Med kroppen som politisk redskap

Stolen står tom på Eidsvolls plass. På andre siden av bordet venter mannen som har fastet i 28 dager.   

Vebjørn Bjelland Berg (30) har invitert statsminister Jonas Gahr Støre til en prat utenfor Stortinget.  

– Jeg har lyst til å leve i et demokrati hvor statsministeren er villig til å prate med folk når de går så langt som dette, sier den fastende aktivisten.    

På bordet står en bukett med Arbeiderpartiets blomst og et glass med utvannet juice. Under bordet ligger et rødt teppe, som nysgjerrige forbipasserende og tilhengere av aksjonen samler seg rundt.  

Dersom Støre møter opp, er Vebjørn klar for å avbryte fasten med den utvannede juicen.  

Vebjørn sitter alene ved bordet i 10 minutter.

Når stolen på andre siden av bordet endelig blir opptatt er det ikke statsministeren som setter seg, men Arild Hermstad, partileder for Miljøpartiet De Grønne.  

Hermstad tar Vebjørn i hånda. Sammen diskuterer de mulige løsninger rundt en plan for utfasing av norsk olje- og gassutvinning.  

– Dette er en viktig sak. Ikke bare for Vebjørn, men for alle som lever nå, og som kommer etter oss. Vi er helt avhengig av å gjøre mer for å løse klimakrisen, sier Hermstad. 

Mens Vebjørn heller ut den utvannede juicen, er statsministeren på vei fra Kyiv etter et møte med President Zelenskyj.

Faster for en fossilfri fremtid

I Oslo er det tjue grader. Under en paraply som skygger for sola sitter Vebjørn iført ullkofte. 

Vebjørn har vært opptatt av klima siden han var ung, men forteller at det kom til et bristepunkt da han var 22 år.  

– Det sank på en måte inn emosjonelt, forklarer Vebjørn. 

Den fastende aktivisten er tidligere medlem av AUF, og fetter til nåværende miljø- og klimaminister, Andreas Bjelland Eriksen.

Vebjørn faster for en plan av utfasing av norsk olje- og gassutvinning. Han ønsker et folkepanel som skal ta stilling til klimaspørsmål i norsk politikk. Det er dette han vil diskutere med statsministeren.

Dette er et folkepanel

Folkepanel

Et tilfeldig utvalg mennesker fra hele landet som får balansert informasjon, diskuterer et tema og gir råd til politikere.

Fasten startet den 30. juli i Stavanger, «Norges oljehovedstad» og Vebjørns hjemby. Siden 16. august har aksjonen tatt plass utenfor Stortinget.  

Fasten vil pågå frem til stortingsvalget er avgjort.  

Et solid støtteapparat

Rundt den fastende aktivisten sitter venner og tilhengere av aksjonen på liggeunderlag. De hjelper til med praktiske oppgaver, og noen av dem bytter på å sove utenfor Stortinget sammen med Vebjørn.  

– Det har vært utfordrende, fint og stressende, sier Cornelia Reichmann, som sitter overfor Vebjørn.  

Cornelia har sagt fra seg både jobb og inntekt for å kunne bidra til aksjonen. De siste månedene har hun hatt hovedansvaret for «kjerneteamet» som passer på den fastende.  

En av oppgavene til støtteapparatet har vært å kjøpe inn og sette opp telt, for å holde Vebjørn tørr gjennom nattetimene.  

– Dette teltet kommer til å blåse over ende, sier en av aktivistene.

– Vi tok det dårligste teltet. Vi sparer det beste til fredag, svarer Cornelia, mens hun trer duken over teltstengene.

«Ingen telt på Eidsvolls plass»

Politiet har fjernet teltet til Vebjørn fem ganger.  

Stortinget mener det ikke er rom for å sette opp telt og ha markeringer over flere dager på denne plassen. Regelverket skal sikre at alle har lik tilgang til å bruke Eidsvolls plass for sine markeringer.  

– Vi har bedt ham fjerne teltet og avslutte aksjonen. Siden han ikke har gjort dette, har vi anmodet politiet om bistand, sier Pål Munck, seksjonsleder for sikkerhetstjenester.  

Snart skal et titalls aktivister svare på Stortingets forbud mot å sette opp telt i forbindelse med Vebjørns aksjon. 

Under åpen himmel

Lukten av våt asfalt fyller Eidsvolls plass fredag kveld.  

Seksten aktivister har samlet seg i ring på det våte gresset. Strødd utover plenen ligger det ni telt som snart skal opp.  

Regnet har fulgt dagen fra morgen til kveld. Vebjørn synes dette er bra. Det viser at det er nødvendig å sette opp telt for å ivareta hans sikkerhet og helse.  

Briefingen før støttemarkeringen er så vidt i gang før politiet er på plass.  

– Det skjer ting her i morgen, dere kan ikke sette opp en stor camp, sier innsatsleder.  

– Ja, men du skjønner, vi begynner å bli bekymret for vennen vår. Han har ikke spist på tretti dager, svarer en av aktivistene.  

Innsatsleder forklarer at dersom aktivistene setter opp telt kommer politiet til å ta det ned.  

Samtidig begynner teltene å reise seg ute på Eidsvolls plass.  

Polititeip sperrer området og aktivistene blir bedt om å gå ut av teltene sine.  

Noen av aktivistene følger politiets anmodning. Andre velger å bli.  

Politibetjenten lener seg frem mot det hvite og svarte enmannsteltet og ber om fullt navn, adresse og telefonnummer.  

