Får endelig tegne hva han vil
Den bangladeshiske tegneren Arifur Rahman fikk bare jobbet tre måneder i drømmejobben før han ble kastet i fengsel, beskyldt for å være landsforræder.
– Norge er en liten bit av himmelen, sier Arifur Rahman (27) og peker mot Drøbak torg, som er omgitt av grønne trær og små trehus i forskjellige farger.
– Om kvelden sitter jeg ofte her og tenker, det er så vakkert og fredfullt, fortsetter han.
Det er fem måneder siden den bangladeshiske tegneren Arifur Rahman fikk eksil i Norge. I hjemlandet er han sett på som en landsforræder, og ingen medier vil publisere navnet hans.
Se Arifur Rahmans tegninger her.
Bakgrunnen for tegneserien
Arifur Rahman hadde akkurat gjort seg ferdig med grunnskolen og reiste til Dhaka for å finne en avis som ville publisere tegningene hans. Han fikk fast jobb i avisen Prothom Alo, som er en av de største avisene i Bangladesh.
– Jeg hadde bare jobbet der i tre måneder før det oppstod et problem. Et stort problem, forteller han.
Det islamske partiet påstod at han hadde tegnet profeten Mohammad som en katt i en av sine daglige tegneserier i avisen. Tegneserien het "Navn" og var basert på en gammel vits. Gutten i tegneserien kaller katten sin Mohammad. Derfor mente en mullah at Rahman hadde tegnet profeten Mohammad.
– Det var ikke min intensjon å tegne profeten. Selv om ideen om å illustrere vitsen var min, var ikke teksten min, sier Rahman.
Tegneserien ble publisert på en mandag, og tre dager senere ble han arrestert og ført til fengselet.
Tiden i fengselet
– Hva var tiltalen mot deg?
Rahman rister på hodet og ser ut i luften.
– De sa at saken mot meg var en vanskelig sak, men at jeg hadde såret og krenket så mange folk at jeg måtte i fengsel. Jeg hadde gjort noe veldig stygt mot landet og hele den islamske befolkningen. Det er det jeg vet. Det var ingen advokater som ønsket å forsvare meg heller. Jeg ble sett på som en anti-muslim.
Han forteller at det på den tiden var veldig lav straff for å drepe folk som ikke var muslimer.
– I fengselet sa de andre fangene at de skulle drepe meg, for da ville de komme til himmelen. Det er også lav straff om du dreper en av dine medfanger, så de truet meg hver dag. Jeg var veldig redd for livet mitt.
I fengselet møtte Rahman mye motstand fra både medfanger og vakter. Spesielt de ekstremistiske gjengene gjorde at fengselstiden var preget av tortur.
– Noen av de ekstreme islamistene kom til meg og kastet dovann i ansiktet mitt. En gruppe hadde med seg en bambusstang som de slo meg med, og jeg ble hele tiden fortalt av vaktene at myndighetene ville henge meg, sier han.
Etter fire måneder i fengselet fikk Rahman kontakt med en menneskerettighetsorganisasjon som ønsket å hjelpe ham. For første gang fikk han en advokat og muligheten til å forsvare seg. Saken gikk til høyesterett, hvor han ble frikjent for alle anklager. Da hadde han sittet fengslet i seks måneder.
Kunne ikke bruke navnet sitt
Da Rahman kom ut av fengselet, ville ingen aviser trykke navnet hans. Han fikk av og til publisert tegningene sine under et annet navn.
– Jeg kjøpte meg en datamaskin for de pengene jeg hadde tjent på nye tegninger, og begynte å lære meg animasjon. TV-stasjoner publiserer aldri navn, så da var det større sjanse for å få solgt noe. Mange kjente igjen tegnestilen min, så avisene var redde for å bruke meg, selv uten navn. Det var vanskelig, for jeg hadde ingen penger og kunne ikke beskytte meg, forteller Rahman.
En dag fikk han en telefon fra en tidligere kollega, som fortalte ham at en mullah i en annen del av landet hadde startet en ny straffesak mot ham. Han vet fortsatt ikke hvilke lover han har brutt, men er allikevel dømt til nye to måneders fengsel.
– Dette skremte meg. Jeg vil ikke oppleve fengselet en gang til. Om jeg reiser hjem, kan jeg risikere å havne i fengsel, sier Rahman.
Han fikk hjelp av den samme organisasjonen som hjalp ham første gang, og ble sluppet mot kausjon. Saken er utsatt og venter på ham hvis han drar hjem igjen.
Veien til Norge
I 2009 forverret Rahmans situasjonen seg. Prothom Alo, avisen han hadde jobbet i da han ble fengslet, konkurrerte med en annen avis om markedsandeler. Den andre avisen ønsket å sverte Prothom Alo ved å dra opp tegneseriesaken. De slo opp plakater med Rahmans navn.
– Jeg begynte virkelig å frykte for livet mitt. Jeg hadde ingen mektig avis i ryggen og ingen penger. Om noen hadde angrepet meg, hadde jeg blitt drept. Så jeg snakket med foreningen for tegneserietegnere, og de fikk meg til Norge, forklarer Rahman.
– Jeg frykter for livet mitt i Bangladesh, og jeg frykter for livet til søsteren min, mamma og bestemor.
Han har fortsatt et og et halvt år igjen før han akn søke om statsborgerskap i Norge for å få bli i landet.
Han har laget en nettside for tegnere verden over hvor de kan publisere og snakke om kunsten sin.
– Det er ikke noe for meg i Bangladesh lenger. Jeg håper å få jobb i Norge som animatør eller tegner. Kanskje jeg kan få solgt noe av kunsten min her.