Vil gå fra matsvinn til matvinn
Tidligere i høst gikk regjeringen til valg om å gjøre Norge til et mer bærekraftig land. Dette innebar blant annet å oppfylle FNs krav om å redusere matsvinn med 50% innen 2030.
Klimatoppmøtet COP26 i Glasglow er i gang. Dette er det 26. møtet mellom alle de 191 landene som er en del av FN. Her samles alle landene, som under toppmøtet i 2015, skrev under Parisavtalen. Avtalen går ut på et internasjonalt samarbeid, som skal sørge for at alle verdens land skal begrense klimaendringene.
Matsvinn gir et klimafotavtrykk på mer en 20 prosent av alle klimabelastningene.
I lys av dette, har Journalen snakket med organisasjonen Framtiden i Våre Hender, som kjemper for å få til en matkastelov.
Dagens matkastelov er ikke-eksisterende. Det reglementet Norge har nå, er en frivillig og uforpliktende bransjeavtale som matprodusenter og dagligvarebutikker kan være med på, om de velger det selv. Matkasteloven de ønsker seg, handler i stor grad om at regjeringen skal gi pålegg til matbransjen og dagligvarebutikker å gi bort maten de har til overs, i stedet for å kaste den. Matsvinn er både et miljøproblem og en utfordring for klimaet.
– Frivillighet er ikke godt nok.
Politisk rådgiver og representant for Fremtiden i Våre Hender, Johan Hermstad Reinertsen, forteller hva de ønsker fra den nye matkasteloven.
– Det vi mener, er at frivillighet ikke er nok. I dag har vi en bransjeavtale som er begrenset av to årsaker: Det er frivillig å være med, som gjør at det er ganske mange aktører som vi mener burde vært med, som ikke er forpliktet til å jobbe med å redusere matsvinn. Det andre vi mener, er at bransjeavtalen ikke gir motivasjonen og de verktøyene vi trenger, for å kutte ned matsvinnet.
Flere bedrifter har skrevet under avtalen
Bransjeavtalen om matsvinn er signert av fem departementer og tolv bransjeorganisasjoner. Partene er enige om felles innsats og reduksjonsmål for matsvinn i hele verdikjeden, inkludert å legge til rette for- og bidra til at forbrukerne kaster mindre mat. Alle virksomheter inviteres til å tilslutte seg avtalen via en tilslutningserklæring, og bidra til å nå målet gjennom tiltak i egen virksomhet og i samarbeid med andre. Dette skriver matvett.no
Ifølge matvett.no sine nettsider, har blant annet bedrifter som Orkla, NorgesGruppen, Nortura, Rema 1000, Bama og Coop skrevet under bransjeavtalen.
Loven vil bidra til mindre matsvinn
En matkastelov vil redusere matsvinnet fra dagligvarebutikker og matprodusenter, og vil være et signal til norske forbrukere om at matsvinn er et alvorlig problem for miljøet.
Nordmenn kaster mat som potensielt kunne mettet 850.000 mennesker hvert år. Det er omfattende matsvinn - men dette er også ufullstendig statistikk. Det ikke finnes en kartlegging av hvor mye matsvinn som oppstår hos produsent som førsteledd, før maten blir sendt til videre produksjon, forklarer Reinertsen.
Større engasjement blant forbrukerne
Dagligvarekjeden Holdbart er en butikk baserer seg på akkurat dette med matvett.
– Forretningsidéen bak butikken, er at kunder blir stadig mer opptatt av å utnytte alle råvarer og unngå matsvinn, forteller Stine Beathe Dalseg fra Holdbart. Hun sier at norske forbrukere blir mer og mer opptatt på hvor mye mat som kastes, og hvilket enormt problem matsvinn utgjør for miljøet. Mye av engasjementet skyldes nok også sterkt fokus fra media de siste årene.
– Vi støtter saken om å få inn en matkastelov, og vi har selvfølgelig også signert bransjeavtalen.
Holdbart kjøper opp mat fra produsenter, grossister og leverandører som ellers ville kastet varene grunnet årsaker som ikke farliggjør maten for kunden likevel. Denne maten selger de videre i sine varehus, mot en mye lavere pris. Forbrukerne blir stadig mer bevisste på at det er penger å spare når man bruker opp matrester, samt at det blir en liten "skattejakt" etter gode priser når de går gjennom våre butikkers kjøle - og frysedisker.
Det er bra for både miljøet, samvittigheten og lommeboka.