Psykisk presset av KGB
Alesja Serada (28) ble avhørt i åtte timer for å angivelig ha publisert et bilde fra bombingen av metroen i Minsk.
Serada havnet i KGBs søkelys etter at et bilde som ble publisert på en kollegas google-profil, viste seg å være hentet fra hennes datamaskin.
– Hvorfor han publiserte det, eller om det var en falsk profil, vet ingen. Bildet var på hans profil, og det var tilgjengelig på vårt interne nettverk, men det eneste man fant ut, var at bildet var hentet fra min datamaskin. Grunnen til at jeg hadde bildet, er at jeg ønsker å bli fotograf og leter dermed på internett etter bilder for å finne inspirasjon og for å lære hvordan andre tar bilder.
En dag kom Serada over bilder fra terroristangrepet på metroen i Minsk, hvor 14 mistet livet og flere hundre ble skadet.
– Jeg skjønte med en gang at jeg hadde gått for langt, men det hadde ikke hatt vært noe problem om bildet ikke hadde blitt publisert dagen etter.
Her kan du se det aktuelle bildet fra terroristangrepet på metroen i Minsk (vi advarer mot sterke bilder).
Truet og siterte personlige brev
– Det var et stort psykisk press. I de fire første timene holdt de på med ulike utpressingstaktikker: De var snille og slemme om hverandre, leste opp sitater fra mine personlige brev, stilte det samme spørsmålet om og om igjen og truet med fengsel. De var tydelig trent til å opptre slik, forteller Serada om de åtte timene hun satt i avhør hos KBG den 15. april.
– Etter fire timer fant de ut at jeg var uskyldig. Da roet de seg litt og ble mer "kan du ikke bare innrømme det, da". Da skjønte jeg at de avhørte meg mer for moro skyld, og at det var mer som en katt og mus-lek.
Etter avhørene dro KGB hjem til Serada og konfiskerte alt datautstyret hennes.
– Akkurat da ble de litt Kusturica, sier Serada og referer til den bosniske regissøren Emir Nemanja Kusturic, som er kjent for å lage litt ville politiscener.
Dagen etter ble hun nok en gang kalt inn til avhør, men denne gangen ble forhøret gjennomført under roligere omstendigheter.
Slutter som journalist
Etter å ha jobbet åtte år i mediebransjen innser Serada at hun kanskje må skifte yrkesretning.
– Jeg ønsket å jobbe med mediaer, men den bransjen fungerer ikke her i Hviterussland. Det er ingen jobber og ingen penger, sier hun.
Selv om Serada ble uskyldig innkalt til avhør og utsatt for psykisk press, føler hun seg likevel ikke som et offer:
– Jeg er ikke noe offer. Jeg er fortvilet over at jeg ble født i Hviterussland, og at jeg hadde min ungdomstid under Lukasjenko. Men jeg er klar for å kjempe for mitt liv og mot mine fiender, sier hun.