Frafallsgåten

Kledd i rødt vandrer de målrettet sammen mot St. Hanshaugparken. Plastikkposene klinker idet armene vaier i takt. Nyutsprungne vårblader danner et grønt tak over hattene med dinglende knuter i dusken. Musikken dundrer fra parken.

I år danser russen først etter at alle eksamener er gjennomført, og ikke midt i eksamenslesingen. For elever på studiespesialisering står dørene til høyere utdanning nå åpne. For elever på yrkesfag betyr et fullført fagbrev en sikker jobb og en forutsigbar fremtid i vente etter sommerferien.

Men ikke alle tar del av feiringen.

Nesten én av fem elever forlater videregående uten vitnemål. Elevene som ikke fullfører har syv ganger høyere sannsynlighet for å havne utenfor arbeid og utdanning enn andrejevnaldrende. Hva som skal til for å snu trenden, har politikere og fagfolk lenge lett etter svar på.

Karakterer, studieretning og frafall går hånd i hånd

Sammenhengen mellom skoleprestasjoner og fullføringsevne kommer særlig til uttrykk iOslo. Hovedstaden har den laveste andelen elever som slutter i løpet av skoleåret i landet, med 2,3 prosent.

Dette skyldes ikke nødvendigvis at skolene i Oslo gjør en bedre jobb enn resten av landet. Utdanningsdirektoratet peker på at de gode tallene delvis kan forklares med at fire av fem elever i Oslo går på studieforberedende utdanningsprogram, hvor frafallet er betydelig lavere enn på yrkesfag.

Vika videregående skole, som kun tilbyr studiespesialisering, er blant Oslos videregåendeskoler med færrest elever som har avsluttet studieløpet. Det viser de siste fullstendige tallene fra Udir, som er fra 2024-25.

Denne skolen er blant de studieforberedende videregående skolene med høyest inntaksgrense i Oslo.

Rektor ved Vika videregående skole, Stine Jeppesen, understreker at statistikk over frafall bør tolkes med forsiktighet, siden skoler har svært ulike elevgrupper, og dermed ulike utgangspunkt.

– Hvis man sammenligner ulike skoler, så er det forskjellige inntaksgrunnlag. Det blir urettferdig å sammenligne Vika med skoler som har elever med andre forutsetninger ved inntaket, sier hun.

Hun trekker frem tett individuell oppfølging som en av de viktigste årsakene til at få elever slutter ved Vika videregående. Elevtjenesten jobber aktivt med den enkelte elev for å kartlegge behov og finne riktig støtte, mener hun.

Hun trekker også frem andre ansatte som er viktige støttespillere for elevene.

– Vi har et godt, nesten vanntett system for å følge elevene opp. Trinnlederne, rådgiverne og kontaktlærerne har jevnlige møter hvor de går gjennom hver klasse, sier Jeppesen.

Tydelige forskjeller mellom de ulike studieretningene

Karakterer fra ungdomsskolen henger tett sammen med om elevene fullfører, men finnes det mønstre i selve skolehverdagen som også spiller inn?

Vi har undersøkt dette nærmere ved å koble svar fra Udirs elevundersøkelse med frafallstall for Oslo-skolene. Analysen viser tydelige sammenhenger til frafall, men ikke direkte årsaker.

Generell trivsel ikke er nok, viser analysen vår. Elever som skårer høyt på mestring, motivasjon og læringskultur samtidig, er ikke nødvendigvis mindre tilbøyelige til å slutte.

Den generelle «alt er bra»-faktoren, som man kan kalle PC1, har svak sammenheng med hvem som faktisk faller fra.

Det er de mer spesifikke mønstrene som skiller seg ut, og de ser svært forskjellige ut for de to ulike studieretningene.

Elever på studiespesialisering drives særlig av to faktorer, god yrkesveiledning og støtte hjemmefra. Dette kan tyde på at elever som velger studiespesialiserende, er avhengig av å vite hvilke retninger og muligheter utdanningen åpner for.

For yrkesfagelevene er det faglige utfordringer og en sterk læringskultur som hindrer frafall. Elevene på yrkesfag må ha krevende nok arbeidsoppgaver, som samtidig oppleves som meningsfulle, viser analysen vår.

