EU samler seg bak Grønland
Etter press fra USAs president Donald Trump har EU vist et overraskende sterkt samhold, samtidig sier Ungarn at de ikke vil støtte et felles budskap fra EU.
2026 startet med uro i Europa etter at USAs president Donald Trump kom med sterke uttalelser og truet med toll i et forsøk på å ta kontroll over Grønland. Situasjonen skapte en krisestemning som satte EUs samhold og forholdet deres til USA på prøve.
Etter et hastemøte i Davos torsdag 22. januar varsler EU om en investeringspakke i Arktis, og at de gir full støtte til Danmark og Grønland. Pakken kommer etter at flere europeiske ledere har understreket behovet for et samlet Europa.
EU har stått sammen
Helene Sjursen, forsker ved ARENA senter for europaforskning, forteller at hun har opplevd at EU har stått sammen i å fordømme Trumps uttalelser og i å støtte Danmark.
– Jeg har oppfattet at EU har vært veldig samlet, nesten overraskende samlet, sier Sjursen.
Hun forklarer at det kan oppstå uenigheter om formuleringer og prosesser i utenrikspolitiske spørsmål. Samtidig understreker hun at EUs største utfordring nå er USAs endring i utenrikspolitikk.
– USA kan ikke lenger tas for gitt som en alliert i mange av de sakene som er viktige for EU, sier Sjursen.
Ifølge Sjursen har situasjonen bidratt til en erkjennelse om at EU må stå samlet, men hun understreker at det er vanskelig å spå hvilke konsekvenser den vil ha på lang sikt.
Ett land har skilt seg ut
Samtidig som de fleste lederne i Europa tidlig stilte seg bak og støttet Danmark og Grønland, var ikke alle like ivrige med å involvere seg. Under et besøk i Praha mandag 19. januar sa Ungarns utenriksminister Peter Sijjarto at Ungarn neppe ville støtte en felles EU-uttalelse om Grønland. Eva Sarfi, førstelektor for Øst-Europa-studier ved Universitetet i Oslo, mener ikke dette er noe nytt.
– Ungarn ønsker at EUs medlemsstater skal ha stor grad av suverenitet. Hvert land skal for det meste kunne stake sin egen kurs, og EU skal blande seg så lite som mulig. Derfor vil de heller ikke at EU skal blande seg inn i Grønland-saken. Enkeltstater kan eventuelt involvere seg om de ønsker det, forteller Sarfi.
Fidesz, Ungarns nasjonalkonservative parti ledet av Viktor Orbán, har styrt landet siden 2010. Partiet har holdt EU på en armlengdes avstand og vil ikke binde landet til noen faste allianser, og istedenfor velge hvem de skal støtte fra sak til sak, forklarer hun.
Sarfi nevner også at Orbán vil være der makta rår, i håp om at det kan fremme egne nasjonale interesser. Blant annet er han en av lederene som har takket ja til å delta i Trumps fredsråd.