Fremdeles store forskjeller
Vålerenga-damene tok seieren under søndagens cupfinale på Ullevål. Drøyt 3000 tilskuere hadde møtt opp på stadion, til tross for at det i forkant var solgt nesten 5000 billetter.
Selv om årets cupfinale slår tilskuertallene fra i fjor, står tallene i stor kontrast til herrenes cupfinale. Ullevål stadion har en maksimal tilskuerkapasitet på rundt 26.000, og cupfinalen 6. desember er allerede utsolgt.
Leo Totev er en av tilskuerne som tok turen til Ullevål for kvinnenes cupfinale. Han synes det er dumt at ikke flere blir med på fotballfesten.
— Rammene legger til rette for en flott festdag i fotballen, derfor er det synd at ikke flere er med på å fylle stadion, sier Totev.
Selv om utviklingen av den norske kvinnefotballen går i riktig retning, har den de siste 30 årene gått sakte, sier professor i historie ved Norges Idrettshøgskole, Matti Goksøyr. Han er likevel positiv til at det er mulig å oppnå det samme engasjementet for kvinnene som for herrene.
Kommunikasjonssjef i Norges Fotballforbund (NFF), Yngve Haavik, skriver i en e-post at NFF har gjort en rekke tiltak for å engasjere flest mulig i forkant av kampen. Tiltakene innebærer blant annet nyhetsbrev, annonser hos ulike medieplattformer, samt promotering på NFFs plattformer i sosiale medier.
Tynt i rekkene på Rosenborg-feltet
Søndagens cupfinale sto mellom Vålerenga FK og Rosenborg BK.
Den korte avstanden fra Vålerengas hjemmebane var trolig hovedårsaken til at lagets supportertribune var langt mer folkerik enn det tilreisende laget fra Trondheim.
Den mannsterke Vålerenga-tribunen hadde dermed lettere for å holde en jevn kok i heiaropene hele kampen gjennom. Noe som kan ha bidratt til lagets prestasjon og det endelige resultatet.
Den store stadion ser tynt befolket ut, selv med over 3000 tilskuere til stede.
Professor Goksøyr ved Norges Idrettshøgskole, påpeker at det alltid vil være et dilemma å bestemme hva som skal veie tyngst når man velger stadion for en slik kamp.
Han forklarer at ved å velge en mindre stadion ville det vært lettere å skape en fin atmosfære. Samtidig vil mange mene det er feil om ikke kvinnene får tilgang på samme arena som herrene.
NFF sikter mot "ny suksessepoke"
Sissel Hartley er leder for det strategiske arbeidet med kvinnefotball i NFF. Hun trekker frem at det absolutt har vært en vekst i tilskuertallene for kvinnefotballen de siste årene. Både blant flere klubber i Toppserien, i 1.divisjon og for noen kvinnelandslagskamper.
— Kvinnenes cupfinale har vært en større utfordring, og vi er ikke fornøyde med tilskuertallet, forteller hun videre.
Hartley forteller at forbundet nylig har lagt en ny strategi som skal bidra til å oppnå en «ny suksessepoke for norsk kvinnefotball».
En av målsettingene vil derfor være å firedoble tilskuertallene for kvinnene. Dette vil være nødvendig for økt kommersiell investering, samt økt interesse hos media, forteller Hartley.
Hun trekker frem at hun selv, kollegaene hennes i NFF, samt de norske toppklubbene har et sterkt ønske om å lykkes med utviklingen av kvinnefotballen.
50 år med utvikling
Professor Goksøyr forteller at kvinnefotballen gjorde sitt gjennombrudd i Norge i 1970-årene. I utgangen av det samme tiåret kom fotballforbundets første vedtak om at jentene skulle inkluderes i fotballarbeidet.
Heretter ballet det raskt på seg og allerede på midten av 90-tallet var det blitt den største jenteidretten i Norge.
— Utviklingen var dramatisk, bemerker Goksøyr.
Siden den gang har utviklingen fortsatt i riktig retning, men i et roligere tempo, forteller han.
Selv om det er over 40 år siden NFFs første vedtak om kvinnefotballen, viser tallene fra årets cupfinaler at det fremdeles er store forskjeller. Goksøyr poengterer at bruken av ordet fremdeles er godt egnet til å forklare kvinnefotballens posisjon i dag.
— Kvinnene tjener fremdeles ikke like mye penger, de trekker fremdeles ikke like mange tilskuere og får fremdeles ikke tv-dekning som måler seg med herrenes, understreker Goksøyr.
— Jeg har troen på at det kan endre seg, fortsetter han.
Goksøyr påpeker at selv om utviklingen skjer sakte, beveger vi oss gradvis mot målet. Han trekker frem håndballen som et godt eksempel.
— I dag er den kommersielle interessen for kvinnelagene større enn for herrene, selv om det tidligere var en mannsdominert idrett, forteller Goksøyr.
Avslutningsvis trekker han frem at fotball er verdens mest populære idrett, og selv mener Goksøyr at det ikke er noen grunn i seg selv til at kvinnene ikke skal kunne oppnå den samme statusen som herrene.