Klimaendringer flytter vinproduksjonen nordover
Klimaendringer og nye druesorter har gjort det mulig å dyrke vindruer i Norge. Samtidig har det blitt varmere og tørrere i Sør-Europa, noe som truer de etablerte vindistriktene.
Den sterke vårsolen skinner over vinrankene på Druehagen gård i Larvik. Vinbonden Andreas Borander er godt i gang med å kutte ned vinplantene for å legge grunnlaget for årets avling.
– I dag er det lurt med solkrem og solbriller, sier Borander mens han ser utover det største jordet på gården.
I 2022 flyttet Borander og familien fra Ekeberg i Oslo til gården i Larvik. Her startet de Druehagen Gård, og det er nå tre år siden de første drueplantene ble satt i jorda.
– Jeg hadde lyst på en annen hverdag enn å sitte foran en PC, sier Borander.
Han hadde tidligere jobbet i oljebransjen og drevet store byggeprosjekter knyttet til oljeplattformer. Dette passet ikke med hans engasjement for klima og miljø.
– Jeg tenkte, kan jeg gjøre noe som er nærmere de verdiene jeg har, forteller han.
Dette er en av årsakene til at vingården i Larvik drives økologisk, noe som innebærer mindre bruk av kjemiske sprøytemidler, og derav mer manuelt arbeid.
– En ting man sliter med på en gård er jo ugress, og da må vi fjerne dette selv istedenfor å bruke kjemikaler, sier vinbonden.
Selv om det fortsatt er få vingårder i Norge, synes han det er motiverende å være med på starten av norsk vinhistorie.
– Det er ingen som i stor grad har gjort dette før. Vi er en del av en gruppe som utforsker hvordan det faktisk kan fungere. Så det er veldig gøy og givende, sier han stolt.
Optimistisk for norsk vinproduksjon
Foreningen Norske Druedyrkere arbeider med å fremme norsk druedyrking og produksjon av norsk druevin. Foreningen har rundt 200 medlemmer, hvorav 40 av dem står for omtrent 80 prosent av drueplantene.
I følge styreleder Åge Wedøe finnes det i dag rundt 150.000 drueplanter i Norge. Han forteller at utviklingen går raskt.
– Tidligere var det rundt 5-6.000 nye planter hvert år. Nå er vi oppe i 20-30.000 nye planter i året. Prognosen for neste år er nærmere 38.000, så det går kraftig oppover, sier han.
Wedøe ser at flere og flere begynner med vindyrking i Norge.
– For bare fem år siden var det ikke mer enn 25 gårder som hadde 2.000 planter. I dag er det tallet 40 gårder, og det øker stadig, forteller Wedøe.
Fra vinimportør til vinbonde
Borander er godt i gang med årets arbeid på gården. For tiden klipper han vinrankene for å gjøre dem klare for vekstsesongen.
Borander forteller at plantene kun gir frukt på andreårsskudd og at feil beskjæring fører til at de ikke gir frukt.
– Den måten vi beskjærer på her er for å kontrollere plantene, og at den legger all energien sin i de drueklasene vi vil ha, sier han.
Selv om Borander bare har vært vinbonde i noen år, har han lang erfaring fra vinbransjen.
– Jeg jobber med import av vin og har derav mye kunskap om vin, forteller han.
Gjennom interessen og jobben hans har han opparbeidet seg mye kunnskap om vinproduksjon. Likevel har overgangen til livet som bonde bydd på nye utfordringer.
– Jeg har måttet lære meg mer om å dyrke planter og hvordan man kjører traktor, sier han og ler.
Nye druer baner vei
Anne Enggrav er fagansvarlig for mat og drikke i Vinmonopolet og juryleder for den årlige norske vinskue. Hun har lagt merke til en økt aktivitet i det norske druedyrkørmiljøet, og flere som satser på norsk vin i kommersiell skala.
– Det er lett å bli begeistret av dette, fordi vinproduksjon alltid har tilhørt noen andre, forteller hun.
Hun legger til at det fortsatt er tidlig i utviklingen, og at det vil ta tid før Norge kan bli et etablert vinland.
– Norske duredyrkere er motiverte folk som legger ned mye tid og arbeid i å plante vinstokker. Det er første viktige skritt på veien, forteller hun.