Det er en tydelig forskjell mellom de to elevgruppene når det gjelder betydningen av støtte hjemmefra. For elever på studiespesialisering henger hjemmestøtte tydelig sammen med lavere frafall. For elever på yrkesfag er sammenhengen nesten fraværende.

Jon Rogstad har doktorgrad i sosiologi, og er seniorforsker ved NOVA. Han mener analysen viser hvilke faktorer som henger sammen med frafall, men ikke hvor stor del av frafallet disse faktorene faktisk forklarer. Det kan derfor finnes viktigere årsaker som ikke er fanget opp i denne undersøkelsen.

Også Frode Bjerkehagen Smeland, avdelingsleder for språk, samfunnsfag og økonomi ved Hartvig Nissens skole, peker på at premissene for fullføring av videregående starter tidlig.

– Jeg syns det er veldig interessant at dere får frem en sterk korrelasjon mellom utdanningsveiledning og frafall i analysen fra elevundersøkelsen. Men jeg ville intuitivt trodd at støtte fra lærer eller trivsel er viktigere, sier Bjerkehagen Smeland.

Samtidig peker Bjerkehagen Smeland på en viktig faktor elevundersøkelsen ikke fanger opp, nemlig tidligere skoleprestasjoner. Denne faktoren viser seg å være konsekvent avgjørende for fullføring av videregående. Ifølge Stortingsmelding 21 fullfører bare fire av ti elever med under 30 grunnskolepoeng videregående i løpet av normert tid.

Karakterene fra ungdomsskolen korrelerer altså med hvorvidt elevene fullfører studieløpet de starter på. Foreldrenes utdanningsnivå har også en direkte sammenheng med barnas skoleprestasjoner og fullføringsevne.

– Er Stortingsmelding 21 egentlig et uttrykk for at vi i videregående skole fortsetter å forsterke de allerede eksisterende klasseforskjellene? Det kan det jo være, sier han.

Elevene som vender tilbake

Hartvig Nissens videregående skole ligger sentrumsnært, og er blant Oslo-skolene med lavest frafall. Skolen har rundt 50 elever på tilrettelagte tilbud, to dramaklasser og syv studiespesialiserende klasser. I tillegg til Vika er denne videregående skolen er blant de toppfem videregående skolene for studiespesialisering med lavest frafall.

Helene Østbye er studieveileder ved Hartvig Nissens skole. Hun forteller at elevmassen ved skolen er fra hele byen.

– Vi har en tradisjon for å være en skole for de som føler at de ikke hører hjemme noe annet sted. Hvis de vil vekk fra sitt eget miljø, så kommer de ofte hit. Det er mange som kommer hit alene eller noen få sammen. Veldig sjeldent som større grupper, sier hun.

Hun beskriver det som en lang prosess før en elev formelt registreres som sluttet hos dem. Skolen forsøker å nå eleven hjemme, kontakte foreldre og samarbeide med lege eller psykolog der det er aktuelt. Elever som slutter gjør det sjelden av fri vilje, det handler som regel om at noe annet tar for stor plass, enten fysisk eller psykisk sykdom, eller andre ting i livet som overskygger skolen, mener hun.

Hun trekker fram den nye fullføringsreformen som et positivt tiltak for elever som faller fra i videregående opplæring.

– Fullføringsreformen skaper mulighet for å se lenger sammen med eleven. Det betyr at det alltid er et håp til å få vitnemål, sier Østbye.

– Vi som skole skal forsøke å følge elevene opp i inntil fem år, før de blir fulgt opp av voksenopplæringa. Så jeg er veldig spent på hvor mange elever vi eventuelt må følge oppmed den nye reformen, legger hun til.

Flere ressurser

Oslo var ett år tidligere ute enn resten av landet med å pilotere meropplæring. Det ga dem et forsprang, de fikk testet organisering, kostnader og pedagogikk før ordningen ble lovpålagt.

Disse erfaringene har vært avgjørende for hvordan de tilrettelegger tilbudet i dag, menerTrond Lien, avdelingsleder i Utdanningsetaten.

Lien bekrefter at skolene i Oslo har tilpasset seg den nye reformen, selv om grunnstrukturen er den samme. De mest konkrete endringene er opprettelsen av nye tjenester rettet mot lærlinger og koordinering av læreplasser, forteller han.

– Fylkene er tilført ressurser, først i form av tilskudd og nå i form av økte rammer for å møte behovene reformen skaper. Meropplæring og rådgivningstjenestene er finansiert utover den opprinnelige rammen, sier han.

