Ansatte i barnevernet krever systemendring

Onsdag 3.juni, var det dag tre i rettssaken til drapet på Tamima Nibras Juhar (34), som fant sted 24. august i fjor. 

Tamima ble drept på jobb som nattevakt, på en hybel på Kampen i Oslo. Tiltalte er 18 år gamle Djordje Wilms som bodde på hybelen. Wilms sitter iført beige hettegenser og er plassert ved siden av forsvarer Petter Mandt. Rettens forløp på dag tre tok for seg tiltaltes søkehistorikk i forkant av drapet, drapstrusler mot ansatte i barnevernet og det han selv kaller for «fascinasjon» av drap og høyreekstremisme. 

I forkant av drapet har Tamima, ifølge venner, varslet både arbeidsgiveren og fortalt venner og familie at hun var redd for å bli drept på jobb. Likevel, var Tamima alene med 18-åringen på jobb natten hun ble knivstukket og kuttet minst 69 ganger.

PST var kjent med tiltalte 

Allerede tilbake i februar 2024, ble PST varslet om siktede, men saken ble vurdert som lav trussel. Det ble vurdert at både truslene og de rasistiske og høyreekstreme uttalelsene hans ikke stod med høy sannsynlighet for gjennomførelse. Videre ble det gjort rutinemessig vurdering av PST i januar 2025, samt ny informasjon fra politiet i april samme året. Men også etter dette ble vurderingen den samme; han utgjør ingen trussel. 

Mot slutten av sommeren, like før drapet fant sted, ble nok en gang bekymring sendt fra politiet til PST – men denne gangen var tiltalte knyttet til andre mennesker det forelå en bekymring rundt. Møtet som skulle finne sted rakk aldri å skje før drapet. 

Frykter at flere liv går tapt

Fellesorganisasjonen (FO) er fagforening for sosialarbeidere. De skriver selv på egen hjemmeside: Hver eneste dag står medlemmene våres opp for trygghet i velferdsstatens førstelinje. Vår jobb er å sørge for at de har nok ressurser til å gjøre sin. Men nå etterlyser de ansatte i feltet bedre ressurser og oppfølging. En NRK refererer til som «Oscar» var venn med Tamima, og forteller at de gjentatte ganger har åpnet seg til hverandre om uttrygghet på arbeidsplassen.

– Vi må ikke dø på jobb, pleide de å si til hverandre. 

«Oscar» forteller NRK om en arbeidshverdag som er preget av trusler som «jeg skal drepe deg» og rasistiske kommentarer. Dette beskriver han som noe man blir så vant til i yrket at man nesten ikke legger merke til det lengre. I følge en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) opplever 81 prosent av ansatte på barnevernsinstitusjoner i Oslo vold eller trusler i løpet av et halvt år. 

På bakgrunn av egne opplevelser og drapet på Tamima etterlyser «Oscar» en endring av systemet. I artikkelen fra NRK forteller han at det største problemet er bemanningen, og uttrykker at slike hendelser kan være unngått med opptrapping av personal. 

– Hvis ingenting endres, frykter jeg at flere liv går tapt, sier han til NRK. 

Brudd på barnevernsloven 

I etterkant av drapet på Kampen, fremkommer det at Oslo Kommune har brutt barnevernsloven i sin håndtering av hendelsen. Som følge av dette iverksetter byrådet nå flere tiltak i oppfølgingen. Oslo kommune uttaler i samme rapport at et av tiltakene skal være å styrke arbeidet i førstelinje i barnevernet og kommunens anskaffelsespraksis. Målet for tiltakene er å sikre varige forbedringer i kvalitet, trygghet og samhandling i barnevernet. 

Det fremkommer også at PSTs evaluering har avdekket at informasjonsflyten mellom seg og andre aktører ikke har fungert nok. PST trekker her linjer til at de hadde kjennskap til Wilms fra før av. NRK legger frem at rapporten også peker på: 

• At det ikke foreligger nasjonale retningslinjer for forebyggende arbeid. 
• Det er behov for en fast funksjon i kommunen som koordinerer informasjon og beslutninger. 
• Det er behov for bedre systemer og nasjonale standarder. 

Risiko med yrket

Journalen tok kontakt med Elin Magnes, avdelingsdirektør for akutt og behandling i Barne- og familieetaten (BFE). Magnes forteller at de har full forståelse for at drapet på Tamima kan bidra til å skape frykt blant ansatte.

– Selv om drapet ikke skjedde på en av våre institusjoner, var vi raskt ute med informasjon til våre ansatte om hva som gjøres for å trygge deres arbeidssituasjon, skriver Magnes på mail.

Hun forteller videre at de har i ettertid av hendelsen benyttet anledningen til å gjennomgå egne rutiner og hvilke tiltak som kan settes inn for å bedre forebyggingen. Magnes understreker også at de ikke har alenearbeid i sine turnuser, og at de har løpende vurderinger på hvor de ulike miljøterapeuter skal jobbe.

– Her vil man også kunne vurdere om det for eksempel er enkelte miljøterapeuter som ikke skal jobbe med enkeltungdommer eller om det er tilstrekkelig bemanning, skriver hun.

Hun legger likevel til at det aldri vil være mulig å forebygge alle uønskede hendelser, og at de ikke vil legge skjul på at det kan være risiko forbundet med å jobbe med denne typen yrke.

– Alt for mange sosialarbeidere som ikke er trygg på jobb

Marianne Solberg, forbundsleder i FO, forteller per mail at arbeidsvilkårene til medlemmene sine er noe av det viktigste de jobber med og at deres medlemmer - som alle andre, skal være trygge på jobb.

– Dessverre er det alt for mange sosialarbeidere som ikke er trygge på jobb, og det er ikke greit, skriver Solberg.

Solberg forteller at sikkerhet på jobb arbeides med løpende, og at de kjemper for at trusler og sikkerhetssituasjoner blir tatt på alvor. Hun understreker videre at økonomi aldri skal være en unnskyldning for utrygge arbeidsforhold.

På spørsmål om drapet på Tamima har endret noe praksis hos dem, forteller hun:

– Det har vært gjennomført flere granskinger, tilsyn og rapporter etter den tragiske hendelsen på Kampen.

Hun fortsetter å fortelle at bildet granskingene tegner dessverre ikke er positivt. Hun peker på mangelfulle risikovurderinger, brudd på lovpålagt HMS-arbeid, sviktende informasjonsflyt og pålegg som ikke ble fulgt opp.

Solberg forteller at bemanning må til enhver tid vurderes på den enkeltes arbeidsplass, og at sikkerheten er arbeidsgiverens ansvar. Hun påpeker avslutningsvis at både lover og forskrifter gjør at det er godt regulert, men at problemet er at det ikke etterleves i stor nok grad.