Blir dømt av fast fashion: – Det er et privilegium å kunne kjøpe brukt
På Grünerløkka florerer det med bruktbutikker, noe som har blitt trendy blant mange unge. Prisen på bruktklær får noen til å snu i døra og heller kjøpe fast fashion.
Melissa Rexi er student og har nettopp flyttet til Oslo. Hun elsker klær, men hun mener prisen på bruktklær er for høy. Hun forteller at hun kan finne samme type plagg andre steder, ubrukt, og til lavere pris.
– Jeg handler på Shein når jeg trenger noe fint til fest og butikkene ikke har klær som passer min stil. Jeg har ikke råd til å bruke 400 kroner på en topp jeg bare skal ha én kveld, sier hun.
Shein skaper reaksjoner
Ytterjakker, jeans og gensere kjøper hun i fysiske butikker når hun har råd, da kvaliteten er bedre og plaggene varer lenger. Men for raske og trendy kjøp går hun ofte for Shein. Hun merker at det kan skape reaksjoner.
– Jeg får kommentarer som "åja, du handler på Shein?". I Oslo er folk mer "woke" og dømmer fort. De glemmer at grunnen til at mange kjøper fast fashion er fordi vi ikke har mye penger, sier hun.
Rexi forteller også at flere av hennes plus size-venner kun får tak i passende klær gjennom fast fashion.
– Bruktbutikker har ofte ikke størrelser som passer alle, forteller hun.
Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft, mener billige klær er en nødvendighet for de med dårlig råd. Hun sier det er et globalt systemproblem og det må løses politisk. Hun peker på at bruktbutikker sliter fordi det er dyrt å sortere, vaske og reparere klær i Norge.
– Prisene på nye klær er altfor lave. Det gjør at brukt blir dyrt å selge, og vanskelig å konkurrere med.
Klepp mener å dømme unge som kjøper billig er både urettferdig og dårlig miljøpolitikk.
– Skal vi få bærekraftige klær, må forskjellene i samfunnet ned. Det handler også om demokrati, forteller Klepp.
Giftig cocktail
Elin Volder Rutle i Forbrukerrådet mener det er negativt at folk handler på Shein.
– Shein oppfyller ofte ikke krav til markedsføring, sikkerhet og kjemikalieinnhold. Produktene er laget for å kastes, og havner ofte på søppelfyllinger i land som Chile, sier hun.
Hun kaller markedsføringen farlig.
– De bruker manipulerende design som får oss til å kjøpe mer enn vi trenger og har råd til. Det er en giftig cocktail for både lommebok og miljø.
– Folk tror en topp skal koste 20 kroner
Hos bruktbutikken UFF på Grünerløkka kjenner butikkansatt Sunniva godt til kritikken.
– Folk er veldig bestemte på at brukt skal være billigere enn nytt. Og jeg skjønner tanken. Men når nytt ofte er fast fashion, selger vi som regel mye bedre kvalitet, sier hun.
Hun mener prisbevisste kunder har blitt vant til urealistisk billige klær.
– Det koster ikke 20 kroner å lage en topp. Det er billig for deg, men dyrt for de som lager den.
Sunniva forteller at vi har fått et veldig forvirret syn på hva klær faktisk koster å produsere. Samtidig ser hun en oppløftende trend.
– Vi prøver å ha mer av det unge synes er kult nå, sånn at de kan se at brukt kan være trendy. Det handler om å gi det en sjanse, og lete litt.
– Brukt skal være lavterskel
Kitty Theobald Gjerland har fulgt utviklingen tett. Hun bor i Arendal, men besøker ofte Oslo.
– Bruktmarkedet har tatt helt av, særlig på steder som Grünerløkka. Men prisene har også skutt i været. For mange unge mister bruktkjøp poenget når det koster like mye som nytt, sier hun.
Hun muner at hvis brukt blir luksus, skyves unge tilbake til fast fashion.
– Da mister vi både det miljømessige og sosiale aspektet ved gjenbruk. Brukt skal være lavterskel, ikke et statussymbol.
Opplever skam
Rexi tror ikke løsningen ligger hos studentene som prøver å få økonomien til å gå rundt.
– De som tjener på fast fashion burde ta ansvar, ikke vi med lav inntekt. Det er et privilegium å ha råd til å velge brukt, sier hun.
Skammen hun opplever gjør ikke valget lettere.
– Man føler seg allerede litt dårlig av å ikke ha råd til kvalitetsklær. Da trenger man ikke dømmende blikk på toppen av det.