KI i kreative yrker: – Generiske bestillinger gir generiske resultater
Kunstig intelligens kan nå lage logoer, illustrasjoner og grafisk innhold. Kreative yrker er i endring og både studenter og fagpersoner mener nøkkelen ligger i å lære seg å bruke KI på en kreativ og bevisst måte.
Kunstig intelligens har blitt en del av arbeidshverdagen i mange kreative yrker. Verktøy som ChatGPT, Perplexity, Claude Code og Adobe Firefly brukes til idéutvikling, tekstproduksjon, bildebehandling og grafisk design.
Mange designstudenter må forholde seg til teknologi og at noen bedrifter velger å betale for KI enn en grafisk designer.
Marie Hals (21) fullfører en bachelorgrad i medier og kommunikasjon, med fordypning i visuell kommunikasjon (grafisk design). Hun mener KI har både ulemper og fordeler.
– KI er et tveegget sverd, sier Hals.
Kunstig intelligens (KI) er teknologi som kan utføre forskjellige oppgaver for deg. Systemene kan brukes til å behandle data, analysere informasjon og automatisere oppgaver.
86% av kreative innhold-skapere bruker generativ KI.
76% sier generativ KI har bidratt positivt til virksomheten eller innholdsproduksjonen.
Ferdighetene arbeidsgivere etterspør endrer seg 66% raskere i yrker som er mest eksponert fir KI.
Fordeler og ulemper
Hun forteller at en stor fordel er effektivisering og at mange bedrifter sparer penger ved hjel av KI. Det viktigste er å bruke KI som et assisterende verktøy, ikke som en erstatning som gjør hele jobben, fortsetter Hals.
Marie hals er ikke bekymret for at KI skal ta over jobben hennes. Hun mener at så lenge man er best i sitt felt med KI, mister man ikke jobben. Man må omfavne teknologien, ikke avvise den.
– Jeg tror folk kommer til å forsette å sette pris på «The human touch», sier Hals.
Synne Vederhus (32), grafisk design-student ser både fordeler og utfordringer ved utviklingen av kunstig intelligens. Hun mener teknologien kan effektivisere arbeidsprosesser, men understreker at den må brukes på en ansvarlig måte.
– Jeg tenker at utviklingen av kunstig intelligens er både positiv og negativ. Man må passe på at det blir brukt riktig, at det ikke blir privatisert eller eid av politiske årsaker, og at det er nøytralt, sier hun.
Samtidig er hun ikke bekymret for at KI skal erstatte designere.
– Til syvende og sist er KI en robot. Den har ikke estetisk sans. KI er ikke noe god på grafisk design, så det blir som regel ikke noe bra, sier hun.
KI i jobb og studier
Marie Hals forteller om at hun bruker KI i jobben, men har ikke brukt det i designarbeidet sitt på studiet.
I et prosjekt for en frisørsalong skisserte hun først designet selv og brukte deretter KI til å generere en grunnleggende kode. Dette effektiviserer prosessen, men hun understreker at designet er hennes.
– KI kan bygge et “skjelett” for en nettside, men en fagperson må kvalitetssikre og rette feil, sier Hals
Hals stoler ikke på at KI alene kan levere et feilfritt produkt.
Vederhus forteller at hun har brukt KI en del i studiene, men ikke i designarbeid fordi hun synes resultatet til KI blir dårlig. Marie Hals har ikke en formening om at bedrifter lager logoer med KI. Hun sier resultatene er ofte svake.
– Man betaler jo for det man får, du kan betale lite til en KI også får du noe veldig generisk, ellers så kan du betale en person som kan gjøre det mer personlig, sier Hals.
Visuell kommunikasjon
Dagny Stuedahl er professor i journalistikk og mediefag underviser visuell kommunikasjon. Hun forteller at i studiet har de snakket om at KI brukes som en idégenerator, men at de ikke har undervist hvordan man skal ta i bruk KI i for eksempel grafisk design.
Anne Hege Simonsen instituttleder for journalistikk og mediefag forteller at hun tror det alltid kommer til å komme ny teknologi som KI. Hun forklarer at ny teknologi i første omgang kan skape utfordringer i kreative yrker, men at behovet for menneskelig kreativitet og vurderingsevne gjør at disse yrkene fortsatt har en viktig plass.
– Vi må tenke på hvordan vi kan bruke teknologien til vårt formål, sier Simonsen.
Stuedahl forteller videre at de bruker Sikt KI på OsloMet og velger akkurat denne fordi det er en norskutviklet tjeneste. Hun forteller at det er fint å bruke norskutviklet tjenester eller europeiskutviklet KI tjeneste. I følge OsloMet sine sider får du med Sikt KI-chat ivaretatt personvern og datasikkerheten din.
Claude og ChatGPT
Marie bruker Claude og ChatGPT nesten daglig til oppgaver og research. Hun har tidligere også brukt Perplexity. For app- og nettsideutvikling har hun testet Claude Code og lovable.dev, og synes Claude Code fungerer bra.
– Hvis du vil ha en effektiv prosess er KI et kjempegodt verktøy, sier Hals.
Hals forteller videre at for å få gode resultater i verktøy som Claude Code må KI få detaljerte instruksjoner, som mockups og designfiler.
I tillegg er avanserte prosesser ofte kostbare. Når du bruker for eksempel Claude Code bruker du noe som heter “tokens”. Avanserte prosesser bruker mange tokens, noe som kan medføre økte kostnader. Et abonnement for tung bruk kan koste opp til 2000kr i måneden. Derfor sier Hals at man må vurdere om investeringen lønner seg.
For studentene handler ikke framtiden om å konkurrere med kunstig intelligens, men om å forstå hvordan teknologien kan brukes som et verktøy.
I en bransje i stadig endring mener studentene og fagpersoner at det er menneskelig kreativitet, refleksjon og fagkunnskap som vil skille et godt resultat fra et generisk ett. Det handler om å forberede seg på en framtid der teknologi og kreativitet må fungere side om side.