Usikker fremtid for unge bønder
Flere unge velger bort landbruket til fordel for andre yrkesveier. Økonomisk usikkerhet gjør rekrutteringen til næringen utfordrende. Stortingsvalget kan bli viktig for bondens fremtid.
- Færre unge velger en karriere i landbruket.
- Bøndene savner en reell satsing på norsk landbruk.
- Sigbjørn Gjelsvik mener bondeinntekten må opp på nivå med andre sammenlignbare yrker.
- Regjeringsskifte kan gi konsekvenser for videre rekruttering.
Uforutsigbare rammevilkår, lavt inntektsnivå og høye kostnader fører med seg stor risiko ved gårdsovertagelse for odelsarvinger. Flere peker på at landbruket trenger et tydelig løft og bedre økonomiske rammer for å sikre nok bønder i fremtiden.
Savner reell satsing
Odelssønn Morten Veflen Linstad (23) er oppvokst på en liten gård i Beito, helt nord i Valdres. Gjennom generasjoner har familien drevet med melkekyr, storfe og hest, men i dag er det kun noen få storfe igjen på gården. Gården ligger på 780 moh., der korte somre kan gjøre fôrproduksjonen krevende.
Kortene tilsier at Linstad fra Beito én dag skal ta over gårdsdriften etter faren.
– Mulighetene er der, men jeg er usikker. Det er mye arbeid for lite penger. Risikoen er også stor for at det ikke lønner seg, sier Linstad.
Skal han satse fullt på gården, må fjøset fornyes slik at han kan gjenoppta produksjonen av melk. Investeringen virker usikker, og han frykter han må ha en jobb ved siden av gårdsdriften.
– Det viktigste for rekrutteringen er at man ser at det lønner seg å være bonde i Norge. At man kan leve av gårdsdriften uten å ha en ekstra jobb, sier odelssønnen fra Beito.
Han understreker at bonden må få en større og mer rettferdig del av verdiskapningen.
– Bonden må ha en lønn som gjenspeiler det samfunnsansvaret de har. Selv om landbrukspolitikken har tatt flere steg, mangler det fortsatt en reell satsing, avslutter Linstad.
Gårdsbrukene forsvinner
Morten er slettes ikke alene om å revurdere bondelivet. Tall fra SSB viser at 6000 gårder har blitt nedlagt de siste ti årene. Siden tusenårsskiftet er antallet bønder halvert, fra over 70 000 til litt over 37 000. Trenden er landsdekkende.
Inntektsgapet på reduseres
Sigbjørn Gjelsvik, Senterpartiets førstekandidat for Akershus, understreker viktigheten av arbeidet med rekrutteringen til landbruket. Han hevder at den viktigste oppgaven er å tette inntektsgapet til andre sammenlignbare yrker.
– Skal ungdommen velge landbruk, må de se en fremtid med en inntekt det er verdt å leve av, sier Gjelsvik.
Samtidig viser stortingskandidaten til positive tall fra Nationen, som viser at gjennomsnittsalderen i landbruket er på vei ned, og at andelen unge bønder er høyere enn på 20 år. Gjelsvik forstår risikoen det medfører å ta over en gård, og trekker frem innvesteringstilskuddet Senterpartiet fikk gjennomslag for i våres, som et steg i riktig retning.
– Det gir unge trygghet til å ta det store valget. Vi trenger at unge tør å satse, fastslår han.
Frykter blått skifte
Samtidig advarer Gjelsvik mot et regjeringsskifte.
– Høyre og Frp vil gjennomføre flere kutt og svekke tollvernet. Det vil gi en negativ utvikling og mindre interesse blant unge. Årets valg er særdeles viktig for rekrutteringen, forklarer han.
Tilbake i Valdres er tvilen fortsatt stor. Morten Veflen Linstad håper at landbruket får et løft - at de som nå skal styre landet tør å satse enda større på norsk landbruk. Men om han selv velger å satse på landbruket, det gjenstår å se.