– Revy er folkets talerør
Revysesongen er i gang for fullt i Oslo og Akershus. Både fagmiljøer og elever peker på fellesskap og inkludering som et resultat av skolerevy.
Åpningsnummeret til Vallerrevyen 2026, en av de mange revyene som spilles i vinter. På scenen ser du skuespillerne og noen av danserne.
Årets dansere på Vallerrevyen.
Kristian Riksen i en av sketsjene.
En skolerevy er en forestilling laget av og for elevene. De byr på en blanding av teater, musikk og dans, og har et tema som knytter det hele sammen. Skolerevyene tar for seg aktuelle temaer fra samtiden vi lever i og fra elevenes hverdag, som oftest med humor og satire.
Kunstnerisk leder og fagansvarlig i Norsk revy, Karl Holte Aarø, opplever at det er et stort engasjement og stor begeistring for skolerevy, eller ungrevy som han kaller det. Aarø opplever at revy er veldig viktig for et godt skolemiljø, men også i lokalsamfunnet.
– Jeg ser spesielt at der skolen er tett på revyen, fremsnakker den og legger til rette for godt samarbeid med elevene, så er revy veldig fruktbart, sier han.
Norsk revy har registrert at det til sammen settes opp 92 skolerevyer i Norge. Akershus ligger på andre plass med 15 stk, og rett under finner du Oslo med 14. I førstnevnte fylke er det 35 videregående skoler. Til sammenlikning finner man at bare 2 av 28 skoler har revy i Agder.
Holte Aarø forteller at de ser en økning i antall påmeldinger til NM i skolerevy, som arrangeres for femte gang i år. Og at dette viser en tydelig utvikling og et engasjement for skolerevy.
– Det å spille og se revy, gjør oss litt klokere, og at vi alle sammen har det litt bedre med oss selv, tror han.
Videre forteller han at han tenker revy er viktig for å jobbe med å ytre seg, og det å kunne si noe om samtiden vi lever i.
– Revyen er for alle
Onsdag kveld holdt Vallerrevyen sin tredje forestilling. De ble dømt til karakter 5 av anmelderen fra Budstikka/Avisa Oslo. Årets Vallerrevy har fått navnet "Ingen vei ut (Men vi har snacks)", som skal vise hvordan du kan snu den værste situasjonen til å bli den beste.
Andreas Krogenæs er en av revysjefene for årets vallerrevy. Sammen med skuespiller Liv Henriksen Torsvik, forteller han hvordan skolerevy bidrar til et inkluderende skolemiljø.
– Man blir kjent på tvers av klasser, trinn og interesser, og det gjør at ting blir mindre skummelt fordi man blir tryggere på hverandre, sier Krogenæs.
– Revyen er noe virkelig alle kan være med på, man vil jo at alle skal være med, fortsetter Torsvik.
Krogenæs legger også til at han opplever at russegrupper blir mindre dominerende på skolen, når revyen står i fokus.
– Med revy forsvinner skillet mellom elevene
Journalen har også snakket med Jørgen Lervik Dahlstrøm som jobber i Revykavalkaden. Revykavalkaden jobber for å styrke skolerevymiljøet i Oslo og omegn. Blant annet arrangerer de hvert år en festforestilling med prisutdelinger og opptredener fra alle revyene, som en avslutning på revysesongen.
Dahlstrøm snakker også om revy som noe samlende for alle elevene på skolen.
– Det er ofte dominerende at det er et stort skille mellom trinnene på skolen, men med revy så forsvinner de skillene litt, sier han.
Mattis Seeberg-Lund er aktør i årets Elvebakkenrevy. Han forteller at revyen tar mye tid, og at det derfor kan være vanskelig å kombinere med skolearbeid i revysesongen.
– Det er et godt bildet på det, at man er villig til å ofre potensielt gode karakterer og faglig oppfølging en periode, fordi at revyen er så viktig for elevene, sier Dahlstrøm.
Dahlstrøm forteller at de gjennom Revykavalkaden ser det store engasjementet rundt skolerevy i Oslo og omegn. Seeberg-Lund uttrykker takknemlighet for at revy allerede er godt etablert på skolen hans.
– Jeg tror at det tar lang tid og mange forsøk å starte opp en revy. Det er vanskelig å lage en revy fra scratch, fordi man trenger engasjement for å lage det, sier Seeberg-Lund.