Fra småjobber til millionkontrakt: Nils(20) driver eget byggefirma

En tidlig septembermorgen er Nils Burri ved et byggeprosjekt på Frogner i Oslo. Det yrer i luften, men til hans egen fordel har nattens tyngste regnskur gitt seg. Han farter rundt på byggeplassen og inspiserer det nesten ferdige prosjektet. Her har han arbeidet gjennom sommeren ved å bygge platting, pergola, gjerder og legge plen.

Da Nils var 18 år opprettet han firmaet Merrom AS sammen med en venn. I dag driver han firmaet alene, og leier stort sett inn venner som arbeidskraft. Merrom AS spesialiserer seg på uteområder, mer spesifikt terrasser, gjerder, pergolaer og boder. På vinterstid, når snøen er i veien for denne typen arbeid, driver Merrom med etterisolering og bytting av dører og vinduer.

Nils forteller at han begynte å ta på seg småjobber allerede på videregående. Han startet først et annet firma hvor han drev med maling og hagearbeid. Da han var tømrerlærling bestemte han seg for å avslutte læretiden og heller starte for seg selv.

– Da jeg gikk i læra merket jeg at jeg var ganske flink til å snekre. Da tenkte jeg bare: Hvorfor ikke starte eget? Jeg hadde allerede priset prosjekter før, og jeg visste at man sitter igjen med mer dersom man selv eier bedriften.

Etter en inspeksjon av prosjektet på Frogner drar Nils videre til lageret sitt som ligger på Majorstuen. «Dreamer» av den nylig avdøde Ozzy Osbourne spilles på anlegget på vei gjennom Majorstuen-krysset.

Nils parkerer den småslitte, sølvgrå Mercedes Vitoen utenfor en port til et borettslag der lageret ligger.

– Det beste hadde vært å ha et lager hvor man kan kjøre bilen inn, men til den prisen jeg betaler her er det verdt å bære utstyret inn og ut, forklarer han.

Nils låser opp ytterdøren på blokka og viser vei ned en mørk kjeller hvor lageret ligger.

Lageret er mørkt og slitt, og bærer preg av korte og travle stopp innom. På veggen bak det tilsynelatende uorganiserte utstyret, er det malt en stor graffiti-piece som understreker bedriftens ungdommelighet. «Merrom» står det i fargerike og detaljfulle bokstaver. Nils forteller at to av hans venner, som også jobber hos ham, har malt veggen.

– Jeg er heldig som kan jobbe med folk på min egen alder. Jeg ser ikke på meg selv som en sjef, men mer som en prosjektleder og arbeidsgiver. Jeg tar ikke ut lønn til meg selv, jeg kjører ikke fancy bil og jeg bor fortsatt hos mutter'n. Jeg blir ikke søkkrik på gutta, liksom.

Av praktiske og økonomiske årsaker har ikke bedriften ansatte, men han leier inn arbeidskraften gjennom enkeltmannsforetak.

I flere omganger bærer han utstyr ut av lageret, opp trappen, og setter det ved porten før det lastes inn i varebilen. Nå går turen videre til et annet prosjekt på Nesodden, men først skal det handles byggemateriale.

På veien til byggevarehandelen har Nils plukket opp sin venn og kollega, Kurt Brakss (21). Kurt jobber fulltid hos Nils, noe han har gjort i et år nå.

– Å jobbe med Nils er veldig greit. Vi er jo venner fra før, så det er jo nesten som å få betalt for å henge. Og så slipper man å jobbe med masse 40-åringer, sier han med et smil om munnen.

Med hengeren på slep parkerer Nils varebilen ved byggevarehandelen. Handlelisten har han memorert, og de unge snekkerne setter øyeblikkelig i gang med plukking av materialer. Først finner de fram konstruksjonsvirke til bjelkelaget. Deretter velger de nøye ut de fineste terrassebordene. De skal nemlig bygge platting på Nesodden, og da er det viktig at terrassedekket ser bra ut.

