Livsfarlig å dekke korrupsjon

Å dekke korrupsjon er en stor risiko for indonesiske journalister. Likevel mener den indonesiske ambassaden i Oslo at alle journalister i landet er trygge.

Økonomisk svindel er et stort problem i Indonesia. Foto: Flickr.com/Tamaki

Indonesia er det tredje største demokratiet i verden, men også blant de mest korrupte landene.

Å avdekke korrupsjon er et av de farligste oppdragene en indonesisk journalist kan påta seg, melder Commitee to Protect Journalists (CPJ). Seks av de ti journalistene som har blitt drept i landet siden 1992, har mistet livet etter å ha avdekket korrupsjonssaker.

Denne illustrasjonen viser korrupsjon i Indonesia. Skalaen går fra 0 (svært korrupt) til 10 (fritt for korrupsjon). Illustrasjon: FN-sambandet (www.globalis.no)

Globalis  har presentert en korrupsjonsskala, hvor land blir målt med en poengsum fra null til ti. Null forteller at et land er veldig korrupt, mens ti representerer svært lite eller ingen korrupsjon. I 2011 fikk Indonesia tre poeng på denne skalaen.

Mange utfordringer

Leder for den indonesiske journalistorganisasjonen Alliance of Independent Journalists, Eko Maryadi, sier at det er tre hovedutfordringer ved dekning av korrupsjon i landet:

1) De store mediehusene er lite interesserte i å ta opp emnet, og dekningen blir gjerne overfladisk.

2) Indonesia få journalister med tilstrekkelig erfaring og kunnskap til å rapportere om korrupsjon.

3) Risikoen for represalier mot journalister.

- Etter at en korrupsjonssak har blitt publisert, finnes det ingen garanti for hva som vil skje med journalisten. Plutselig kan en journalist bli meldt savnet, bli utsatt for vold på vei hjem fra jobb eller bli drept, sier Maryadi.


 

Hør Eko Maryadi fortelle om faren ved å dekke korrupsjon i Indonesia

Ikke godtatt

Maryadi sier at en av grunnene til at det er så farlig å dekke korrupsjon mange steder, skyldes at demokratiet ikke alltid fungerer i praksis, selv om det er fastslått i loven.

- Rent teoretisk er det ingen medieproblemer i Indonesia. Pressefrihet er et faktum slått fast i loven, men i praksis svikter den mange steder. Pressefriheten har ikke blitt fullstendig godtatt av samfunnet.

Leder for "Alliance of Independent Journalists" Eko Maryadi, arbeider med å beskytte rettighetene til indonesiske journalister. Foto: Privat.

Farligst på småsteder

Indonesia består av over 17 000 ulike øyer, og på mange av dem har ikke journalistene noe sikkerhetsnett.

Maryadi sier at det er spesielt farlig å dekke korrupsjon på disse stedene.

5. februar i år ble journalisten Darma Sahlan funnet død i en grøft i den lille byen Lawe Dua. Reporteren ble drept mens vedkommende jobbet på en korrupsjonssak.

I desember 2011, ble den indonesiske journalisten Dance Henukh fra avisa Rote Ndao News drept etter å avslørt korrupsjon innad i en liten lokal organisasjon.

I store byer, som hovedstaden Jakarta, er situasjonen noe bedre. Der finnes det ulike menneskerettighetsorganisasjoner som kan bistå journalistene dersom de blir utsatt for trusler. CPJ skriver at åtte av ti journalistene som har blitt drept siden 1992, har blitt drept utenfor Jakarta.

Les også: Fikk Playboy-redaktør fengslet.

Informasjonsmedarbeider ved den indonesiske ambassaden i Oslo Dyah Kusumawardani, mener at korrupsjon ikke har noen innvirkning på mediene. Foto: Ingvild Skølt

Myndighetene svikter

Myndighetene i Indonesia la i 2009 en langsiktig plan for kampen mot korrupsjon. I 2006 ratifiserte Indonesia FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter, samt økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Det er motsetninger mellom menneskerettighetskonvensjonene og det nasjonale lovverket.

The Legal Aid Foundation for the Press (LBH Pers) melder at det indonesiske politiet og militæret stod bak 22 av 96 voldelige angrep mot journalister i 2011.

Den indonesiske ambassaden i Oslo sier at journalister i Indonesia ikke er utsatt for noen fare.

- Korrupsjon har ingen innvirkning på mediene, og journalister kan skrive og kritisere som de ønsker. De opplever ingen trusler knyttet til jobben sin, sier informasjonsmedarbeider Dyah Kusumawardani.