Til tross for troen på det norske vineventyret, er det ikke tilfeldig at vinproduksjonen i Norge øker nå. Enggrav peker på klimaendringer som en av faktorene som har gjort det mulig å dyrke vin i Norge.
– Men den største grunnen til at vi har fått en god del norske vinprodusenter nå, handler om at vi har fått mer klimatilpasset druetyper, informerer hun.
Hun trekker frem druetypen Solaris som en av grunnene til at det nå er enklere å dyrke vin i Norge.
– Solaris er den mest brukte og mest suksessfulle druentypen i Norge, forteller Enggrav.
- En tysk hvitvinsdrue utviklet for å tåle sykdommer og råte
- Modner tidlig og egner seg derfor godt i kaldt klima
- Brukes i vinproduksjon i blant annet Norge, Danmark og Sverige
- I Norge brukes den særlig til å lage musserende vin
Hentet fra Vinmonopolet sin hjemmeside
På det største jordet på Druehagen Gård er store deler holdt av til druesorten Solaris.
De har også plantet Riesling, Pinot Blanc og Chardonnay på gården, men disse gir mindre avlinger i følge vinbonden.
– Dette er druer vi kan vise frem til besøkende, nevner han om de mer kjente sortene.
Borander peker på at utviklingen i Norge henger tett sammen med klimaendringene. Han viser til produsenter lenger sør i Europa, der de har fått store utfordringer med vinproduksjonen.
Nye utfordringer i tradisjonelle vinområder
Enggrav er også bekymret for hvordan klimaendringene påvirker vinproduksjonen i Sør-Europa.
– Noe av det viktigste for å få en moden drue, er riktig klima. Altså at du skal ha det varmt på riktig tidspunkt og kaldt på riktig tidspunkt, nok nedbør, men ikke for mye, sier hun.
Hun viser til at områder i Sør-Europa der det tidligere var perfekte forhold for å dyrke druer, ikke lenger egner seg like godt.
– Det er ikke mye som skal til for å endre balansen i om druene modner perfekt. I noen tilfeller handler det om vannmangel, andre steder er det skogbranner eller flom, eller rett og slett at det er for varmt, sier hun.
Champagne er en av de mest kjente vindistriktene i verden og ligger i den nordligste delen av Frankrike. Enggrav forteller at de tidligere bare var kjent for musserende vin, men at de nå på grunn av varmere klima, også lager gode rødviner.
Champagne tar grep mot klimautfordringer
Direktør for Champagne Bureau Nordics, Elina Gregor Ström, forteller at temperaturen i vindistriktet Champagne har økt de siste tiårene.
– I løpet av de siste 30 årene har gjennomsnittstemperaturen i regionen økt med omtrent 1,3 °C sammenlignet med referanseperioden 1961–1990, skriver Ström i en e-post til Journalen.
Hun forklarer at klimaendringer foreløpig ikke har hatt noen negativ innvirkning på Champagne, blant annet fordi vindistriktet ligger nord i Frankrike.
– Samtidig kan klimaendringene øke risikoen for klimarelaterte skader, skriver Ström.
Til tross for økt klimapress har Champagneindustrien tatt i bruk en omfattende strategi for å tilpasse seg og redusere klimaeffektene.
– For å møte klimaendringer satses det spesielt på nye druesorter, legger hun til.
Fordeler lokalt - utfordringer globalt
Tilbake på vingården i Larvik er også usikkerheten rundt klimaet stort. Klimaendringene har gjort det mulig å produsere vin i Norge. Samtidig peker vinbonden Borander på at det på sikt kan skape utfordringer for landbruket.
– På kort sikt blir Norge varmere, men det kommer også mer ekstremvær. Vi kan se for oss mer regn, mer vind og flere stormer vil gjøre jordbruk vanskeligere, sier Borander.
Borander har et todelt syn på bakteppet for muligheten til å dyrke vindruer i Norge.
– Klimaendringene gjør jo at det går an å dyrke druer her. Det er på en måte positivt for oss, men globalt sett veldig negativt da flere områder kan bli for varme til å dyrke druer, forteller han.
Nå går Borander en hektisk sommer i møte, og det er mye arbeid som gjenstår før gården er klar for besøkende gjester i sommer.