Etter lasten er stroppet fast i hengeren går de inn i butikken for å kjøpe skruer. Nils ser nøye på prisene i butikken, og diskuterer videre med mannen i kassa om hvilke produkter som gir mest valuta for pengene.

– Hvilket firma skal jeg sette det på? Spør mannen i kassen.

– Mer rom – i et ord, svarer Nils.

Nils og Kurt tar med seg de nykjøpte produktene og går videre til kaffemaskinen for påfyll. Nå går veien videre til Nesodden.

– Faen det ble varmt ass, sier Kurt i det de setter seg inn i bilen og begynner å kjøre.

– Jeg kjenner svetten min allerede, bekrefter Nils og ruller ned vinduene.

I et nabolag på Nesodden ligger det et hvitt rekkehus. Huset mangler trapp opp til inngangsdøren, og på den opprevede plenen ligger det dunger med stein, jord og kvister. Her skal de bygge platting, legge plen og lage en sti av skifer opp til inngangspartiet.

Nils plukker opp en plankebit fra bakken og skriver ned en liste over hva som skal gjøres, og hva slags materiale som må kappes til. Deretter setter han i gang med å rigge fram sager og verktøy.

I mellomtiden har Kurt startet arbeidet med å laste materialet av hengeren, og plasserer det på sagbukker som står foran husveggen. Nå er byggeplassen rigget til og klar for dagen, og Nils forklarer Kurt hva som må gjøres – steg for steg.

Etter en kort briefing griper de tak i hver sin spade. Spadetak for spadetak jevnes bakken under dem, slik at de kan bygge ferdig konstruksjonen. Jordmassene kastes i bøtter og dumpes på toppen av de eksisterende jord-dungene. På null komma niks er grunnarbeidet gjort, og de går løs på bjelkelaget til konstruksjonen.

Nils leser av målene han har notert og kapper til en bjelke. Han gir den videre til kurt som skrur den fast i det allerede påbegynte bjelkelaget. Innimellom kommer kurt med spørsmål om hvordan ting skal gjøres, og Nils har alltid et svar.

– Nils er flink til å lære bort. Han har lært opp alle i bedriften. Han er nøye på detaljer, det skal litt til for å få lov til å jukse med snekringen. Arbeidet skal være pent i hvert steg av byggeprosessen, forklarer Kurt.

Nå er klokken halvt ett, og det er tid for lunsj. Etter et kjapt stopp innom den lokale dagligvarebutikken for å kjøpe brød og energidrikk, har de funnet seg en utsiktsbenk bak en garasje like ved byggeplassen.

– Det irriterer meg at den ene bjelken der ikke er malt, påpeker kurt og peker på garasjens takkonstruksjon.

– De har heller ikke skjult skjøtene på undertaket over bjelkene, legger Nils til.

Etter lunsj fortsetter de å snekre sammen «skjelettet» til inngangspartiet. Denne dagen holder Nils på til klokken ni om kvelden.

Dagen etterpå har de kommet langt med snekringen. I dag har Nils med seg en ny ansatt, David (21). David har jobbet hos Nils i et par uker, og Nils forteller at de møttes på en bar tidligere i sommer:

– Vi slo av en prat, og David fortalte at han også kunne tenke seg å jobbe med snekring. Da spurte jeg bare når han kunne begynne å jobbe.

Nils og David gjør siste innspurt med å legge terrassebordene, og kunden som har bestilt prosjektet kommer ut av ytterdøren.

Lisa fant Merrom på nett, da hun søkte etter noen som kunne oppgradere uteområdet og inngangspartiet sitt.

- Jeg hadde også snakket med et annet firma, men da Nils kom innom likte jeg hans ideer best. Han var kreativ, engasjert, og kom med gode løsninger.

-Når jeg hyrer inn noen til å gjøre en jobb for meg, synes jeg det er viktig at det er god kjemi, og at vi finner en løsning sammen. Jeg hadde ingen klar idé, og det var en del ting som måtte tas hensyn til. At han er fleksibel og har gode ideer er viktig for meg, i tillegg til prisen, da, smiler hun.

