Klimaendringer gir økt behov for norsk tomatproduksjon
Under halvparten av tomatene i butikkene våre er norske. Samtidig sliter spanske tomateksportører med ødeleggende ekstremvær og tørke.
På Gartneriet til Bygdø Kongsgård er det strålende sol. Hagebruks- og formidlingsansvarlig Hanne Rekve har sådd tomatfrø, og gjør seg klar til å plante dem i gartneriets veksthus.
Nå som våren har inntruffet er det mange norske produsenter som er i gang med tomatproduksjonen igjen. Det gjelder også det lille gartneriet på Bygdøy i Oslo.
– Vi begynner med å så tomatfrø i et lite oppholdsrom bak her i mars, sier Rekve.
Tomatproduksjonen starter tidlig fordi tomater trenger lang sesong.
Tomat er også grønnsaken som nordmenn spiser mest av etter gulrot, ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Over halvparten er importert
I norske butikker er litt mer enn halvparten av tomatene importert. De fleste kommer fra Spania og Nederland. Om sommeren er markedsandelen til de norske tomatene på nærmere 75 prosent.
Bjarte Åsbø er kontaktperson for veksthusgrønnsaker i Grøntprodusentenes Samarbeidsråd.
– Etterspørselen etter norske tomater er økende. Og det er ingen tvil om at vi kan produsere mer norske tomater, sier han.
På vei ut av det varme oppholdsrommet forteller Rekve at hun synes Norge produserer for lite tomater.
– De importerte tomatene har reist langt, og er modnet på vei til butikken. Her får man en helt annen sødme og smak på tomatene, fordi de har solmodnet ferdig på planten, sier Rekve.
- Tomat er grønnsaken som nordmenn spiser nest mest av.
- I 2022 var 66 prosent av alle tomater på det norske markedet importert, mens 56 prosent var importert i 2025.
- Tomatene trives best i temperaturer over 20 grader og er i sesong i Norge på sommerhalvåret.
- Norske tomater er tollbeskyttet fra 10. mai til 15. oktober. Da er det toll på importerte tomater. Ellers er tomatene tollfrie for å sikre forsyning.
Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Etterspørselen øker
– De norske tomatene er i særlig medvind om dagen, sier Bjarte Åsbø.
Årsaken er sammensatt.
– Folk har nok større fokus på sunnhet, helse og bærekraft nå enn før, og norske tomater er kortreiste, nære og trygge, sier han.
Klimaendringer og en ustabil verdenssituasjon påvirker også forholdene.
– Å satse på såkalt billig import medfører større risiko enn før. Været blir mer ekstremt, noe som påvirker produksjon, tilgang og pris på varer i hele verden, sier Åsbø.
En stor del av tomatene i norske butikker kommer fra Spania. De har slitt med mye tørke og ekstreme hetebølger, noe som har påvirket tomatproduksjonen.
– Klimaendringene påvirker norske tomater veldig lite, fordi de dyrkes inne i et veksthus med fire vegger og tak, sier Åsbø.
Utfordringer med norsk klima
Helnorsk produksjon av tomater er likevel krevende. Tomater trives best i temperaturer over 20 grader, og norsk produksjon krever derfor oppvarming.
I Norge egner ikke klimaet seg for tomatproduksjon på friland. Veksthusteknologien løser den utfordringen, men medfører høye energikostnader, spesielt på vinteren.
Sissel Torre er professor i plantebiologi og bærekraftige matsystemer på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Hun tror at man kunne produsert mye mer tomater i Norge.
– Jeg har veldig troen på norsk tomatproduksjon. Vi har kunnskapen og teknologien på plass, selv om energikostnadene er høye, sier Torre.
Tomater opp til taket
Hanne Rekve er på vei til Gartneriets veksthus, som nå er prydet med salat. Her blir det snart fullt av tomater.
– Vi skal snart begynne å plante ut alle tomatsortene dere så inne på oppholdsrommet. forteller Rekve mens hun viser hvor høye plantene kommer til å bli.
– Da får vi alt fra gule cherrytomater til nærmest svarte bifftomater. Og de blir så gode, fortsetter hun smilende.
Tørke og hete i Spania
Tomatproduksjon krever høye temperaturer. Men tomatene tåler ikke at det blir alt for varmt.
