Kald krig på nett
Cubanske myndigheter anser internett som et av fiendens sterkeste våpen mot revolusjonen og har startet en motkampanje - på nett.
I fjor lanserte myndighetene en strategi for å konfrontere den såkalte cyberkrigen mot Cuba.
La Ciberguerra
På et internasjonalt møte i Havanna i desember oppfordret utenriksminister Bruno Rodriguez sosiale nettverk til å utfordre Microsoft og Apples diktatur og lage revolusjon på nett.
Som ledd mot "La Ciberguerra", cyberkrigen, har regimet blant annet laget en cubansk versjon av Facebook, kalt RedSocial, som kun er tilgjengelig gjennom cubansk intranett. De har også opprettet en egen cubansk Wikipedia.
Den statlige debattsiden Cubadebate slapp senere en youtube-video i dokumentarserien Las razones de Cuba, Cubas grunner, som knytter de store nettselskapene til CIA og anklager kritiske bloggere for å være leiesoldater som manipuleres av USA.
Videoen "Ciberguerra" forteller hvordan de styres av naboen i nord og at internett er et sted for amerikansk propaganda. Blant annet ser vi Ernesto Hernandez Busto, en cubansk journalist som har forsynt flere bannlyste bloggere med nettplattform kalt "Penultimos dias, De nest siste dager, idet brilleglassene hans sakte skygges over av henholdsvis en dollarseddel og et amerikansk flagg.
Blogg-motpol
Det er særlig bloggosfæren som har blitt gjenstand for motreaksjoner. Det er først og fremst politiske motiver som står bak kritikken mot internett, og regjeringen er nå ekstremt opptatt av å passe på at sosiale medier ikke brukes til å undergrave systemet.
Oppfordringen fra myndighetene er å drukne de kritiske stemmene. Reuters har meldt om at det nå finnes opptil 1000 pro-regjeringsblogger.
– De har sine bloggere, og vi har våre. Vi vil slåss og skal se hvem som viser seg å være sterkest, skal en offisiell representant fra regjeringen ha sagt ifølge Reportere uten grenser.
Forfatter av "Det nye Cuba", Even Sandvik Underlid, sier det er feil å tro at mot-bloggene må være regissert av staten, men at internett er et uavhengig rom for den samme meningsspredningen som ellers i samfunnet.
– Bloggere som kontraregime-bloggeren Yoani har ingen stor tillit hos folk flest, sier han.
NRK-journalist Anders Tvegård fikk det samme inntrykket da han var på reportasjereise på øya i april.
– De lurer på hvordan hun kan skaffe penger til all denne aktiviteten, og mener hun er lite troverdig, sier han.
Agent Emilio
Underlid bekrefter likevel at visse mot-blogger er produkter av statlig strategi.
– Bloggeren Yohandry har et mistenkelig likt navn som Yoani Sanchez, og kommer ofte ut med artikler akkurat når Yoani er ute med kritiske artikler.
Mer oppsiktsvekkende er kanskje at det har kommet frem at flere av de som regnes som opposisjonelle, har stått frem som agenter for regjeringen, ifølge Underlid.
Et nylig eksempel er Carlos Serpa Maceira, som betegnet seg som uavhengig journalist og fortalte stygge historier om vold mot opposisjonelle, men som senere stod frem som Agent Emilio og forklarte hvorfor han gjorde det han gjorde på nasjonal TV.
Også amerikanske nyheter har dekket hendelsen.
– Mange cubanere oppfatter det som provoserende at noen mottar betydelige pengebeløp fra USA, sier Underlid.
Agent Emilio kunne dokumentere dette.
Falske bloggere kan være nyttige fordi de kan bli tatt inn i varmen av USA og få innsyn der. De kan også avlede fra annen kritikk på nett.
Avsløringen av agenten skal delegitimere bloggerne, men det har også blitt stilt spørsmål ved om Serpas avsløring kan være resultat av press fra myndighetene.
Dette mener blant annet Damene i hvitt, kvinnene som hver søndag marsjerer i protest i Havanna, og utgjør den eneste formen for tolerert demonstrasjon på Cuba. De hadde tett kontakt med Serpa før han sto frem, fordi han dekket demonstrasjonene og etter hvert ble pressekontakten deres.
Damene tror han ble overtalt til å snu seg mot sine meddissidenter og nå har vendt kappen etter vinden.
– Sikkerhetstjenesten har mange taktikker, og kanskje de skremte ham til det, sier en av gruppens ledere ifølge Global Post.
Hacking og sosial marginalisering
På tross av en uttalt kamp mot fiendtlige blogger sitter ingen cubanske bloggere i fengsel. Men det betyr ikke at de går fri fra trakassering og skremsler.
De mest frittalende kan bli pågrepet og anholdt uten grunnlag, og må tåle sosial og kulturell marginalisering, blant annet gjennom demoniseringer i propaganda som den tidligere nevnte ciberguerra-filmen.
Yoani Sanchez skriver nå fast som journalist for spanske El Pais, men får ikke lenger reise ut av landet. Myndighetene har også hacket Twitterkontoen hennes.
– Jeg forsøkte å nå henne på Twitter, men fikk en ferdigskrevet offisiell trusselmelding som svar, sier NRK-journalist Tvegård.
Ikke svart-hvitt
Even Sandvik Underlid mener det er viktig å huske på blokaden når man diskuterer kampen om internett på Cuba. USAs embargo handler også om ideologiske forskjeller.
– Frykten for manipulering er reell, mener derfor forfatteren, som forstår ønsket om å tilby et alternativ til et internett styrt av de store selskapene.
Han minner også om at bildet er mer komplekst enn en kamp mellom bloggerne og regimet.
– Oppfatningen av at opposisjonen er på nett mens de partitro arbeider for tradisjonelle medier, er ikke representativ, sier han. Han mener det sjelden kommer frem i dekningen av pressefrihet på Cuba at det finnes ulike stemmer, både kritikk og støtte i de forskjellige mediene.
– Også Granma skriver om mye av det bloggeren Yoani beskriver, men med et annet språk, sier Underlid.
Med en mindre polarisert fremstilling blir det også vanskeligere å peke ut noen sannsynlige vinnere i kampen om internett. Majoriteten av cubanere står fortsatt uten tilgang til internett, og dermed også cyberkrigen som sådan.