En kort, men blodig historie
Rivaliseringen mellom de to største partiene i Bangladesh har sine røtter i konflikter som er flere tiår gamle.
De to store partiene i Bangladesh, Bangladesh National Party (BNP) og Bangladesh Awami League (BAL), er bitre rivaler. Det skyldes blant annet landets blodige historie. Når de to store partiene i et land ikke klarer å samarbeide, kan det gå utover befolkningen. I Bangladesh fører rivaliseringen til demonstrasjoner, streiker og at opposisjonen lar være å stille til valg i protest.
- Det er skyldfordeling og hat mellom de to store partiene i Bangladesh, sier Manosh Chowdhury. Han er professor i sosialantropologi ved Jahangirnagar Universitetet i Bangladesh.
Attentater
Hatet har bakgrunn i den ustabile situasjonen i landet etter frigjøringen fra Pakistan. Sheikh Hasina, den nåværende statsministeren, er datter av Sheikh Mujibur Rahman. Rahman var Bangladesh’ første president, og regnes som en landsfader, ettersom han ledet prosessen med å gi Bangladesh sin uavhengighet.
Rahman og tre av hans døtre – statsminister Sheikh Hasinas søstre – ble henrettet av misfornøyde medlemmer av militæret 15. august 1975. Det er 37 år siden drapet fant sted, men det påvirker politikken i landet den dag i dag.
statsminister i Bangladesh. Foto: Global.finland.fi/flickr.com
Mistenker motstanderen
- Både statsminister Sheikh Hasina og hennes parti Awami Party har gjentatte ganger spekulert om generalmajoren Ziaur Rahmans rolle i attentatet, sier professor Chowdhury.
Ziaur Rahman ble sjef over hæren etter attentatet på den sittende presidenten Mujibur Rahman i 1975. I 1977 tok han over som landets president.
Men Ziaur Rahmans politiske karriere ble kort. Han ble drept 30. mai 1981 – ironisk nok også han av medlemmer av militæret.
Rahmans kone, Khaleda Zia, tok over som leder for BNP. I dag er BNP og BAL hverandres største politiske konkurrenter.
Sosialantropologen Manosh Chowdhury forklarer at BNP-lederen Khaleda Zia ikke skylder på Awami League for attentatet på ektemannen. Derimot har de grunn til å mistenke generalløytnant Hussein Mohammad Ershad, som tok over makten i Bangladesh etter Ziaur Rahmans død, mener Chowdhury.
- Ershad har lenge vært en alliert til det regjerende Awami-partiet, sier han.
Ershad er fortsatt aktiv som politiker og sitter som medlem av parlamentet i Bangladesh.
Parlamentarisk styreform
Bangladesh har et parlamentarisk system, og deres versjon av Stortinget heter Jatiyo Sangshad. Den rommer 345 representanter. Per i dag er det statsministeren, ikke presidenten, som sitter på den reelle makten.
De to rivaliserende partiene har også ulike politiske plattformer: Awami League beskriver seg selv som et sekulært parti som er for demokrati og sosialisme. Bangladesh National Party setter også demokratiet høyt. De er opptatt av Bangladesh som nasjonalstat og mener islam er en viktig del av landets kulturarv.
Vest- og Øst-Pakistan
Bangladesh sin ferd mot uavhengighet startet i 1947, da Storbritannia måtte gå med på å gi fra seg kronjuvelen i riket, koloniområdet kjent som India. Territoriet ble delt i to: det hinduistiske India og den muslimske staten Pakistan.
Pakistan ble i første omgang todelt; Vest-Pakistan (i dag kjent som Pakistan) og Øst-Pakistan (i dag kjent som Bangladesh). Mer enn 1600 kilometer med indisk land skilte Vest- og Øst-Pakistan. Vest-Pakistan var det politiske og kulturelle sentrum i landet, med den daværende hovedstaden Karachi.
Massakrer i frigjøringen
Øst-Pakistan ønsket uavhengighet og den 25. mars 1971 brøt det ut borgerkrig med kamphandlinger i det nåværende Bangladesh. I løpet av tre dager ble over 50 000 sivile innbyggere drept.
India hjalp bengalerne i krigen, og 16. desember 1971 – to uker etter at India grep inn – ga pakistanske styrker seg. Dermed fikk Bangladesh sin uavhengighet.
Egen krigsdomstol
I disse dager har bangladeshiske myndigheter oppnevnt et tribunal. Det er en egen domstol som skal føre saker relatert til frigjøringskrigen. Målet er å få dømt de som sto bak massakrene, og dermed få lagt det kapittelet i landets historie bak seg.
Tribunalet er ikke skjermet for politikk, noe Al Jazeera-reporteren Nicolas Haque har fått merke. Han lagde en reportasje om Golam Azam, som er tiltalt for krigsforbrytelser. Han ble beskyldt for å framstille 90 år gamle Azam som mer skrøpelig enn det han var, og det førte til at Haque fikk massiv kritikk innad i Bangladesh.
Les mer om Haques opplevelser her.