Lykkes med å nå nytt publikum

På en travel kafé ved Spikersuppa går mennesker inn og ut. Sola skinner, og utenfor triller trikken forbi. 20 minutter forsinket kommer en mann med solbriller, handlenett og en kaffekopp i hånda. Han smiler lett og hilser, – Takk for sist! 

Mannen er Johan Hveem Maurud, som sammen med Simen Formo Hay og Oda Radoor utgjør trekløveret bak teatersuksessen Europavisjonar på Det Norske Teatret.

Det har gått over ett år siden premieren på Europavisjonar. Det som opprinnelig skulle vare ut april 2025, spilles fortsatt over ett år senere. Publikum kommer fra hele landet, og mange kommer tilbake flere ganger, men nå nærmer forestillingen seg slutten.

Hadde ideen lenge

Ideen bak forestillingen, som forteller Europas historie fra murens fall frem til i dag gjennom en Eurovision-finale, har levd lenge.

– Det startet vel på en workshop for to år siden, forteller Maurud, – Vi ville ha en måte å kombinere Eurovision og europeisk politisk historie på, og da ble det Europavisjonar.

Han smiler og legger til, – Simen og jeg er veldig glad i Eurovision, og Oda er glad i krig, så da ble det en fin sammensatt ting.

Tok inspirasjon fra finalen

Mye av inspirasjonen kom også fra opplevelsene de hadde hatt som Eurovision-fans.

Maurud og Hay har fulgt konkurransen tett i flere år, og var blant annet til stede under Eurovision i Malmö i 2024, som var den første finalen etter 7. oktober-angrepet.

– Det føltes som et demokrati i prosess, sier Maurud.

Han husker spesielt stemningen i arenaen.

– Det var så mye energi i rommet. Den buingen, den stemningen i salen. Det føltes helt absurd, forteller han, – Vi kjente på en energi vi følte vi måtte fange.

Forestillingen drar inn alle typer publikum. Fra Eurovision-fans til politisk interesserte til musikkentusiaster og teatergjengere. 

– Det var jo det publikummet vi håpet på, forteller Maurud. – Vi ville gjerne treffe en målgruppe som ikke drar så mye i teater, men som er glad i Eurovision, i tillegg til de politisk interesserte.

– Vi ville bruke Eurovision-musikken til å trekke inn én gruppe, og europeisk historie til å trekke inn en annen. Så kunne de like hverandres ting, forklarer Maurud. – Vi lagde den først og fremst for alle. Det skulle være en lett forestilling å være med på.

Holdt ikke med én forestilling

For Ingrid Stokke Tangen (25) ble én forestilling fort til tre.

Tangen, som for øyeblikket tar en master i teater og samfunn ved OsloMet, så først forestillingen alene. Senere tok hun med både venner og familie.

– Det var både god musikk og god historie. Man blir veldig engasjert mens man ser på den, sier hun.

Hun tror noe av forklaringen ligger i kombinasjonen av kjente Eurovision-melodier og politisk innhold.

– Mange kjenner igjen musikken, men får høre den i en ny og humoristisk form. Samtidig er historien fengende.

At forestillingen stadig utvikler seg, gjør også at folk kommer tilbake.

– Jeg visste at de hadde gjort endringer siden sist jeg så den, så jeg ble nysgjerrig på hvordan den hadde forandret seg.

Bredt publikum

På Det Norske Teatret har de også merket at Europavisjonar har truffet bredt.

– Både det politisk engasjerte publikummet, yngre teatergjengere og de som har et hjerte for Eurovision finner veien hit, sier kommunikasjon- og markedssjef Thine Sletbakk Bugge.

Hun peker på god underholdning som gleder mange som grunner bak suksessen.

– Uavhengig av om du er veldig interessert i historie og politikk eller elsker Eurovision, så er det en god historie, sier hun.

Musikalen får også inn et bredt geografisk publikum. Det Norske Teatret opplyser at mer enn halvparten av billettene er kjøpt utenfor Oslo.

– Trekker man ut norgeskartet, så er det god spredning fra billettkjøpere over hele landet, forteller Bugge. 

Teatret har også registrert mange nye og returnerende publikummere.

– Vi ser mange som ikke har kjøpt billetter hos oss på flere år, men som kommer tilbake, og mange helt nye kunder, forklarer Bugge

Suksessen har vært stor nok til at forestillingen har blitt forlenget flere ganger. Likevel har ingen andre produksjoner måttet vike.

– Vi har ikke tatt bort eller utsatt noen forestillinger på grunn av Europavisjonar. Vi har først og fremst fylt ledige dager i spilleplanen med flere forestillinger, forklarer hun.

Betyr mye for alle

Etter et år med forestillinger betyr oppsetningen mye for alle involverte.

– Alle ga alt i den spillperioden og prøveperioden, forteller Maurud, – Den hadde ikke blitt til uten de skuespillerne som spiller i den, koreografen vår, musikkansvarlig, og alle de involverte. Det er noe alle har veldig eierskap til, og alle er veldig stolt og glad i den forestillingen.

Satte rutiner gjorde at produksjonen knyttet bånd.

– Vi startet alltid dagene med innsjekk, og sluttet alltid med utsjekk. forteller han. – Når du har den type samarbeid som vi hadde der, så blir man liksom en sånn familie, ikke sant?

Selv har Maurud vært “swing” i forestillingen. Det betyr at han selv har hoppet inn i roller når skuespillere har vært borte.

– Vi hadde sagt at det var høy terskel for å avlyse, også kødda vi med at jeg skulle hoppe inn om noen ble syke, forklarer han, – Og plutselig så bare ble det sånn.

Maurud har spilt flere roller, men peker på Trump som en av de mest interessante karakterene å spille.

– Han har en veldig morsom sang, men det er jo litt sånn ærefrykt og skummelt med det også, forteller han, – Natalie [Bjerke Roland] brukte jo 8 uker på den karakteren mens jeg skulle bare hoppe inn.

Karl, floormanageren, som spilles av Tord Kinge, blir dømt som den mest slitsomme.

– Han beiner jo overalt. Da blir du ganske svett, ler Maurud, – Du må nok ha et T-skjorte- og bukseskifte i pausen.

Føles vemodig

Til høsten er det slutt.

Maurud innrømmer at det føles vemodig.

– Den hadde en sånn suksess, og det er veldig gøy, men vi skal jo lage flere ting, sier han.

– Den har hatt et mye lengre liv enn vi trodde, forteller han. – Og så får vi se hva som venter Europavisjonar i framtiden.

Er det et hint?

– Ja, nei. Jeg kan ikke si så særlig mye mer enn det, ler Maurud.