– Pressefriheten har aldri stått svakere i Hviterussland
Journalister frykter ransakelser, arrestasjoner og uforklarlige forsvinninger i et Hviterussland preget av streng sensur.
– Den 19. desember ble alle rekorder slått når det gjelder undertrykkelse av journalister, sier lederen for det hviterussiske journalistlaget BAJ Sjanna Litvina.
Under valgdagen 19. desember i fjor brøt det ut store opptøyer i Minsk. Politiet slo hardt ned på demonstrantene, og over 700 mennesker skal ha blitt arrestert. Flere titalls journalister ble tatt inn til avhør, og noen ble fengslet.
– Alle jeg har snakket med, mener situasjonen for medier og menneskerettigheter i Hviterussland er verre enn noensinne, sier NRK-journalist Jan Espen Kruse.
– Subjektiv ranking
Reportere uten grenser ranker Hviterussland som nummer 154 av 178 hva angår pressefrihet i landet, etterfulgt av land som Eritrea, Nord-Korea og Burma. Listen viser også at Hviterussland er det landet i Europa med minst pressefrihet. President Lukasjenko styrer landet med jerngrep, og Hviterussland kalles ofte Europas siste diktatur. Lukasjenko har sittet ved makten siden 1994, og pressefriheten har skrumpet mer og mer inn.
Sekretær ved den hviterussisiske ambassaden i Skandinavia, Dmitrij Matjulko, skriver i en mail til Journalen at rangeringen fra Reportere uten grenser er subjektiv. Han skriver at alle land har lover om medier, og at disse må følges.
– Brudd på loven fører til sanksjoner. På dette området skiller ikke Hviterussland seg ut fra andre europeiske land, skriver han.
Matjulko sier at innbyggernes sikkerhet er viktig, og at det derfor er nødvendig med restriksjoner. Sekretæren trekker paralleller til USAs sikkerhetspolitikk:
– For eksempel uttalte Hilary Clinton selv nylig at hun støtter enkelte presserestriksjoner for å bekjempe terrorisme og for å forebygge nasjonal sikkerhet i USA, skriver Matjulko.
Ifølge ham finnes det ingen fullt ut demokratiske stater.
– Det kan finnes mange eksempler på brudd på demokratiske normer når det kommer til pressefriheten i flere land i Europa.
Statlig kontroll
Det utgis i dag sju dagsaviser i Hviterussland, hvorav seks er statseide. Opposisjonelle publikasjoner blir trykket i utlandet og distribueres uoffisielt, ifølge Store norske leksikon. Det finnes to statlige TV-kanaler og 13 kommersielle. Alle disse, samt radiokanalene, er strengt sensurert av myndighetene. Alle som ønsker å trykke og publisere noe, må søke om lisens og gå opp til en muntlig eksamen hos Informasjonsdepartementet, ifølge Norske PEN.
Lukasjenko selv kaller pressen ”den viktigste mekanismen for implementering av statens ideologi”, og sa dette i en pressemelding i 2004:
– Alle bedrifter har sin «ksozyain» (leder). Deres leder er myndighetene, og dere skal uttrykke myndighetenes syn.
Internett er foreløpig uten sensur i hviterussiske privathjem. I offentlige bygninger, som departementer, skoler og universiteter, finnes det imidlertid en svarteliste over opposisjonelle nettsider som man ikke kommer inn på via offentlige nettverk. Flere av nettsidene har også opplevd angrep fra ukjente hackere.
Regimet har forsøkt å legge ned de to største uavhengige avisene i landet, "Nasha Niva" og "Narodnaya Volia", og det pågår en rettssak for å få dette til.
Utrygg tilværelse
NRK-journalist Jan Espen Kruse sier at situasjonen for medier og menneskerettigheter aldri har vært verre. Overvåking, arrestasjoner, ransakelser og såkalte forsvinninger har økt.
– President Lukasjenko har sørget for at noen mennesker forsvinner. Ikke et stort antall, men signaleffekten er veldig sterk. Hvis et regime er villig til å ta livet av noen få mennesker, så kan det være villig til å ta livet av mange mennesker.
Folk Kruse har snakket med i Hviterussland, sammenligner Lukasjenko og regimets metoder med Stalin.
– Det viser at regimet er villig til å bruke de mest utspekulerte metoder og voldsomme og grusomme metoder mot opposisjonen. Situasjonenen har bare blitt verre.
I august 2010 ble redaktøren for den uavhengige nettavisa Charter97 funnet hengt i sin fritidsbolig. Politiet karakteriserte det raskt som selvmord, men kolleger og venner av den avdøde mener myndighetene drepte mannen.
Sjanna Litvina mener journalister lever i konstant frykt.
– Redaksjoner kan når som helst få gjester med ransakelsesordre. De kan beslaglegge all teknologi. Bare det siste året har 20 journalister fått en advarsel av KGB, sier hun.
Den unge journalisten Alesja Serada fikk erfare KGBs metoder da hun ble kalt inn til avhør for å ha lastet ned et bilde på dataen sin.
– Det var et stort psykisk press. I de fire første timene holdt de på med ulike utpressingstaktikker; de var snille og slemme om hverandre, leste opp sitater fra mine personlige brev, stilte det samme spørsmålet om og om igjen og truet meg med fengsel, forteller Serada.
Sydde igjen munnen
I dokumentaren "Journalister", laget av filmskaperen Oleg Dahlevitsj, møter vi uavhengige journalister som lever under en hardt presset ytrings- og pressefrihet. Under en demonstrasjon for ytringsfrihet i Minsk går journalisten og poeten Slavamir Adamovitsj langt i å demonstrere hva han mener om ytringsfriheten. Adamovitsj syr igjen munnen foran et publikum som roper "ikke gjør det" og "frihet!".
Andre journalister forteller i filmen om hvordan det er å være uavhengig journalist i Hviterussland:
– Det påvirker språket vi kan bruke. Titler, hvilke ord vi velger. Det hele er komplisert og risikabelt, men samtidig interessant, forteller én.
Se filmen om journalisters vanskelige tilværelse i Hviterussland her.
- Hviterussland
- Styreform: Republikk
- Folketall: 9 612 632
- Fengslede journalister hittil i år: Tall ikke tilgjengelig.
- Fengslede journalister i 2010: 0
- Drepte journalister hittil i år: 0
- Drepte journalister i 2010: 1
Våre tall er fra Committee to Protect Journalists. Den norske helsingforskomite opererer med helt andre tall. De samarbeider med det hviterussiske journalistlaget BAJ og sier det er ti fengslede journalister hittil i år, mens 26 journalister ble fengslet i 2010.