Forbyr falske nyheter i Algerie
Kritikere frykter at endring i straffeloven vil føre til ytterligere statlig kontroll av pressen.
Den 22. april vedtok det algeriske parlamentet en endring i straffeloven som kriminaliserer formidlingen av falske nyheter som “undergraver den offentlige orden og sikkerhet”.
Lovforslaget ble lagt frem av justisminister Belkacem Zeghmati. Ifølge han er det en økt spredning av falske nyheter på sosiale medier. Justisministeren mener at det har blitt mer ryktespredning på nettet i forbindelse med koronautbruddet, melder den franske avisen Le Point.
Risikerer inntil ti års fengsel
Under de nye bestemmelsene i straffeloven vil alle som formidler falske opplysninger risikere ett til tre års fengsel, og straffen vil dobles ved gjentatte lovbrudd.
Lovendringen sier videre at man risikerer tre til fem års fengsel hvis lovbruddet gjennomføres i en periode hvor landet står overfor en krise, ifølge den franske avisen.
Endringen kommer etter at protestbevegelsen Hirak, som tidligere har demonstrert mot regjeringen, har måttet avslutte sine offentlige protester for å unngå å spre Koronaviruset.
Mangler demokratisk grunnlag
Lovendringen ble lagt frem, debattert og godtatt samme morgen. Svært få deltakere var til stede under avstemningen på grunn av smitteverntiltak i forbindelse med koronakrisen.
Akram Kharief, journalist og stifter av informasjonssiden MENA defence som skriver om forsvar og sikkerhet i Midtøsten og Nord- Afrika, mener at hovedproblemet er at loven ikke er vedtatt på et demokratisk grunnlag.
– Folket har ikke bedt om dette og støtter ikke endringen. Det er et initiativ fra regjeringen, sier Kharief.
Han tror ikke om lovendringen vil ha stor betydning for eget arbeid:
– Jeg opererer allerede i grenseland for hva som er lovlig, så den nye lovendringen vil ikke ha særlig stor innvirkning for meg, sier journalisten.
– I konflikt med grunnloven
Kharief mener at mangel på offentlighetslov og svakt kildevern gjør det problematisk for journalister å arbeide fritt. I tillegg mener han at lovendringen kommer i konflikt med grunnloven:
– Grunnloven sier at journalister ikke skal straffes for det man skriver, så jeg anser endringene i straffeloven som antikonstitusjonell og i strid med grunnloven, sier han.
Algeriske Chihabeddine Kennouche har en mastergrad i journalistikk, og en mastergrad i informasjon og kommunikasjon.
– Det kan ha vært et strategisk valg fra regjeringen å gjennomføre lovendringene under koronapandemien, sier Kennouche.
Det har blant annet blitt satt en stopper for å samles i store grupper for å protestere.
– Dette er ikke en ukjent metode fra regjeringens side, sier Kennouche.
– Innskrenker pressefriheten
Motstandere av lovenendringen mener at regjeringen bruker loven som en unnskyldning til å innskrenke pressefriheten og ytringsfriheten.
– Den vil skape ytterligere begrensninger for journalister og vil sannsynligvis føre til at færre medier tør å ytre seg for å unngå konflikter med regjeringen, sier Kharief.
Kharief mener at lovendringen vil gjøre forholdene enda tøffere for de som ikke er tilknyttet de statsstyrte mediene.
– Myndighetene subsidier kun de mediene som fremstiller regjeringen på en positiv måte. Denne lovendringen vil gjøre forholdene enda vanskeligere for frilansere og bloggere som uansett ikke mottar økonomisk støtte fra myndighetene, sier Kharief.
Regjeringen sprer feilinformasjon
Kennouche mener at myndighetene selv har vært skyldige i spredning av falske nyheter blant befolkningen.
– Siden protester fra Hirak-bevegelsen startet i 2019, har vi opplevd at medier som jobber for regjeringen selv sprer falsk informasjon blant befolkningen, sier han.
Kennouche har som mange andre ventet på en lov som i større grad beskytter journalister og ytringsfriheten. Han er derfor overrasket over lovendringen. Den er vagt formulert, det er uklart hvem den gjelder for og hva som går under kategorien falske nyheter, ifølge Kennouche.
– Det finnes ingen definisjon. Hva er det de egentlig mener med falske nyheter? spør han.
Kommunikasjonsminister Ammar Belhimer har tidligere uttalt seg om hvorfor de har innført lovendringen, ifølge den franske avisen Le Point.
– Vi ønsker å sikre at nyheter som publiseres er rettferdige, presise og pålitelige, sa Belhimer under en pressekonferanse i april.
En oppdatert grunnlov
Den norske ambassadøren til Algerie, Knut Langeland, sier til Journalen at Algerie gjennomgår store endringer. President Abdelmajid Tebboune, som tiltrådte rett før jul i fjor, har satt i gang en prosess for å endre landets grunnlov.
Ifølge ambassaden er hans uttalte siktemål en oppdatert grunnlov som slår ring om demokratiet og ytringsfriheten, å sikre et uavhengig rettsvesen og legge grunnlaget for et mer dynamisk næringsliv. Endringen av grunnloven skal være et av skrittene for å skape et nytt Algerie.
Koronakrisen har satt prosessen på vent, men presidenten og regjerignen hans har likevel innført endringer som setter rammer for ytringsfriheten og et lovverk mot hatefulle og diskrimminerende ytringer. Regjeringen har også varslet andre reformer, slik som rammevilkår for næringslivet, organisering av helsevesenet og utdanningssystemet, ifølge ambassadøren.
Den algeriske ambassaden i Oslo ønsker ikke å kommentere saken. Journalen har ikke lyktes med å få kommentarer fra det algeriske kommunikasjonsdepartementet i Algerie.
