Kaja er en av de unge stemmene
Mandag er det valgdag. Hva skal til for å engasjere de unge velgerne?
Kaja Skjellaug (21) fra Oslo, har alltid vært politisk engasjert, noe hun tror stammer fra at hun har en sterk vilje og meninger som hun ikke er redd for å ytre.
Saker som rettferdighet og miljø, gjør at hun føler det er naturlig å engasjere seg.
I tillegg har politikk alltid vært et stort tema på hjemmefronten, noe som hun ble introdusert for ganske tidlig. Dermed har det alltid vært en selvfølge å skulle stemme, men slik er det ikke for alle.
– Hvorfor tror du at det er så mange i din aldersgruppe som ikke stemmer?
– De fleste grunnene jeg har hørt er at man ikke bryr seg om politikk eller ikke kan nok. Argumentet blir ofte at stemmen deres er ubetydelig, og at det ikke utgjør en forskjell om man som enkelt person ikke stemmer. En slik tankegang kan være usunn å normalisere. Hvis alle skulle tenkt sånn, ville det hatt en stor konsekvens for demokratiet.
Videre påpeker hun at man ikke kan ha et ønske om å endre noe i samfunnet uten å selv bidra til endring. Det å stemme i valget synes hun er et godt sted å starte.
Alle har et forhold til politikk
Skjellaug forteller at hun opplever det som at mange unge misforstår hva politikk faktisk er.
– Unge tenker nok at det er noe utrolig komplisert som kun fagfolk og eldre kan forstå seg på, siden det er enkelte saker som er vanskelig å sette seg inn i eller blir fremstilt kjedelig i politiske debatter. Men sannheten er jo at selv små, dagligdagse saker de aller fleste har en eller annen formening om, også regnes som politikk.
Hva må til?
En tanke som kanskje flere skulle ønske seg et svar på, er nettopp hva man skal gjøre for å komme i kontakt med denne aldersgruppen.
– Hva tenker du politikerne burde gjøre for å nå de unge velgerne?
– Politikere og politiske partier kan gjøre det enklere for unge å få med seg saker ved å formulere seg på en kort og presis måte. I hvert fall i saker som angår denne aldersgruppen.
Hun har sett plakater på trikken og ved busstopp om å senke prisen på ruterbilletter eller skaffe flere sommerjobber for unge. Det tror hun kan være en lett måte for unge i en travel hverdag å skulle få med seg.
– Kanskje det kan være en inngang til et større engasjement for de videre i politikken.
Sosiale medier er jo også et velkjent tema blant de unge. Her tror Skjellaug det vil være mulig å hente mange stemmer.
– Jeg har sett flere partier lage brukere på sosiale plattformer, der de deler innhold om politiske saker, særlig aktuelle for unge på en enklere måte. Sosiale medier tror jeg er den beste måten å nå et ungt publikum på.
Under halvparten stemmer
Tall fra Statisk sentralbyrå viser til at under halvparten av de unge voksne i aldersgruppen mellom 20 – 24 år valgte å stemme ved forrige kommunevalg i 2019.
Disse kvalifiseres som det vi kaller for andregangsvelgere.
Forsker og direktør ved Velferdsforskningsinstituttet, NOVA, Guro Ødegård, forteller at det er flere faktorer som avgjør om man stemmer eller ikke.
– Vi vet jo at mange i denne aldersgruppen ofte er i en ustabil livsfase ved at en del har flyttet hjemmefra og bor i en annen kommune enn den de er folkeregistrert i. Mange kan oppleve at det ikke kjennes så viktig å skulle stemme til valg for lokalpolitikken når man er et annet sted.
Videre forteller Ødegård at man vet at politisk arv og sosiale ulikheter har en innvirkning når det gjelder stemmegivning.
– Har man foreldre som stemmer øker sjansen for at de unge også stemmer. Vi ser også at de som er med i frivillige organisasjoner eller engasjerer seg på andre måter, har økt sannsynlighet for å bruke stemmeretten sin.
Troen på egen stemme
Ødegård tror ikke frafallet fra denne aldersgruppen handler om at de unge ikke er interesserte i demokratiet og egen fremtid, men heller om at politikerne har et ansvar for å gjøre politikken relevant og dagsaktuell for de unge.
– Politikere bør ikke bare henvende seg til de store velgergruppene. De må også løfte frem saker som treffer de gruppene som er underrepresentert, slik som de i denne alderen er.
– Hva tror du er avgjørende for å få de unge til å skulle stemme?
– Kunnskap om politikk og styresett er en viktig forutsetning for deltakelse. Nå ser vi at kunnskapsnivået mellom ulike grupper av unge er skjevfordelt. De unge fra familier med økonomiske ressurser og høy utdanning kan mer enn de som vokser opp uten slike ressurser. Mye dreier seg om politisk mestringstro. Troen på at din stemme er viktig. Det er en superkraft når det gjelder mobilisering til å stemme.
Hun legger til at å gi unge medborgere denne kraften, forutsetter at alle får tilgang til kunnskap og har adgang til ulike demokratiske deltakelsesarenaer.
Videre henviser Ødegård til at sosiale medier har noe å si for mobilisering. I tillegg til at de folkevalgte burde representere ulike typer grupper, slik at man som velger også ser politikere som ligner mer på seg selv.
Ikke et vedvarende problem
At unge i begynnelsen av 20-årene bruker stemmeretten sin i mindre grad enn andre voksen er ikke noe nytt, men dersom man ser at enkelte grupper systematisk er underrepresentert, er det et demokratisk problem
Ødegård virker likevel ikke alt for bekymret over dette.
– Hadde man sett at unge hjemmesittere forble det som voksne kunne dette ha vært en demokratisk krise. Slik er det ikke nå. Det vi imidlertid skal være oppmerksomme på fremover er de unge gutta. Gapet i valgdeltakelse mellom unge jenter og gutter har økt kraftig ved de siste valgene. Det er mer alvorlig og viktig å forstå for å kunne gjøre noe med.
Samtidig understreker hun at man helst ville sett en jevn flyt i alle aldersgruppene når det kommer til stemmegivning.