Arrestert for å spre falske nyheter
Yayesew Shimelis kommenterte regjeringens håndtering av koronaviruset, og ble arrestert dagen etter.
Journalisten Yayesew Shimelis ble arrestert den 27. mars. Dagen før hadde den etiopiske journalisten lekket informasjon om myndighetenes håndtering av koronaviruset.
Myndighetene skal ha bedt religiøse ledere om å forberede 200.000 graver, for å imøtekomme forventede dødsfall som følge av Covid-19-viruset. Shimelis ble anklaget for å spre falske nyheter, saken hans ble slettet fra nettet og han ble varetektsfengslet.
Human Rights Watch er urolige for at flere journalister vil bli arrestert. Regjeringen krever at mediehusene skal levere nøyaktig informasjon til publikum, og man risikerer bot eller fengselsstraff hvis man publiserer noe som regjeringen mener ikke er korrekt.
Vanskelig situasjon
Erling Johannes Ølstad mener falske nyheter kan ødelegge demokratiet, og sammenlikner situasjonen i Etiopia med hvordan pressen er i Norge.
– Her i landet vet pressen ofte mer enn den velger å gå ut med, den er bevisst eget ansvar. Sannheten må fram, men den må komme fram på riktig måte, sier han.
Ølstad jobber ved Etiopias konsulat i Norge, som er underlagt landets ambassade i Stockholm. Han understreker at han ikke kan svare for etiopiske myndigheter. Han sier likevel at det er viktig at det finnes rammer for hva som kan publiseres og ikke, slik at mediene ikke skaper mer uro eller redsel enn nødvendig.
– Et steg i feil retning
Shimelis ble stilt flere ganger for retten med ulike anklager. Det falt likevel ikke noen rettskraftig dom før 23. april, sier Muthoki Mumo som er Afrika-representant for Committe to Protect Journalists (CPJ).
Til tross for forsvarsadvokatens iherdige forsøk ble Shilmelis, som den første i landet, siktet for å ha brutt loven om hatytringer og desinformasjon. At journalister blir behandlet på denne måten fordi de stiller spørsmål, er et stort problem, mener Mumo.
– Alt Shimelis gjorde var å rette søkelyset mot noe han mente var galt. Jeg ser på dette som et steg tilbake for pressefriheten, sier hun.
Også konsul Erling Johannes Ølstad er skeptisk til at journalister arresteres og holdes i varetekt i lengre perioder.
– Det å holde personer over lengre tid, uten en ordentlig prosess, er absolutt ikke bra. Skal noen bli arrestert, så må det være klart hvorfor. Fengsling av journalister er generelt ikke noe et land er tjent med, sier han.
Holdes i varetekt
Yayesew Shimelis er ikke den eneste journalisten som har blitt arrestert i år. Dessu Dulla og Wako Nole har sittet i varetekt siden 7. mars, sier kilder til CPJ. Etter et fengselsbesøk hos en opposisjonspolitiker ble journalistene, i tillegg til sjåføren deres, arrestert for å ha tatt bilder av politistasjonen. Muthoki Mumo opplyser at journalistene ikke er blitt siktet for noen lovbrudd ennå, men de er fortsatt i fengsel.
Muthoki Mumo og CPJ opplyser at journalister kan holdes lenge i varetekt på vage anklagelser uten å slippe fri, slik som Dulla og Nole. Arrestasjonene vil fortsette, med mindre lovgivningen blir endret, tror Mumo.
Likevel sitter færre journalister fengslet nå enn før. I 2005 var 13 journalister i fengsel, viser en oversikt fra CPJ. Til sammenligning viser oversikten at kun én journalist var fengslet i 2019, og ingen i 2020.
Grunn til bekymring
Muthoki Mumo sier at Abiy Ahmed lovte at han skulle reformere gamle lover som utfordret pressefriheten. Det så bra ut i starten, da over 700 journalister og tusenvis av politiske fanger ble løslatt fra fengsel, og befolkningen fikk tilgang på flere mediekanaler som tidligere hadde vært stengt. Likevel mener hun at mye tyder mye på at landet er på vei i feil retning igjen.
Også Kjetil Tronvoll, professor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes høyskole, er enig i at statsminister Abiy Ahmed har utrettet mye positivt. Men Tronvoll, som har forsket på den politiske utviklingen i Etiopia, peker på flere eksempler som viser at mye jobb fremdeles gjenstår: Internettet skrus av for å stoppe opptøyer og demonstrasjoner, forsøk på å sentralisere Etiopia har ført til konflikter, og ny lovgivning bekymrer mange.
– Det er en kompleks og sammensatt situasjon. Det er naivt å tro at alt dette ikke vil føre til flere konflikter, sier han.
Journalen lykkes ikke med å få svar fra Den etiopiske ambassaden til Sverige, som har ansvar for diplomatiske forbindelser med Norge.