Lovforslaget til den nye opplæringsloven ble i 2023 anslått av daværende regjeringen til å på landsbasis ha en kostnad på rundt 800 millioner, samt ble det bevilget om lag 460 millioner kroner for at flere skal få læreplass, gjennom bedre «kvalifisering og formidling», skrev regjeringen i en pressemelding.

Har dette gitt resultater i Oslo?

– Dette året har vi rundt 700 enkeltfag fordelt på litt færre kandidater som tar meropplæring, og mange av dem kommer til å fullføre og bestå. Vi er ikke i mål, men vi er på god vei, sier Trond Lien.

Det er altså en overvekt av tidligere elever som vender tilbake til studiespesialisering i Oslo, noe som igjen kan kobles til at fire av fem elever ved Osloskolen går denne studieretningen.

Svaret på om kommunen dekker privatisteksamen er ikke et enkelt ja eller nei, ifølge Lien. Gjennom Utdanningsløftet på Skullerud dekkes eksamen for noen, men dette gjelder ikke for alle som er i meropplæring. Hovedmodellen er at elevene jobber frem mot ny standpunktkarakter eller konteeksamen, ikke privatisteksamen.

Lien mener lave grunnskolepoeng og høyt fravær henger sammen, og fraværet starter som regel allerede på ungdomstrinnet. Det er derfor viktig med tett oppfølging hele veien, slik at vi sørger for at elevene klarer å gjennomføre skoleløpet, poengterer han.

De mellommenneskelige relasjonene

Frafall i videregående skole kan som nevnt ha flere årsaker, inntaksregler og sosioøkonomiske forhold er blant de mest fremtredende, men hva slags rolle spiller mobbing for fullføringsevne til elevene?

Forsker og soisolog Jon Rogstad mener de sosiale utfordringene ofte veier tyngre enn defaglige.

– Det handler om relasjoner. En jente sa det til meg på en måte jeg aldri har glemt: «Når jeg sitter og gruer meg til friminuttet, får jeg ikke med meg mye av det som skjer i timen.» Når konsentrasjonen vender seg vekk fra undervisningen og mot det som venter i pausen, går det ut over læringsutbyttet, mener Rogstad.

Han peker også på at mobbing er et vedvarende og til dels økende problem, og at mangeelever opplever seg som utenfor.

– At statistikken først viser seg i videregående skole, betyr ikke nødvendigvis at det er der problemene oppstår. Utfordringene starter ofte langt tilbake i tid. For de aller fleste er det ikke ett avgjørende øyeblikk, men en opphopning av erfaringer som til slutt gjør at eleven ikke finner veien tilbake, sier Rogstad.

Motivasjon til å fullføre

Fraværsgrensen er for noen elever årsaken til at de velger å avslutte skolegangen.

Utdanningsdirektoratet skriver at elever som har mer enn ti prosent fravær i et fag som hovedregel mister karakteren i faget. Fraværsgrensen gjelder timefravær i enkeltfag, ikketotalt fravær.

Isabelle (18) er blant dem som valgte å avslutte videregående på grunn av fraværsgrensen.

Den gang fikk ikke elevene gyldig fravær for å gå til helsesykepleier eller lege.

– Jeg syntes det ble veldig komplisert å forholde seg til, sier hun.

Hun forteller at hun begynte å nærme seg fraværsgrensen allerede halvveis i VG2.

– Jeg tenkte at dette ikke kom til å ende bra. Hvorfor skulle jeg bruke tid på noe når jeg visste at jeg ikke kom til å få det resultatet jeg ønsket? Da føltes det bedre å droppe ut og fokusere på andre ting, sier Isabelle.

Etter at hun sluttet på videregående, har hun startet eget selskap og jobber nå medvirksomheten sin i Innlandet.

– Jeg har det mye bedre i hverdagen nå enn jeg hadde da jeg gikk på skolen, forteller hun. Samtidig ønsker hun fortsatt å oppnå studiekompetanse, og tar derfor videregående opplæring over nett. Dette gjør hun helt gratis.

– Nå kan jeg bruke akkurat så lang tid jeg trenger. Jeg tar ikke så mye skole akkurat nå, men jeg har muligheten til å få studiekompetanse i mitt eget tempo. Det betyr mye for meg, sier hun.