Norske studenter under fattigdomsgrensen
Fulltidsstudier er en fjern drøm for norske studenter. Selv ikke skolepartiet SVs valgløfter vil heve dem over fattigdomsgrensen, viser ferske beregninger.
Med fullt lån og stipend vil en norsk heltidsstudent i dag ligge langt under den nasjonale fattigdomsgrensen, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Eurostudent VII-undersøkelsen viser at norske studenter er blant dem som jobber mest ved siden av studiene. Hele 9 av 10 er nødt til å spe på med betalt arbeid. De jobber i gjennomsnitt dobbelt så mye som sine svenske kollegaer.
Hundre kroner om dagen
Fakta om studiestøtte
2020–2021: 126.357 kr.
2010–2011: 108.423 kr.
(prisjustert)
Kilde: Lånekassen
For Stian Trulsvik Engenes (30) er jobb og oppsparte midler en forutsetning for å kunne fortsette studiene ved UiO. Uten bartenderjobben i Oslo ville han måtte overleve på under hundre kroner om dagen, etter husleia var betalt. Han synes det er skuffende at studentene ikke er høyere oppe på den politiske prioriteringslista.
– Vi ber ikke om mer enn det vi trenger for å klare oss. Dessuten er det et lån, sier han.
Skremmende tall
Utdanningspolitisk talsperson i SV, Mona Fagerås, er redd for et klasseskille blant studenter om ikke vilkårene endres.
– Disse tallene er skremmende. Jeg er redd vi står i fare for at studenter blir avhengig av støtte hjemmefra for å komme seg gjennom studiene. Den muligheten er det ikke alle som har, sier hun.
Hun påpeker at den sittende regjeringen har endret premissene for omgjøring av lån til stipend. Graden må ikke bare fullføres, det må skje på normert tid.
– Når man studerer, skal man ha fullt fokus på studiene. Hvis man jobber så mye ved siden av, er det vanskelig å opprettholde dette. Det blir en ond sirkel.
Lover en dobling
Fakta om grunnbeløp
1 G er NAVs grunnbeløp i Folketrygden.
1 G = 106.399 kr. per
1. mai 2021.
SVs forslag til økning av studiestøtten vil bety et årlig beløp på 212.798 kr.
SV går til valg med et løfte om 2 G i årlig støtte til studentene, se faktaboks. Dette vil nærmest bety en dobling fra dagens nivå.
Allikevel vil studentene fremdeles ikke nå opp til den nasjonale fattigdomsgrensen på 237.600 kroner i året. Løsningen på dette er å bygge flere studentboliger, mener Fagerås.
– For mange studenter blir henvist til det private boligmarkedet, som er i vill gallopp i de fleste norske byer. Ved å bygge flere studentboliger kan vi regulere prisene på studentenes største utgiftspost, bolig.
Hardtarbeidende norske studenter
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) poengterer at studiestøtten har økt fra 10 til 11 måneder under Solberg-regjeringen. Tall fra Lånekassen viser at studentene også har fått 16 prosent mer penger å rutte med i løpet av de ti siste årene. Leieprisene i de største studentbyene, Oslo, Bergen og Trondheim, har derimot økt med 35 prosent i snitt under samme periode, ifølge Leiemarkedsundersøkelsen 2020.
– Det er sikkert noen studenter som skulle ønske at de hadde en romsligere økonomisk hverdag. Her prøver regjeringen å støtte opp via økt studiestøtte, flere studentboliger og andre velferdstiltak for studentene. Men vi mener det skal være opp til hver enkelt student å vurdere hvor mye de vil jobbe. Eurostudentundersøkelsen viser først og fremst at norske studenter er svært hardtarbeidende, sier Asheim til VG.
Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV) reagerer på Asheims uttalelse.
– Det er ikke snakk om å være hardtarbeidende. Dette er et spørsmål om å måtte, ikke å ville, sier hun.
Ikke hele sannheten
I en rapport fra Kunnskapsdepartementet går det fram at den sittende regjeringen har spart penger på å heve studiestøtta. Gjennom å endre reglene for omgjøring av lån til stipend og et rentepåslag på studielånet har regjeringen kuttet utgifter for nesten en milliard kroner. SVs Mona Fagerås reagerer kraftig på dette.
– Regnestykket viser at det er studentene selv som har bekostet innfasingen av 11 måneders studiestøtte, og i tillegg går regjeringen i pluss på studentenes bekostning, sier hun til Khrono.
Rapporten ble utarbeidet etter oppfordring fra SV i november i fjor.
Prioriterer måltider
Stian Trulsvik Engenes håper på en snarlig forbedring av studentenes situasjon.
– Å måtte prioritere måltider for å få det til å gå rundt, er noe jeg gjerne skulle sluppet. Slike bekymringer blir et unødvendig stressmoment i hverdagen. Det går ut over studieprestasjonen, sier han.