Ny kampanje mot radikalisering: – Kan gjøre vondt verre

I en videosnutt publisert på Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sine nettsider 23. februar, kommer det frem at antall terrorhandlinger i Europa har doblet seg de siste fem årene. I samme video oppfordrer PST til å melde ifra til dem, dersom man legger merke til mistenkelig aktivitet og ekstreme holdninger hos personer.

SE VIDEOEN TIL PST NEDERST I ARTIKKELEN

Podkast om nasjonal sikkerhet

I tillegg til videosnutten PST publiserte i slutten av februar, lanserte de podkasten Psst i desember, som skal gi lytterne et innblikk i hvordan landets nasjonale sikkerhets- og etterretningstjeneste jobber.  Én av episodene handler om soloterrorisme og radikalisering. 

Siv Sørensen har jobbet som strategisk analytiker i PST i 15 år og forteller i podkasten at radikaliseringsprosessen er kompleks. 

Radikalisering

Radikalisering viser til en prosess der en person eller gruppe i økende grad aksepterer bruk av vold som virkemiddel for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål, og hvor voldelig ekstremisme kan bli en følge.

Regjeringen.no

– Tap av omsorgspersoner eller dårlige forhold til omsorgspersoner i de formative årene har en helt sentral rolle i radikaliseringsprosessen. Når man jobber i PST, har man et veldig stort fokus på det ideologiske aspektet, men når man går ned i materien og ser på de bakenforliggende forholdene, så ser man at det er en veldig høy forekomst av voldserfaring for eksempel, sier hun. 

Sørensen sier i podkasten at i de aller fleste tilfeller så har det vært merkbare tegn på radikalisering gjennom endring i oppførsel. Det er nettopp derfor flere instanser prøver å tilrettelegge for varsling. 

På PST sine nettsider er det linket til skjemaer der man kan varsle om personer som viser tegn til radikalisering.

Kunnskapsportal om radikalisering 

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) – helseregion øst, har siden 2016 utarbeidet kunnskapsportalen utveier.no, i samarbeid med Helsedirektoratet, Kriminalomsorgen og Regionsenter for barn og unges psykiske helse. 

I portalen deler de kunnskap om prosesser inn og veier ut av radikaliseringsprosessen. Dette er en del av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

– Utveier.no ble lansert i 2016, samtidig med regjeringens første handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som nå er under revisjon, sier spesialrådgiver i RTVS Øst Ivar Fredrik Mølmen.

Han legger til at RVTS Øst sin oppgave er å utvikle en nasjonal nettressurs som skal gjøre fagfolk og frivillige bedre rustet til å forebygge og hjelpe mennesker ut av negative radikaliseringsprosesser.

Kunnskap er viktig for å forebygge

Tidlige tegn på radikalisering

Endringer i atferd, tap av sosiale relasjoner, aksept av vold og økende tilknytning til ideologiske retninger kan være tegn på radikalisering. 

FHI opplyser i sin rapport at det er vanskelig å finne klare tall på hvor mange som er eller står i fare for å bli radikalisert.

FHI

Kunnskapsportalen er en del av den større beredskapsplanen til PST og Norge.  

– RVTS består av fem regionale kunnskapssentre som ønsker å «være en tjeneste for tjenestene». Vi skal bidra til utvikling av praksis i tjenester som arbeider med traumer, vold, selvmordsforebygging, sier Solveig Espeland Ertresvaag, kommunikasjonsansvarlig for RVTS Øst.

– Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme inngår her, som et av våre viktige fagtekster, fortsetter hun.

Portaler som utveier.no skal kunne gi folk lettere tilgang på kunnskap om radikalisering.

– Kunnskap er viktig i et forebyggingsperspektiv, sier Ertresvaag.

– Vår primære målgruppe er alle som i sitt arbeid treffer barn, som for eksempel fritidsklubblederen, men også unge og voksne. Mye av det vi lager, er også skrevet slik at det kan treffe flere målgrupper.

Mener PST overdriver problemet

Lars Gule er ansvarlig for faget "Kunnskap om ekstremisme og radikalisering" på OsloMet – storbyuniversitet og er ikke like begeistret over trangen til å rapportere om folk som viser radikaliserte tegn. 

– Jeg synes ikke noe om PSTs kampanje. Det er å overdrive problemet og kan gjøre vondt verre, sier Gule.

Foto: OsloMet – storbyuniversitetet

Han forteller at det er stor forskjell på om et barn under 18 år ytrer meningene sine til en medelev, eller om det sitter en middelaldrende mann foran en skjerm og skriver hatefulle kommentar på sosiale medier.

– Barn og unge er ikke ekstreme eller såkalt radikale, så slike påstander kan fungere stigmatiserende og svært uheldig om man rapporterer om ytringer og holdninger hos barn og ungdom, forklarer Gule.

Ønsker ikke et angiversamfunn

Gule sammenligner det å forebygge radikalisering av mennesker med å forebygge både rus og kriminalitet. Han mener at alle har et ansvar for å prøve å unngå at folk ender opp som radikaliserte, og at forebyggingen må skje langsomt og med god behandling.

– RVTS gjør en god jobb gjennom langsiktig forebygging ved å begrense negative effekter av såkalte sårbarhetsfaktorer. Det kan forebygge at personer blir ekstreme.

Han sier at myndighetene må være ytterst varsomme med å gripe inn i situasjoner hvor folk skriver hatefulle ytringer på nett, eller i situasjoner hvor barn og ungdom slenger hatefulle kommentarer etter hverandre, fordi mye av det går under ytringsfriheten.

– PSTs jobb er å hindre at terror skjer, men hvis vi gir dem for mye makt til å kontrollere og overvåke, ved for eksempel å følge opp alle som rapporteres, kan vi få et angiversamfunn, et ufritt samfunn, som igjen kan øke risikoen for ekstreme holdninger.

SE VIDEOEN TIL PST OM RADIKALISERING HER: