trussel mot samfunnet.
Men videoene har ikke kun blitt spredd i Norgesdemokratenes egne kanaler. De er også publisert i de fleste av landets ledende nyhetsmedier.
- Når det blir bråk med demonstranter, fører det også til økt medieoppmerksomhet. Ved å skape skandaler, får små partier som Norgesdemokratene, uforholdsmessig stor plass i den offentlige samtalen. Det gjør at de kan spre verdensbildet sitt og rekruttere flere, forklarer Ravik Jupskås.
Så hva skal de som er uenige gjøre - når det holdes slike befaringer?
- I tilfeller der ekstreme grupper er veldig små, kan det være lurt å la det forbigå i stillhet, for å unngå å gi dem oppmerksomheten de søker. Men hvis det der i mot er en snakk om en stor gruppe, som uansett får stor oppmerksomhet, kan det være lurt at en motdemonstrasjon foregår et helt annet sted. På den måten kan man vise solidaritet ovenfor gruppene som blir angrepet, og samtidig unngå den direkte konfrontasjonen, som viser seg å være styrkende for ytre høyre.