Jesper Lagerman sitter plassert midt i teltet. Han oppgir informasjonen til politiet uten å protestere, men nekter å gå ut.  

– Jeg har valgt å bli i solidaritet med min venn Vebjørn, sier Jesper.  

– Det er greit, svarer politibetjenten.  

Teltet foldes sammen rundt Jesper, som blir sittende igjen på teltduken.  

To politibetjenter løfter Jesper og bærer han ut av det sperrede området. Utenfor politisperringen står skuelystende forbipasserende og andre aktivister som har blitt båret ut av politiet.  

På under én time er ni telt satt opp, og tatt ned. Igjen står aktivistene som har valgt å følge politiets pålegg. 

Inni en blå sovepose ligger mannen som ikke har spist på 30 dager. Han har ikke telt over hodet lenger, men en gruppe aktivister som slår ring rundt ham.  

Hånd i hånd begynner de å synge. Stemmene bryter stillheten som har lagt seg over Eidsvolls plass.  

Politiet fjerner sperringen, ringen rundt Vebjørn vokser, og sangen blir klarere. En melodi om håp og ansvar.  

Risikerer liv og helse

Vebjørn er 191 cm og veier nå syttito kilo. Før fasten veide han nitti kilo.  

Under fasten inntar han kun kosttilskudd, litt salt og vann.

Å sultestreike er risikofylt, i verste tilfelle kan man dø. Likevel er denne form for aksjon vernet av retten til ytringsfrihet. Man har rett til å bestemme over egen kropp og helse, og kan derfor avvise medisinsk behandling. Dette gjenspeiles også i prinsippene om medisinsk etikk. En helsearbeider kan ikke tvinge en sultestreiker til å spise, i følge Amnesty.

Sara Soraya Eriksen er én av tre leger som hjelper Vebjørn med medisinke råd. Eriksen er leder av Legenes Klimaaksjon, men gir Vebjørn rådgivning som privatperson.  

Selv om Eriksen har valgt å bistå med medisinsk kunnskap gjennom aksjonen, er hun tydelig i sitt budskap: 

– Dette er på ingen måte noe jeg anbefaler noen å gjøre. Det er kjempefarlig.  

Eriksen sitter på huk ved siden av Vebjørn.  

– Hvordan føler du deg, spør Eriksen. 

– Jeg føler meg bra. Jeg kjenner at jeg fortsatt har mer å gå på i beina, smiler Vebjørn forsiktig og tar seg på låret.

Han kjenner at han begynner å bli sliten i hodet.  

Vebjørn planlegger å legges inn på sykehuset når han skal avslutte fasten.  

– I det man begynner å spise igjen er det fare for å utvikle Reernæringssyndrom. Derfor anbefaler vi Vebjørn å oppsøke helsehjelp når han bryter sultestreiken, forklarer Eriksen.  

Farene ved langvarig faste

• Reernæringssyndrom, en potensielt livstruende tilstand hvor kroppen ikke fungerer som normalt ettersom den ikke er vandt med å ta imot næring.
• Svekket imunforsvar.
• Nedsatt hjerte, lunge og nyrefunksjon.
• Irreversible skader på lever.
• Risiko for plutselig død.

Travle dager for statsministeren

Stortingsvalget skal snart avgjøres. 

Statsministeren danser seg inn på gulvet til TV2 sin partilederdebatt og mingler blidt med publikum.   

Støre bekrefter at han kjenner til Vebjørn og hans aksjon.  

– Han ønsker seg et folkepanel. Det er det Stortinget er, svarer Støre før han går til partilederdebatten.  

En konvolutt til statsministeren

Det er én dag til stortingsvalget er avgjort og fasten skal avsluttes.  

En gruppe mennesker glir sakte gjennom Oslos gater. Med hendene knyttet rundt røde roser ser de sørgelig fremfor seg. Aktivistene er tause, men plakatene de holder bærer tydelige budskap.  

Fra tid til annen hører man harde motorbrøl fra forbipasserende biler. De bryter stillheten, nesten demonstrativt.  

Ruten aktivistene går ender like ved statsministerens bolig.  

Vebjørn og Cornelia går frem til inngangen, mens resten av aktivistene venter ved enden av veien.  

Utenfor statsministerens bolig legger Vebjørn igjen rosene som aktivistene har båret gjennom byen. Sammen med rosene legger han en konvolutt med over tusen signaturer. Et opprop for at Støre skal ta seg tid til å prate med Vebjørn.  

42 dager uten mat

Inne på Diakonhjemmet sykehus ligger Vebjørn på et enkeltrom med utsikt over et mosegrønt tak. Her skal han bli i tre dager. Kroppen er i god form etter den langvarige fasten, men svimmelheten kommer når han reiser seg.

Fasten blir brutt med tomatsuppe og egg klokken 12.30.

– Jeg synes aksjonen var vellykket. Vi trenger en aktiv folkebevegelse for bekjempelse av klimakrisen, og dette bidro til å holde liv i den gløren, sier han fra sengen som står plassert midt i rommet.

Seksten timer tidligere sto Vebjørn utenfor Arbeiderpartiet sin valgvake.  

Med en bukett av røde roser gratulerer Vebjørn Støre med valgseieren.  

Vebjørn strekker ut hånda en siste gang for denne aksjonen, og statsministeren tar den imot.  

– Ta vare på deg selv. Vi snakkes, sier Støre til Vebjørn.