Den internasjonale holocaustdagen Blodalvorlig blåtime
Søndag ble holocaustdagen markert på Akershuskaia, til minne og advarsel om folkemord og internering.
En folkemengde har samlet seg på Akershuskaia. Vinden blåser surt og det snør tett. Sju rader med stoler er fylt opp av velinnpakkede mennesker med foldede hender. De skal minnes holocaust.
Rundt stolene har det dannet seg en hestesko av flere mennesker. Duringen fra et cruiseskip ligger som en ulmende alarm i bakgrunnen. På scenen står seks jødiske ungdommer og leser nekrologer over norske jøder som mistet livet i holocaust. På første rad sitter kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner og følger med.
– I dag minnes vi et av de mørkeste kapitlene i menneskehetens historie, sier Sanner når han selv kommer opp på talerstolen.
Det nye apartheid
I 2005 etablerte FN 27. januar som den internasjonale minnedagen for holocaust. På denne datoen i 1945 ble Auschwitz frigjort av sovjetiske styrker. Jan Tore Sanner beskriver "den grufulle sannheten" som da kom for en dag.
– Millioner av mennesker ble drept på grunn av bakgrunnen sin, på grunn av hvem de var, sier Sanner.
De siste årene har FN avdekket flere slike grufulle sannheter.
Rohingyaene i Myanmar, en muslimsk minoritet, har i lang tid blitt utsatt for forfølgelse og til dels brutal behandling av myndighetene. I 2017 flyktet mer enn 700 000 rohingyaer til nabolandet Bangladesh. Kommisjonen bak FNs rapport om Myanmar mener at de som velger å forbli i landet undertrykkes på det groveste.
– Det er et pågående folkemord, stadfester Marzuki Darusman, leder for kommisjonen.
FN sammenligner systemet i Myanmar med apartheid og mener at målet er etnisk rensing. Myndighetene har avvist beskyldningene.
John Arne Moen, representant for Det jødiske samfunn i Trondheim, beskriver deportasjonen av de norske jødene som deres "siste etappe i livet".
I 1939 levde det ti millioner jøder i Europa. Ved krigens slutt var seksti prosent av dem drept. Dette fordi de ikke passet inn i det nasjonalsosialistiske verdensbildet.
– De som muliggjorde holocaust startet ikke livet med en plan om å delta i historiens mest omfattende folkemord. Men skritt for skritt nærmet de seg, og det samme gjorde samfunnet, sier Moen.
De kinesiske leirene
I sommer slo den amerikanske Kina-kommisjon fast at hundretusener av uighurer sitter i interneringsleire i Xinjiang-provinsen. Uighurene er en muslimsk folkegruppe bosatt nordvest i Kina. Helt siden kommunistene kom til makten i 1949 har folkegruppen blitt utsatt for frihetsberøvelse og overvåkning.
FN krever nå fullt innsyn i leirene, og mistenker at kinesiske myndigheter driver systematisk internering av uighurene på bakgrunn av religion.
I november møtte VG 43-årige Omir Bekali som beskrev religiøs hjernevasking og tortur i det myndighetene selv kaller "antiterrorleire".
– Vi måtte innrømme at vår egen folkegruppe var mindreverdig, forteller Bekali.
Høyreekstremisme og holocaust
Holocaustdagen markeres delvis i et håp om at historien ikke skal gjenta seg. 74 år etter andre verdenskrig finnes det dog fortsatt de som mener holocaust ikke er annet enn en myte.
Den nordiske motstandsbevegelsen er svært åpen om sin holocaust-fornektelse. Søndag valgte de å publisere et innlegg hvor de kritiserer legitimiteten ved forfatter Hédi Frieds holocaust-beretninger. Fried tilbrakte ungdomsårene sine i Auschwitz og Bergen-Belsen.
Talerne på søndagens markering understreket viktigheten av å motarbeide den bryggende ekstremismen og antisemittismen i Europa. Jan Tore Sanner mener det er avgjørende at vi alle tar kontroll og ansvar.
– Vi kan ikke la de mest ekstreme definere samfunnet vårt. Majoriteten må stå opp for minoritetenes rettigheter - alltid, sier statsråden.
Fremtidshåp
På Akershuskaia reiser folkemengden seg i stillhet. De venter på kantor Tal Cohens fremførelse av «El Maley Rakhamin», en hebraisk bønn for de dødes sjeler.
Foruten kantoren høres kun cruiseskipet som fortsatt ligger og durer. De oppmøtte inviteres videre på varm suppe og musikk inne på Akershus festning.
Statsråd Sanner understreker viktigheten av å tro på fremtiden, uten å være naiv. Også John Arne Moen mener en slik naivitet kan være farlig.
– Vi må hindre at en ny generasjon ender opp på en kaikant.