Begynner byggingen av unikt smådyrmottak
Dyrebeskyttelsens ledelse er sammen med ordføreren for å markere begynnelsen av arbeidet med mottaks- og rehabiliteringssenteret DOOAs Ark på Ammerud i Oslo.
Oslos ordfører Anne Lindboe (H) er på plass på Ammerud for å sette ned første spadetaket for prosjektet som er det det første av sitt slag.
– Jeg er en stolt ordfører i dag, og veldig glad på vegne av alle de dyrene som skal få en ny sjanse, sier ordfører Lindboe.
Sammen med Åshild Roaldset, daglig leder for Dyrebeskyttelsen Norge og andre fra Dyrebeskyttelsen for å markere åpningen av Norges første mottaks- og rehabiliteringssenter som er skreddersydd for å motta både tamme og ville smådyr.
– Bygget er et symbol på medfølelse og fremtidstro, sier Åshild Roaldset, daglig leder for Dyrebeskyttelsen Norge i åpningstalen.
De har fått hjelp av kommunen til å finne en tomt med god kollektivdekning, både med buss og T-bane. Noe som er viktig for Dyrebeskyttelsens frivillige som ikke har tilgang til bil.
– Vi håper at det blir et sted de som bor i Groruddalen har lyst til å komme å bidra til. Vi trenger masse dyrekosere, sier Roaldset til Journalen.
Spesialdesignet
Hege Johansen, styremedlem og daglig leder for stiftelsen DOOAs ark, forteller at senteret skal være spesialdesignet fra bånn i henhold til ny forskning om hva som er best for dyrene. Senteret skal ta hensyn til smittevern, forhold mellom rovdyr og byttedyr og dagaktive og nattaktive dyr.
Hun forteller at huset skal bli litt over 1400 kvadratmeter, med luftegård både til mennesker og dyr.
– Av de tamme dyrene så blir det nesten alt fra katt og nedover, unntatt hund. På ville dyr kan vi egentlig ta imot alt, avhengig av skade og størrelse, sier Johansen.
Senteret skal ikke ta i mot hunder. De hundene som er hos Dyrebeskyttelsen Norge, har ofte ekstra baggasje som gjør at de ikke egner seg på et senter som dette.
– Det er gjerne hunder som kommer fra dyrevernsaker. Da takler de gjerne kennelbur, mye lyd og mange dyr rundt seg dårlig.
Naboklager
Det er ikke alle som er fornøyde. Utenfor sperreområdet står På Gleditsch med et skilt som viser at han ikke er enig med nybygget.
Pål Gleditsch er leder for Nabogruppa Redd Flaenjordet. Han har vært opptatt av denne saken siden det ble klart at DOOAs ark skulle på det som tidligere var en del av Flaen gård.
– Det handler ikke om at vi hater dyr, tvert imot! Vi er glad i dyr, mange av oss har kjæledyr selv, sier Gleditsch.
– Det er bygges rett ved en skolevei. Den potensielle økte trafikken her gjør naboene nervøse. I tillegg er det ikke lagt til rette for flere parkerte, i et område med relativt trange gater.
Gleditsch sier videre at selv om det ligger rett ved kollektivtransport, er det nok mange som kommer langveis for å levere skadde dyr til mottaket.
– Det er nok få som vil ta med seg et skadet piggsvin på bussen!
Ved siden av Gleditsch sitter en golden retriever, som tydelig syntes alt oppstyret er veldig spennende.
– Vi tenker også på smittevern, sier Gleditsch videre, det kommer jo inn masse forskjellige dyr, blant annet flaggermus. De er jo gjerne syke, i tillegg til å være skadet. Og smittefaren gjelder ikke bare for mennesker, men også dyrene våre.
Forstår bekymringene
Hege Johansen sier at det er nettopp disse dyrene man burde bekymre seg minst for når delt gjelder potensiell smittefare.
– Vi har jo kontroll på dyrene hos oss og full oversikt over deres helse, sier Johansen og smiler, dyrene som finnes ute i skogen er sånn sett en større smittefare.
Johansen sier også at det ikke er hele det avsperrede området som skal bygges på. Den delen av Flaenjordet som ikke bygges på skal, skal holdes grønt.
– Vi skal også fjerne invaderende arter fra engen her, på oppdrag av Oslo kommune. Det er planter som ikke hører hjemme her i Oslo, og så skal vi heller plante arter som skal hører til i norsk natur.
Johansen forstår at naboene er bekymret for den potensielt økte trafikken i nabolaget.
– Men de som kommer kjørene til oss har jo førerkort, så vi får stole på at de kjører pent. Det er jo en liten vei med sakte trafikk.
Dyrebeskyttelsen Norge sier de også planlegger å ta i bruk hjelpemannskap når det er nødvendig, som ved større vareleveringer. Hjelpemanskapet kan bidra til å trygge vareleveringene ved å unngå uhell og farlige situasjoner. De kan også hjelpe naboene med å komme seg fram til tomtene sine.
– Entrepeneuren har fått streng beskjed om å ivareta sikkerheten i nabolaget.
Norges første smådyrsmottak er planlagt å være ferdigstilt i 2027.