André Stoltenberg er salgssjef i det norske samvirkelaget Interfrukt, som jobber med import av frukt og grønnsaker.
– Mange av våre produsenter er påvirket av klimaendringer, sier han.
Klimaendringene har ført til lengre og mer intense hetebølger i spesielt Spania. Her dyrkes tomatene i plasttunneler og er mindre beskyttet mot vær og vind.
Tørke er en av de største utfordringene, og har blant annet ført til at flere tomatbønder i Murcia i Spania legger ned produksjonen.
– Samtidig har tomatbøndene lenger sør blitt vant til å håndtere ekstreme værforhold. De har tatt i bruk nye og mer robuste sorter, samt bygt mer moderne drivhus, sier Stoltenberg.
Mange av de spanske tomatene vi spiser er dyrket i områder hvor det er lav grunnvannstand i utgangspunktet, som i Almeria, et av verdens største veksthusområder.
– Bøndene er veldig bekymret for vannsituasjonen i Almeria, sier professor Torre.
Tomater inneholder omtrent 94 prosent vann. Ved eksport sender derfor spanske tomatprodusenter store mengder vann ut av landet.
– Det er jo veldig dumt når de har så lite i utgangspunktet, sier Torre.
Spanske forskere jobber iherdig med å bekjempe klimaendringenes konsekvenser for landbruket.
En spansk forskningsartikkel i tidsskriftet Horticulturae bekrefter at mer hyppige og langvarige tørkeperioder er den største trusselen spansk tomatproduksjon står overfor.
– Tomaten er en skikkelig tøffing
Stoltenberg mener at man skal være forsiktig med å spå klimaendringenes konsekvenser for tomatproduksjonen.
– Det kan slå litt begge veier. Så lenge lønnsomheten fortsetter å være til stede, vil de nok fortsette å utvikle nye dyrkingsområder og tomatsorter i Spania, sier han.
Spania står for 22 prosent av EUs totale tomatdyrkingsareal, og jordbruk er en viktig del av landets økonomi.
På Gartneriet forteller Rekve at det er mange norske produsenter som forsøker å utvikle tomatsorter som lettere kan dyrkes i Norge.
– Tomaten er en skikkelig tøffing, sier Rekve.
Solhatt er en norsk frøprodusent som blant annet jobber med å utvikle tomatsorter som tåler det kalde, norske klimaet.
– Det må vi heie fram og prøve å få inn i butikkene våre. Vi burde spise tomater som kan produseres på friland i Norge, sier Rekve.
Norsk produksjon øker
Tall fra Opplysningskontoret for frukt og grønt viser at det blir flere og flere norske tomater i butikkene.
Grunnen til at vi ikke produserer så mye som vi kan allerede nå, er sammensatt.
Èn faktor Åsbø trekker frem er at tomatproduksjon er en investering på minst tre måneder, på grunn av tomatenes lange modningstid.
– Norske produsenter må være helt sikre på at de får solgt tomatene før de tør å satse på økt produksjon, sier han.
Åsbø mener at veksten i norsk tomatproduksjon må være etterspørseldrevet, for at produsentene skal unngå matsvinn og overproduksjon.
– Hvis du vil ha flere norske tomater i butikken i morgen, må du altså kjøpe norske tomater i dag, avslutter han.
Sesongbasert handel
Ute i kjøkkenhagen forteller Rekve at hun tror at bærekraftig forsyning av tomater en en vanskelig oppgave, mens noen høner kakler i bakgrunnen.
En del av utfordringen er at tomatforsyning uansett vil innebære klimakostnader.
Enten må Norge produsere mer selv, og dermed bruke mye energi på oppvarming og veksthusdrift, spesielt på vinteren.
Eller så må vi importere fra land som Spania, hvor klimakostnadene er lave under produksjon, men blir høyere på grunn av transport.
Likevel tror samtlige at økt tomatproduksjon i Norge er mulig og positivt.
Rekve kaller noen høner til seg og forteller smilende at hun tror sesongbasert handel kan være en løsning.
– Tomatene er så gode når de er i sesong. Og tenk så mye bedre den vil smake hvis du spiser den når du nesten ikke har smakt tomat på en måned eller to, avslutter hun.