Lisa forteller at hun først ikke skjønte at det var Nils som var bedriftslederen:

-Da jeg innså at han eier bedriften, syntes jeg det var veldig kult, og jeg ville støtte ham. Noen vil kanskje tenke at en ung person er uerfaren, men jeg ble heller imponert, og tenkte ikke at det var noe negativt.

Nils forteller at det ikke er første gang at folk ikke skjønner at det er han som driver bedriften:

– Når jeg skal lage avtaler med andre bedrifter hører jeg ofte: Kanskje du skal snakke med sjefen din om dette? Men det er jo jeg som er sjefen her, sier han lattermildt.

– Generelt sett tror jeg det bare er en fordel å være ung. Jeg har ikke barn, kone og et hus jeg må betale ned. I tillegg er man i bedre fysisk form når man er ung, som gjør at man kan jobbe mer.

Det begynner å bli kveld, og nå er plattingen nesten helt ferdig.

– Det eneste som mangler nå er frontbordene, før vi går løs på plenen. Med det får vente til over helgen, sier Nils og setter i gang med å pakke sammen utstyret.

Nå går veien videre til en mulig kunde som ringte Nils tidligere på dagen. Hun ønsker seg et nytt inngangsparti og platting, og nå skal han dit på befaring. Nils forklarer at han gjør befaringer for å få et bilde av hva kunden vil ha, slik at han kan ta mål, lage tegninger og regne ut priser. Dersom kunden er fornøyd med tilbudet, kan de signere en byggekontrakt.

– En ting som er krevende med å ha egen bedrift, er at man har ansvar for alt. Jeg må gjøre regnskap, sende eposter, prosjektere, og i tillegg snekre. Det er ingenting jeg ikke har fullstendig kontroll på.

I skumringen Nils er hjemme hos Ingeborg Skjærvø og datter Anne-Marie Sviggum. De har nylig flyttet inn i generasjonsbolig, og ønsker å oppgradere uteområdet sitt.

Ingeborg Skjærvø oppgir at også hun fant Merrom på nett:

– Jeg søkte på «platting Oslo», eller noe i den duren. Etter å ha sett på litt forskjellige bedrifter, fikk jeg inntrykk av at Merrom var det beste valget å gå for. Så får vi se da, legger hun til.

Mor og datter viser Nils rundt på tomten, og forklarer hvordan de har sett for seg det nye uteområdet sitt. Med måleband i hånden lytter Nils engasjert til kundens ønsker. Han forklarer grundig hva som må tas hensyn til, og kommer med innspill til forskjellige ideer og løsninger.

Etter å ha fått et innblikk i hva kunden vil ha, tar han noen siste mål. Nå skal han hjem, men det betyr ikke at han er ferdig med jobb for dagen. Han skal også regne ut priser av de målene han nettopp har tatt.

– Det aller vanskeligste med å drive en bedrift, er å tjene nok penger til å fortsette. I hvert fall når man ikke har en sparegris full av penger fra før av.

Nils har nylig landet en kontrakt på to millioner kroner. Prosjektet skal startes til neste år, og han fikk oppdraget av et borettslag som trenger å bytte ut balkonger. Nils fikk nesten bakoversveis da han var på befaringen:

– De sluttet aldri å peke på nye balkonger. Vi gikk fra blokk til blokk. Inni meg tenkte jeg: "oi shit, dette er et gigantisk prosjekt". Men jeg måtte bare late som det var en vanlig dag.

Den unge entreprenøren forteller at firmaets framtid ser lovende ut, og at han har framtidsplanene klare:

– Jeg vil at firmaet skal bli så stort som mulig. Og på sikt har jeg lyst til å gjøre ordentlige kunstprosjekter. Se for deg et vikingmuseum som trenger et uteområde, eller en bryggebar i renessanse-stil. Jeg vil at varemerket mitt skal være skikkelig snekker-kunst.