Unge er mindre lykkelige enn før Unge er mindre lykkelige enn før
Flere unge enn før svarer at de ikke er lykkelige, viser undersøkelsen Norsk Monitor. Bekymring rundt fremtiden er den største faktoren for dette, forteller seniorforsker Tale Hellevik.
Flere unge enn før svarer at de ikke er lykkelige, viser undersøkelsen Norsk Monitor. Annethvert år gjennomfører Ipsos denne undersøkelsen, der de blant annet spør befolkningen hvordan de vurderer livskvaliteten sin. Fra undersøkelsen ble startet opp i 1985 og frem til 2009 var trenden for alle aldersgrupper stabile eller svakt stigende. Fra 2009 og til 2019 har vurderingen av opplevd livskvalitet sunket hos de to yngste gruppene, 15-24 og 25-39 år.
Fortsetter å gå nedover
Tale Hellevik er seniorforsker ved velferdsforskningsinstituttet NOVA, og har jobbet med sin far Ottar Hellevik, Professor emeritus ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo, på en artikkel om hvorfor unge er mindre lykkelige nå enn før. Artikkelen er basert på undersøkelsen Norsk Monitor. Hun forteller at et av hovedfunnene for hva som påvirker lykkefølelsen negativt blant unge er bekymring for hva som vil skje en i framtiden.
– Denne generelle bekymringen for fremtiden henger blant annet sammen med bekymring for egen framtidige økonomiske situasjon og arbeidssituasjon.
Hun tenker lavere lykkefølelse blant unge er en trend som kan fortsette, spesielt siden siste måling er fra før pandemien.
–Koronasituasjonen gir grunn til å forvente at trenden kan ha fortsatt. Dette får vi svaret på i begynnelsen av neste år, da kommer resultatene fra den nye runden av Norsk Monitor som gjennomføres nå i høst.
Spørsmålene analysen baseres på her er «Vil du stort sett beskrive deg som lykkelig?» og «Hvor fornøyd er du med din egen tilværelse?».
– Det har gått jevnt og trutt ned for de unges følelse av lykke og tilfredshet siden 2009, slik at de fra å ha ligget høyest i dag er de som ligger lavest. Dette er en utvikling vi tenker man må følge med på, sier Hellevik.
Hellevik forteller også at undersøkelsen inkluderer spørsmål om bruk av sosiale medier.
– Tid brukt på sosiale medier har negativ sammenheng med opplevd livskvalitet, men spørsmålet har ikke vært med lenge nok til at det er mulig å se om det kan være med på å forklare nedgangen. Bekymring for klimaforandringer er også en faktor som bidrar negativt, men ikke i like stor grad som bekymring for fremtiden, egen økonomi og arbeidssituasjon.
Hvordan har de unge det?
Kjersti Berntsen, 22 år, studerer geofysikk og klima
Hvordan har du hatt det det siste året?
– Mellom 1-10 vil jeg nok si jeg har vært på 5.
Hvorfor det?
– Man har vært mindre sosiale, det har vært mindre som skjer, mindre å gjøre, og når man bor alene ser man ikke så mange. Det kan bli ensomt.
Er det noe som har gjort deg mer lykkelig i det siste?
– Man kan gjøre de normale fritidsaktivitetene igjen. Henge mer, finne på ting med flere venner. Mer å gjøre i helgene.
Pernille Fjaldet, 22 år, studerer musikk
Hvordan har du hatt det det siste året?
– Ganske greit, men selvfølgelig litt kjipere enn før. Mellom 1-10 har jeg nok ligget på 7.
Hvordan er det nå?
– Nå har jeg det veldig mye bedre.
Er det noe som har gjort deg mer lykkelig i det siste?
– Gjenåpning er nok en del av det, at man kan trene og være sosial. Og fordi det er jul.
Levi, 27 år, musiker og bartender
Hvordan har du hatt det det siste året?
– Godt spørsmål. Ganske drit egentlig. For å være ærlig
Hvorfor har du hatt det sånn?
– Tja. Korona har ikke vært særlig grei. Jeg har mista to jobber og blitt litt småsyk av det egentlig. Så ja, det var et tungt år.
Har du det bedre nå?
– Det begynner å hjelpe, jeg tar ting dag for dag.