Advarer mot januartrend
Flere unge har blitt inspirert av sosiale medier til å rydde ut av klesskapet sitt. Forbruksforsker Vilde Haugrønning tror trenden kan ha en dobbel effekt.
Trenden "closet clean-out" går ut på å ta alle klærne ut av klesskapet, for å gå gjennom ett etter ett og se hva man vil eller ikke vil beholde.
Kristine Bjellvåg Braathen (25) og Rebekka Valvik Christiansen (25) forteller at de ble inspirert av venninner og sosiale medier til å ta en skikkelig "closet clean-out". Jentene tror det har blitt populært fordi mange ønsker å starte året uten klær og ting de ikke bruker.
– Jeg hadde veldig mye klær som bare lå i skapet og fikk mye nytt til jul, forteller Braathen.
Selv ryddet jentene mest av alt på grunn av praktiske årsaker.
– Vi hadde et stort behov for mer skapplass, ler de.
Holder hverandre med selskap mens de rydder
På sengen ligger alle klærne til Braathen strødd utover. Plagg for plagg vurderer hun nøye om det havner i "behold-" eller "doneres bort-" haugen. Christiansen holder henne med selskap mens hun rydder. Braathen gjorde det samme for henne noen dager tidligere da hun gikk gjennom sitt klesskap.
– Det er en fin måte å få vært sammen i en hektisk hverdag, forteller Christiansen. Begge jentene studerer fulltid ved siden av idrett.
Til sammen donerte venninnene tre søppelsekker med klær til gjenbruk, i tillegg til å legge ut flere plagg på gjenbruksappen Tise.
Skeptisk til rydde-trenden
Vilde Haugrønning, forsker ved Forbuksforskningsinstituttet SIFO, tror trenden kan være en vane i januar fordi mange opplever at skapet er fullere etter julen. Hun tror også ryddetrenden kan få en dobbel-effekt, hvis man kun rydder for å rydde og handle mer.
– Det er viktig å tenke over om plassen man frigir, bare vil fylle seg opp på nytt med nye ting, forklarer hun.
Haugrønning har forsket på klesskapene og forbruksvanene til en gruppe på 30 mennesker. Forskningen hennes viser at kvinnene i studien hadde i gjennomsnitt 500 plagg, mens mennene hadde rundt 270. Hun så at kvinnene hadde flere klær til flere anledninger, og at garderobene deres dermed inneholdt plagg som ikke ble hyppig brukt. Hun synes likevel at man ikke burde kvitte seg med disse klærne, som mange ofte gjør når de rydder i klesskapet.
– Hvis man har mange klær, så bruker man ofte en liten del av garderoben av gangen, men det betyr jo ikke at man om et halvt år igjen ikke kan bruke klærne som lå litt lenger bak, sier Haugrønning.
70 prosent av donasjoner kastes
Haugrønning forteller videre at man burde tenke seg om før man kvitter seg med et plagg, og minimere det man gir bort.
– Det er svært få tilfeller av at noen andre vil ha det plagget. Det ender sjelden opp hos noen andre, med mindre man selger det selv, sier Haugrønning.
På en e-post skriver avdelingsleder i tekstilavdelingen hos Fretex Åse Roen at av det som sorteres på sorteringsanlegget, går kun 25-30 prosent ut til de norske butikkene.
– Resten går til eksport, restavfall og tekstilavfall, skriver Roen.
Til de som planlegger å hoppe på trenden og gå gjennom klesskapet, har Vilde Haugrønning noen tips før man begynner.
- Vær strengere med klær som skal inn, enn ut. Lagre klær en periode før du donerer dem, så gir man ikke vekk noe du trenger og må kjøpe nytt av senere.
- Pakk vekk og lagre sesongplagg. Dersom du har lagringsplass til det, er det lurt å pakke vekk plagg som ikke er i sesong (bikinier om vinteren, ullgenser om sommeren).
- Pass på at plassen du frigir, ikke bare fyller seg opp igjen. Rydd heller sjeldnere, for å unngå å kjøpe ting bare for fylle plassen i skapet.
- Bevar og søk kvalitet. Plagg av høy kvalitet og gode stoffer varer lenger.
- Hvis ikke du vil ha det, vil mest sannsynligvis ingen andre det heller. Kun 25-30 prosent av donasjoner til Fretex går ut til de norske butikkene. Resten går til eksport, restavfall eller tekstilavfall.