Katolske tidsskrifter åpner for debatt

– Den konservative katolske kirka leder an i noe som kan bli veien til et mer liberalt samfunn, mener Vegard Bye, statsviter, forsker, journalist, forfatter og Cuba-kjenner.

De siste årene har den katolske kirken fått en sterkere og mer uavhengig rolle på Cuba. Etter revolusjonen ble landet en ateistisk stat, men siden 1990-tallet har det blitt færre religiøse restriksjoner på øya. Raul Castro har åpnet for at Kirken kan utøve sin virksomhet i stadig større grad. Pavens besøk i 1998, og nå i april 2012, vitner om økt samarbeidsvilje fra regimet.

Det finnes ti bispedømmer på Cuba, og hvert av dem har et tidsskift knyttet til seg. Tidsskriftene legger opp til en debatt som ikke finnes i de offisielle mediene, men alt innhold må godkjennes av kardinalen.

Se Bye fortelle mer om kirkas rolle her.

Bedriver selvsensur

Kardinalen setter grenser for hvor langt kritikken kan strekkes. Grensa går på direkte konfrontasjon med myndighetene, statsledere og politiske ledere. Tema som tas opp til diskusjon, er blant annet alternative samfunnsmodeller, politisk pluralisme, og behovet for revidering av den cubanske grunnloven.

Tidsskriftene er tolerert av staten, men blir holdt under nøye oppsyn. Redaksjonene ledes av katolske lekfolk, og skribentene er cubanske og utenlandske intellektuelle og akademikere.

– En kan spørre seg hvor åpent dette forumet er for kritiske intellektuelle utenfor kirka, poengterer Bye.

Tidsskriftene finnes også på nett.

Ei kirke i endring

Fra 1959 av har Cuba offisielt vært å regne som en ateistisk stat.

– I dag er det akseptert å være både kirkegjenger og partimedlem, forteller Bye.

Det var også kirka som forhandlet frem løslatelsen av politiske og journalistiske fanger fra 2010. Staten er opptatt av å ikke få flere politiske fanger, og forholdet til den katolske kirka spiller en viktig rolle i dette.

– Den konservative kirka går i spissen for noe som kan lede til et mer liberalt samfunn, sier Vegard Bye.

Pavebesøket på 1990-tallet og nå i april, har bidratt til å styrke kirkas uavhengige rolle. Bye forteller at noen mener kirka går for langt i å samabeide med staten.

– Det blir en slags gråsone, fordi staten er opptatt av å holde seg inne med kirka, og omvendt, sier han.