Halloweenfest med bismak
Gresskaret er mer populært enn noen gang, men matsvinnet øker i takt med etterspørselen.
– De siste 10 årene har det vært en god økning i gresskarsalget, og i år regner vi med å selge rundt 750 tonn Halloweengresskar og 230 tonn av andre typer, sier Pia Gulbrandsen, kommunikasjonsdirektør i BAMA.
Nordmenn har virkelig fått opp øynene for gresskaret, og etterspørselen har økt år for år.
Attpå til har året gitt ypperlige vekstforhold for frukten som folk flest forbinder med Halloween.
– Været på sensommeren har gitt gode vekstforutsetninger, samtidig som produsentene har bedre utviklet oppsett for tørking av ferdighøstet vare, noe som gjør at de kan utnytte mer av avlingen, forteller Gulbrandsen.
I år er det forventet en total omsetning på 1600 tonn gresskar i Norge, skriver Opplysningskontoret for frukt og grønt i en pressemelding. Det er en oppgang fra 1300 tonn i 2020.
Det store, robuste halloweengresskaret er den dominerende sorten, og den det selges desidert mest av.
Svinn
Etterspørselen etter gresskar er desidert høyest i tiden rundt Halloween, da dekorerer folk hus og hjem til fest. Tradisjonelt sett brukes gresskar til å lage skumle lykter, ved å fjerne innmaten og skjære ut nifse fjes.
Det meste av innmaten havner fort i søpla, og forårsaker dermed mengder av matavfall i slutten av oktober.
Anne Marie Schrøder, kommunikasjonsdirektør i Matvett, mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge matsvinn, vet at det er mye gresskar som går til spille i disse dager.
De har dessverre ingen reell oversikt over hvor store mengder dette dreier seg om, men vet at det blir mye svinn fra innmat og gresskar som ikke blir solgt.
– Det hadde nesten vært bedre om gresskarene ble solgt ferdig uthulet, og at leverandørene gjorde noe med innmaten, slik at den ble utnyttet. Alternativet kunne vært at man kjøpte gresskar som var laget av noe annet, som man kunne benyttet flere år på rad, sier hun.
Schrøder sier det kunne vært behov for å kjøre en annerledes kampanje inn mot neste Halloween, der man heller oppfordret folk til å pynte på en annen måte.
Dersom folk ikke har planer om å spise gresskarene, bør de droppe dem.
– Gresskar er mat, ikke pynt, legger hun til.
Bra for helsa
Guldbrandsen i BAMA forteller om flere positive helsegevinster ved å spise gresskar. Hun anbefaler folk å bruke gresskaret for alt det er verdt, og utnytte det i ulike matretter.
– Gresskar inneholder blandt annet betakaroten, som kroppen omdanner til vitamin A, som er viktig for å opprettholde en fin hud og et sunt immunforsvar, sier hun, og fortsetter:
– Den inneholder også fiber som blant annet er bra for fordøyelsen, og den er attpåtil en kalorifattig grønnsak.
Hun utdyper at gressakar også er en god kilde til både protein og kalium, som bidrar til henholdsvis vekst i muskelmasse og opprettholdelse av normalt blodtrykk.
Gresskar har en rekke anvendelsesområder, og kan både stekes, kokes, wokes, dampes og syltes, ifølge frukt.no. Både kjøttet og kjenene kan benyttes til matlaging.
De siste årene har det også blitt vanlig å bruke grønnsaken i alt fra bakverk til varme drikker.
Gresskaret antas å ha opprinnelse i Amerika, og har blitt benyttet i matlaging oppigjennom alle tider.