Cubansk pressefrihet innenfor revolusjonens grenser
Ingen redaksjonell frihet, full statlig kontroll, og overvåkning av kritiske røster. Men heller ingen fengslede journalister. Slik er den cubanske medievirkeligheten.
Reportere uten grenser kaller Cuba "den verste av de verste" med tanke på pressefrihet. Freedom house skriver at landet har de mest restriktive lovene om ytrings- og pressefrihet i hele Amerika. Commitee to protect journalists rangerer den karibiske øya som det niende verste stedet å være uavhengig journalist.
For resten av verden fremstår Cuba som et land som er frosset i tiden. Å reise til øya kan oppleves som en reise tilbake til femtitallet, hvor amerikanske Chevroleter og rasjoneringskort lever side om side med kald-krig-propaganda og kommunistretorikk. Det kommunistiske regimet har hatt kontrollen i et halvt århundre, og står foreløpig uten noen reell utfordrer til makta. Den offisielle pressen er talerør og verdiformidler for den sosialistiske staten.
Ingen journalister i fengsel
Økonomiske reformer og nye tendenser utfordrer det statiske bildet. Flere Cuba-kjennere har et mer nyansert syn på medienes kår. Landet har ingen journalister i fengsel, og ingen blir drept på grunn av sine ytringer.
Det har dessuten alltid eksistert rom utenfor de tradisjonelle mediene, hvor man kan drive med politisk ytring og debatt. De siste årene har visse uavhengige medier fått friere spillerom. Internett og akademiske tidsskrifter utfordrer i stadig større grad regimets stramme grep om meningene.
Statskontrollerte medier
Cubanske myndigheter eier og kontrollerer alle tradisjonelle mediekanaler, og aviser, TV-stasjoner og radiokanaler presenterer nyheter som tolereres av kommunistpartiet.
Les også: Staten kontrollerer alle mediene.
Journalistene som jobber i de offisielle mediene, må forholde seg til strenge retningslinjer. Den offisielle avisa Granma åpnet nylig egne debattsider en gang i uka. Det finnes magasiner og tidsskrifter som tilsynelatende er mer kritiske enn andre, men også disse driver selvsensur.
– Det blir stadig større rom for kritiske røster og debatt om systemet, i tradisjonelle medier. Det tolereres så lenge det ikke er direkte konfronterende, sier NUPI-forsker Vegard Bye.
Les også: Kritikk som tjener sosialismen er tillatt på Cuba.
75 løslatte dissidenter måtte forlate Cuba
I 2003 arresterte den cubanske staten 75 politiske opposisjonelle. Blant de fengslede var 29 journalister. Hendelsen blir omtalt som Black spring. Den offisielle anklagen mot dissidentene var at de var hemmelige agenter, betalt av amerikanske myndigheter.
I 2010 lovet cubanske myndigheter den katolske kirken og spanske myndigheter å løslate dissidentene. De ble deretter gradvis satt fri, mot at de avga et løfte om å forlate Cuba for alltid. De fleste ble sendt til Spania i eksil. En av dem var Albert Santiago Du Bouchet. Den 6.april skrev Reportere uten grenser at Santiago hadde tatt sitt eget liv. Han var den siste som ble løslatt fra fengsel i 2011. Han skal ha ledet et uavhengig nyhetsbyrå kalt Habana press.
Dissidentene som fortsatt er på Cuba blir nøye overvåket av myndighetene. Noen publiserer ytringer i form av blogginnlegg.
Les også: Ingen grobunn for cubansk vår
Cubas ambassade i Norge mener det er frihet
Siden revolusjonen i 1959 har myndigheter sagt at kontroll over informasjon er et spørsmål om statens overlevelse. Forholdet til USA, som preges av handelsblokkade og ideologisk fiendskap, nevnes som grunnen til å stoppe kritikk. Cuba blir framstilt som et land uten pressefrihet. Ifølge myndighetenes skyldes det at rangeringsordningen styres av koloniale interesser.
– Noen store kolonimakter, som for eksempel USA, ønsker å kontrollere absolutt alt i verden. Når noen land ikke vil la seg kontrollere, som Cuba, sier de at landet ikke har frihet, sier en representant for den cubanske ambassaden i Oslo.
Krig mot internett
På tross av reguleringer om internettbruk, har ikke myndighetene ressurser til å sette opp en systematisk filtrering av bruken. De setter derfor sin lit til manglende infrastruktur og høye priser for å hindre folk i å spre og motta informasjon på nettet. Uavhengige bloggere har blitt tilfeldig anholdt og utsatt for sosial marginalisering av myndighetene.
I 2011 lanserte myndighetene en strategi mot det digitale diktaturet som de mener er et av fiendens viktigste våpen for å bryte ned regimet. Strategien inkluderer blant annet oppfordringer om å drukne de kritiske bloggene med regimenvennlige blogger, youtube-filmer som forklarer sammenhengen mellom amerikanske interesser og de største nettselskapene, samt egne alternative nettsteder som for eksempel facebook-kopien RedSocial.
Flere arenaer for ytringsfrihet
Staten kontrollerer mediene, men kunst og kultur har tradisjonelt fått friere rammer for politisk debatt. Les om zombiefilmen som kritiserer statlig TV.
Den katolske kirke har gradvis blitt et alternativt fristed for debatt. Det skjer gjennom tidsskrifter publisert av de ulike bispedømmene på øya.
Les også: Katolske tidsskrifter åpner for debatt
CUBA
Offisielt navn: Republica de Cuba
Styringsform: Republikk
Folketall: 11075244
Fengslede journalister hittil i år: 0 (men sporadiske anholdelser)
Fengslede journalister i 2011: 0 (men sporadiske anholdelser)
Drepte journalister hittil i år: 0
Drepte journalister i 2011: 0