Dobbel statsborgerskap: – Forteller det ikke om jeg ikke må

De flyttet fordi mamma skulle gifte seg med en nordmann. Familien bosatte seg i et lite lokalsamfunn der alle kjente alle, og selv om Annas etnisitet ikke var synlig, opplevde hun blikk når de gikk ut.

I dag sier hun sjelden at hun er russisk.

– Folk har så ulike holdninger, og jeg vet aldri hva jeg skal forvente. Jeg er jo bare en person som lever i Norge. Jeg er ikke forbundet med Putin.

Mamma, som kom med en master, måtte ta en ny utdanning for at den skulle være gyldig i Norge. Dette balanserte hun med butikkjobb og mye pendling.

Begge måtte lære norsk fra bunnen av.

– Språket var en stor barriere, forteller Anna.

Anna fikk en egen lærer som tok henne ut av timene, og hadde ulike læringsaktiviteter borte fra de andre barna. Selv om det skapte et lite skille, ser hun tilbake på dette som en positiv ting.

– Det lærte jeg veldig godt norsk av, egentlig. Så det er jo bra.

Mamma byttet navn ganske tidlig. Det gjorde det enklere å integrere seg i arbeidslivet. Anna fikk bestemme selv når hun hadde blitt litt eldre, men fulgte i samme spor. Ingen klarte jo å uttale navnet hennes før.

– Jeg var litt usikker, så mamma ventet med det til jeg var litt eldre. Men da var jeg jo helt enig, fordi folk slet med å uttale det.

En landsdekkende OsloMet/NIBR-undersøkelse fra 2024 peker mot at norskeskepsis og mistenksomhet mot russere har økt etter Russlands invasjon av Ukraina: andelen som ikke mener det er grunn til å være mistenksom overfor alle russere i Norge har falt fra 67 til 58 prosent. Samtidig oppgir 82 prosent at de frykter russiske sabotasjeaksjoner i Norge.

Den tilsvarende undersøkelsen fra 2022 sier at over halvparten av nordmenn er helt eller delvis enige i at russere ikke bør få komme til Norge som turister. 25 prosent var helt enige.

– At en fjerdedel mener vi ikke bør tillate russiske turister, tyder for eksempel på at folk ikke stoler på at de er genuine turister. Det ser vi også gjenspeiles i at folk mener det er stor risiko for russisk sabotasje i Norge, sier NIBR-forsker Aadne Aasland til Forskning.no. To år senere bekrefter han til journalen at han fortsatt står bak påstanden.

– Jeg tror at den økte spenningen mellom landene også kan ha bidratt til at folk er mer skeptiske, legger han til.

Likevel viser undersøkelsene også mer nyanserte holdninger. Andelen som ikke mener det er grunn til å være mistenksom overfor alle russere i Norge, ligger på 67 prosent. Hele 92 prosent mener det er viktig å skille mellom «vanlige» russere og det russiske regimet.

– De aller fleste greier å skille tydelig mellom regimet og vanlige russere, sier Aasland og henviser til den siste spørreundersøkelsen.

Anna har aldri opplevd en direkte negativ respons på bakgrunnen sin, men forteller at hun alltid forklarer hvorfor familien kom til Norge og hvor lenge hun har bodd her.

– De gangene jeg har fortalt det har jeg fått en sånn rar stillhet tilbake. Men jeg har ikke fått noe direkte negativt, nei.

Når hun søker jobb oppgir hun ikke at hun snakker russisk, selv om dette i de fleste tilfeller burde være en fordel. Det er ikke så relevant, poengterer hun, til tross for at utvidet språkkompetanse i de fleste tilfeller er positivt på arbeidsmarkedet.

Hun holder seg også tilbake fra å poste meninger på sosiale medier.

– Det er kanskje litt paranoid å si, men jeg er redd for at noen skal følge med. Det er så åpent, på en måte, og alle har tilgang til det.

Etter at krigen brøt ut har det blitt stadig vanskeligere å forholde seg til to statsborgerskap.

– Jeg føler ikke at jeg får dratt hjem, egentlig. Jeg er veldig usikker på om det er lurt, når jeg har to statsborgerskap. I verste fall er jeg redd for at de hadde holdt meg tilbake i landet, sier hun.

Sist hun besøkte Russland i 2021, var det for å se bestefar.

– Han hadde fått kreft, så da måtte vi besøke han. Men så ble det krig, og derfor fikk vi ikke sett han før han døde.

Hun har god kontakt med sine gjenlevende besteforeldrene, som hun sier er relativt uforstyrret av krigen.

– De lever helt greit. Det er ikke sånn at de føler på krigen. Det er jo mye propaganda på TV, men det er det eneste.

– Det eneste som er litt kjipt, er jo at de begynner å krangle med mamma, forteller hun.

I dag føler hun seg mest norsk. Russisk kultur er litt mer ekspressiv, forteller hun, og når hun kom til Norge første gang opplevde hun at folk synes de var litt mye.

– Da vi kom hit, var mamma og jeg nesten for uttrykksfulle. Over tid har vi blitt litt mer stille.

Hun vet ikke hvordan det hadde vært å dra tilbake til Russland i dag. Det er så lenge siden hun var der sist, og krigen har nok endret mye.

På samme tid lengter hun tilbake til familien.