Halvparten så mange søker om tilrettelegging på OsloMet som på UiO

Det er forskjellige årsaker til hvorfor færre søker, i følge studenter ved OsloMet.

Mikkel Olsen minutter etter sin siste eksamen ved OsloMet.

5 prosent av studentene ved OsloMet søker om tilrettelegging ved eksamen. På Universitetet i Oslo (UiO) er det 11 prosent av studentene som søker om tilrettelegging.

Første tall er fra 2020 og siste tall er fra 2025 med økning i prosent. 
  • Universitetet i Oslo: 1315 og 3279 (149)
  • OsloMet: 495 og 1249 (151)
  • Universitetet i Bergen: 900 og 1500 (67)
  • Universitetet i Stavanger: 564 og 747 (32)
  • NTNU: Har tall på de som faktisk får tilrettelegging på eksamen, der det i 2025 var en økning på 52 prosent sammenliknet med 2020.

Hentet fra Khrono

Tar ikke i bruk muligheten

Mikkel Olsen (22) er en av de som ikke tar i bruk muligheten til tilrettelegging. Han har akkurat blitt ferdig på journalistikk studiet ved OsloMet og har kun søkt om tilrettelegging én gang.

– Jeg har søkt en gang og det var fordi det var skoleeksamen og jeg trenger telefon for å sjekke blodsukkeret, sier Olsen.

Olsen har diabetes og brukte tilretteleggingstilbudet på videregående, men i videreutdanning har han ikke følt behov for utvidet tid.

– Det tar ikke så lang tid å sette en insulinsprøyte, sier Olsen.

Flere søker

Det er vært økning på søknader hos en rekke universiteter i Norge.

— Av erfaring opplever Universitetet i Oslo at psykiske lidelser øker mest, sier viserektor Berit Karseth til Khrono. 

Karseth understreker at de behandler søknader etter studentenes konkrete behov, og ikke diagnose. 

— Ofte begrunnes søknaden med ulike diagnoser, som for eksempel ADHD, autismespekterdiagnoser, dysleksi eller sterke konsentrasjonsvansker av ulike årsaker, sier Karseth til Khrono.

Økning i diagnostisering

Folkehelseinstituttet, ADHD Norge, Psykologisk og flere har opplyst det siste året at det er en økning i diagnostisering av ADHD og autisme.

Christoffer Baldersheim jobber med ADHD-utredninger hos Fokus Helse. Baldersheim ser en økning i tiårsperspektiv, men han opplever at diagnostiseringen har holdt seg stabil de siste årene

Han sier at hovedsakelig så er økningen knyttet til forståelse om kvinner og adhd da tilstanden fremstår noe annerledes hos dem.

Kan dette bli misbrukt for tilrettelegging?

– Min erfaring er at flere burde brukt mulighetene som ligger i å få en diagnose. Dette fordi det er av samfunnsøkonomisk interesse at flere fullfører studiene de påbegynner, sier Baldersheim.

De samme kan søke

Både hos OsloMet og UiO kan man søke om man har særskilte behov, men søknadsprosessen ser litt annerledes ut.

På UiO sine sider kan du finne søknadskjema og sende det direkte inn, mens hos OsloMet må du først sende en mail til eksamenskontoret for å få søknadskjema.

Eliza F. Haugen og Tomine Støle studerer til å bli bioingeniører.

Eliza F. Haugen (27) forteller at hun aldri har hatt behov for tilrettelegging så hun har ingen formening om søknadsprosessen.

Venninna Tomine Støle (23) forteller at hun skulle søke i år, men at hun ikke rakk fristen. Når vi viser hun OsloMet sin søknadside opp mot UiO sin, synes hun at OsloMet sin så mer uoversiktlig ut.

Støle sier at hun skal søke tilrettelegging ved neste semester.

UiO sitt svar

Journalen kontaktet viserektor Berit Karseth, ved UiO, om tilrettelegging-søknad differansen mellom studiestedene.

«Dette er et interessant spørsmål som jeg dessverre ikke har noe klart svar på. Jeg ønsker ikke å spekulere uten å ha et bedre kunnskapsgrunnlag», skrev Karseth i en E-post til Journalen.