Fosseprisen er annonsert: – Helt topp!
Fosseprisen hyller den oversatte litteraturen. Det er både oversettere og litteræragenter begeistret for.
– Årets vinnere er jo helt topp og er folk som vi kjenner godt til, sier Hilde Lyng, foreningsleder i Norsk Oversetterforening.
Fosseprisen 2026 går til nederlandske Paula Stevens for hennes oversettelsesarbeid av norsk litteratur. Den amerikanske forfatteren Marilynne Robinson blir årets foredragsholder, som også er en gjev anerkjennelse. Prisen går til to som virkelig fortjener det, synes både Lyng og Anette Slettbakk Garpestad, litteræragent for Cappelen Damm Agency.
– Paula Stevens har vi jo arbeidet mye med i Cappelen Damm, og hun har vært rene ambassadøren for norsk litteratur, sier Garpestad.
Norsk er et veldig lite språkområde på verdensbasis, sier hun, og at det er utrolig viktig med oversettere for at litteratur skal bli lest. Hos Cappelen Damm Agency jobber de med å få norsk litteratur ut i verden. Uten synlighet er det vanskelig for forlag å plukke opp ny norsk litteratur.
– Jeg tviler på at Jon Fosse hadde vunnet nobelprisen i litteratur, om det ikke hadde vært for oversetterne, sier Garpestad.
Omfattende arbeid
– Jeg pleier å si at å oversette bøker er litt som å være skuespiller, sier Lyng.
Hun forteller at i den tidkrevende prosessen må man virkelig lytte til originalteksten. Samtidig vil man alltid ha med deler av seg selv inn i det.
– For at det skal bli bra, må man være veldig nøye og finne de ordene som smaker det samme som i originalteksten, sier hun.
Det mener hun oversettelser gjort av kunstig intelligens mangler. Der blir språket mye enklere, og både humor, ordspill og kulturell kontekst går tapt. Lyng har hatt oversetting som hovedyrke i nesten 20 år og merker at ting haster mye mer enn det gjorde før. Men hun tror ikke at KI gjør arbeidet noe lettere. Det å etterredigere en tekst som KI har oversatt er en tyngre prosess, forteller hun.
– KI tar bort den kreative prosessen og flyten i arbeidet.
Oversettere jobber på akkord, så det at KI har begynt å ta de enkleste jobbene synes hun er synd. I tillegg er det gjerne de enkleste bøkene ferske oversettere begynner med. De vet ikke ennå hvordan KI vil påvirke yrket deres i framtiden, men hun er ikke i tvil om at oversettere gjør jobben best. Imens KI velger det første og enkleste ordet i ordboka, gjør oversetterne grundig research for å sørge for at tonen og følelsen i teksten blir bevart.
Fortellingenes viktighet
– Bokas død har jo vært varsla mange ganger, men fortellingene dør jo ikke, sier Garpestad.
Salgstallene deres i fjor gikk opp, til tross for "lesekrisa". Internasjonalt er også norske bøker fortsatt populære. Særlig barnelitteraturen. Det tror hun har sammenheng med tematikken som ofte finner sted. Bøker som tematiserer likestilling, religion i møte med kjønn, rasisme og annen normbryting er norske forfattere store på, og det er svært populært i mer konservative land. Det er en av mange grunner til at oversetting er viktig, poengterer hun.
– Den ene tingen som knytter alle mennesker på hele planeten sammen er jo historiefortelling, sier Garpestad.
Stort for norsk litteratur
Lyng tror på at Fosseprisen kan løfte fokuset på litteratur i Norge, til en viss grad. Både hun og Garpestad er uansett enige om at Jon Fosses nobels litteraturpris i 2023 har hatt stor betydning for det norske litteraturfeltet generelt. Det er de svært glade for, og synes det er positivt at regjeringen årlig vil feire oversettere og dyktige mennesker innen litteraturfeltet.
– Det er jo et helt nytt møtepunkt for oversatt litteratur, sier Garpestad.