Krever reell samtykkelov nå
Samtykkeloven er i strid med menneskerettighetene slik den er i dag, hevder politisk rådgiver i Amnesty Patricia Kaatee.
Flere hundre mennesker har møtt opp foran Stortinget en sen ettermiddag i midten av april. Spredt rundt i folkehavet veives det med plakater. “Nei betyr nei”, “Den som tier samtykker ikke” og “Consent is sexy” er noen av de nedfelte budskapene.
Komiker og kvinnesaksforkjemper Sigrid Bonde Tusvik har alt annet enn humor på agendaen når hun åpner demonstrasjonen i regi av Amnesty:
Fraas er en av skaperne bak nettsiden 1000historier.no, som ble lansert et kvarter før hennes appell på demonstrasjonen.
Hva er 1000 historier?
- En Instagram-konto, startet opp 18. april 2024.
- Deler ekte volds- og overgrepshistorier.
- "Hvor mange historier må vi dele før historien endres?", er mantraet bak kontoen.
Kilde: 1000historier.no
– Det norske rettssystemet står til stryk
– Mitt navn er Christina Fraas, og jeg står her i dag for å dele ikke bare min egen historie, men historiene deres.
Influenseren trekker frem at hele en av tre voldssaker og over 80 prosent av alle overgrepssaker i Norge henlegges, hennes egen sak inkludert. Dette til tross for at hun hadde vitner til og video av hendelsen.
Budskapet hennes er klart:
– Ikke for å lage dårlig stemning, men det norske rettssystemet står til stryk.
Plakatene løftes i takt med de engasjerte ropene fra folkemengden. Det er tydelig at de fremmøtte også krever endring.
Hun sier at i dagens lovverk står det at voldtekt er seksuell omgang ved bruk av vold, trusler eller med en person som er bevistløs.
Fryser under overgrep
– Det er veldig mange situasjoner hvor man ikke nødvendigvis trenger å bruke vold for å ha sex med en person som ikke vil det, sier Kaatee.
Ifølge henne er det normalt å fryse til i en overgrepssituasjon. Hun beskriver det som en instinktiv overlevelsesrespons, som vil si at man verken kan bevege seg, snakke eller utrykke motvilje.
– Når vi vet at mange voldtekstutsatte havner i en frysrespons, så er det situasjoner som ikke omfattes av nåværende lovverk. I dag vil ikke det å gråte, si nei eller stopp holde for å kunne dømmes som voldtekt dersom man ikke kan bevise bruk av vold eller trusler, sier hun.
– Det å ha sex med en person som er veldig ruset eller har nedsatte evner til å gjøre motstand, er heller ikke kriminalisert som voldtekt i dag, sier hun.
Kaatee sier dette vil endre seg til å bli dømt som voldtekt dersom Norge får en samtykkelov. Hun påpeker også at dagens lovverk er vanskelig å skjønne, og at den utelukker mange former for overgrep.
– Vi trenger en voldtektsbestemmelse som entydig fastslår hva voldtekt er. Det vil være viktig for forebyggende og holdningsskapende arbeid, forklarer hun.
– Løser ikke det grunnleggende problemet
Samtykkeloven er en politisk uenighet mellom venstre- og høyresiden. Sentralstyremedlem i Unge Høyre Nicolai Østeby sier at de er skeptiske til å endre voldtektslovgivningen.
– Det er veldig vanskelig å ha gode bevis i voldtektssaker, og det er veldig vanskelig å bevise ting i de sakene det står ord mot ord.
– Et forbedringspotensial
Østeby er likevel klar på at det er rom for forbedringer.
– Et veldig enkelt sted å starte er for eksempel å fjerne minstestraffen for voldtekt. Det at man har den minstestraffen på tre år, gjør at terskelen for å dømme noen er veldig høy, sier han.
– Nå er det sånn at over 80 prosent av voldtektssaker i Norge henlegges. Hva er det som er galt med rettssystemet i dag, da?
– Man har snakket mye om at seksuell lovgivning ikke er like godt regulert i Norge som det er i andre land, så det er absolutt et forbedringspotensial, svarer han.
Østeby hevder at til tross for at Norge er det eneste skandinaviske landet som ikke har en samtykkelov, er det norske lovverket bedre enn våre naboland sine.
– Jeg er ikke fan av den modellen svenskene har valgt. Det er fordi jeg mener de pusher mer ansvar over på offeret og setter mer fokus på hva som blir sagt, istedenfor hva som blir gjort, sier han.
[[{"fid":"73217","view_mode":"default","fields":{"format":"default"},"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"default"}},"attributes":{"class":"media-element file-default","data-delta":"2"}}]]
Strider mot menneskerettigheter
Kaatee forteller at Norge gjentatte ganger har fått vedvarende kritikk fra både FN og Europarådet, siden 2012. De har oppfordret Norge til å sikre at voldtekstbestemmelsen i landet samsvarer med de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene som Norge har forpliktet seg til å følge.
– Hva tenker du om at Norge er det eneste skandinaviske landet som ikke har en samtykkelov?
– Det er en skandale og det er vondt å tenke på hvor mange hundre voldtektsutsatte som i dag ikke får mulighet til oppreisning og rettferd i rettssystemet, svarer hun.
Kaatee forklarer at i dag henlegges de fleste voldtekstanmeldelser grunnet manglende bevis. Dette sier hun er i strid med de internasjonale menneskerettighetsstandardene.
Fungert i Sverige og Danmark
Norge er det eneste skandinaviske landet som ikke har en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. Både Sverige og Danmark har et lovverk som fastslår at sex uten samtykke er voldtekt.
– Statistikk fra Sverige viser at anmeldelsene økte etter innføringen av en samtykkelov. Antall saker som endte med tiltale i domstolen har økt med 80 prosent, og antallet domfellelser økte med 75 prosent. Man ser en tilsvarende erfaring i Danmark, sier Kaatee.
– Norge må følge etter. Når en av fem jenter og kvinner utsettes for voldtekt minst en gang i livet, er det et folkehelseproblem.
Signaliserende lovverk
Leder i Sosialistisk Ungdom Embla Sjøvoll er klar på at det er langt på overtid å få innført en samtykkelov i Norge.
– Det viktigste med lovverket vårt er hvilket signal det sender ut. Det signalet lovverket vårt sender ut i dag, er at vi ikke tar kvinner som opplever overgrep på alvor, sier hun.
– Nicolai Østeby i Unge Høyre uttalte at en samtykkelov vil legge mer ansvaret over på offeret. Hva tenker du om det?
– Jeg tenker at den samtykkeloven som er lagt frem nå, hvor man sier at du må si nei for at det skal være voldtekt, den vil legge ansvaret på offeret. Men vi ønsker oss en samtykkelov som sier at kun ja betyr ja.
Sjøvoll legger til at det store engasjementet for en reell samtykkelov nå gir henne håp for endring.
– Jeg tror på at sammen er vi sterke, og at fellesskap fungerer. Når vi roper høyt nok, så må politikerne høre oss.
