– Det har ikke gitt meg noe godt å skrive denne boken

– Hadde det vært opp til meg, så hadde jeg gitt blaffen i å gi ut boken. Ikke hadde jeg lyst til å skrive den, og ikke har det vært noe fint å skrive den, sier Ingeborg Senneset, forfatteren bak boken "Anorektisk".

Bokbad

24. april arrangerte Cappelen Damm bokbad for sin nyeste bokutgivelse, skrevet av Ingeborg Senneset. Boklanseringen ble ledet av Else Kåss Furuseth og psykiater Finn Skårderud var også tilstede.

Senneset forteller at bokskrivingen ikke har gitt henne noe godt, snarere tvert i mot. Hun følte likevel at boken var nødvendig å skrive.

– Hadde jeg gått videre og latt det være en del av min mørke fortid, så tror jeg at jeg hadde snytt andre som er i den situasjonen jeg var i. Det kan ikke jeg være bekjent av, forklarer Senneset.

Skårderud, som har skrevet forordet i boken, beskriver den som krigslitteratur.

– Det er et krigerskt liv og et krigerskt språk. Det er en indre krig, og det er hjerteskjærende å se at det er jeg som kriger mot meg, sier Skårderud.

En farlig bok?

Boken "Anorektisk" tar for seg et omdiskutert tema, og Else Kåss Furuseth spør forfatteren om boken potensielt kan være farlig for andre å lese.

– Jeg er redd for det. Den har et stort hjelpepotensiale, men som med alle medisiner så vil det være bivirkninger. Og det som har virkning har bivirkning. Det må brukes med varsomhet, svarer Senneset.

Hun forklarer videre at boken inneholder beskrivelser som hun er sikker på at mange ikke har godt av å lese.

Skårderud mener derimot at denne boken ikke er farlig på noe vis.

– Vi har en debatt for tiden om litteratur og spisefortyrrelser. Ja, man kan skrive farlige tekster, men det er vel de som romantiserer eller idylliserer sykdommen. Det vonde er ikke farlig å ha i en bok, den kan jo lukkes, sier han.

Er du frisk nå?

På spørsmål om Senneset er frisk, svarer hun at dette er et spørsmål hun ofte får, men som er umulig å svare på.

– Det er ikke et dumt spørsmål. Det er et veldig vanlig spørsmål som mange vil ha et svar på. Jeg har også lyst på et svar, og jeg skulle ønske det var positivt. Jeg kan ikke si at jeg er frisk, men jeg gjør veldig mange friske ting, svarer Senneset.

Finn Skårderud forklarer at de som jobber i denne sektoren, enten man er pasient, sykepleier eller lege, ikke er så opptatt av ordet frisk. Frisk blir ofte en absolutt kategori hvor det er umulig å være.

– Du kan tjuvstarte litt på livet, selv om du smaker litt på døden, smiler Senneset.

Avsløringer om psykiatrien

Senneset forteller at boken inneholder avsløringer om den norske psykiatrien.

– Det er stort sett vanvittig bra mennesker som gir mye av seg selv, og som ganske fortvila prøver å gjøre en god jobb innenfor et relativt ingrodd system, forteller Senneset.

Hun påpeker likevel at hun møtte en del mennesker som aldri skulle jobbet i psykiatrien. 

– Jeg observerte lovbrudd som kommer frem i boken. Jeg opplevde også en del mektige mennesker som jeg i dag ser på som stusselige, men det ser man ikke der og da når man er den som er nederst, forklarer hun.  

– Det er veldig viktig å kritisere systemer med makt, og det er viktig å være presis, legger Skårderud til.

Skriving som terapi

Ingeborg Senneset skrev mye under sykdomsperioden. Hun forklarer at det var viktig for hun å ha et fremoverperspektiv for å ikke stagnere i det som er eller har vært. Det var blant annet gjennom bloggen til Senneset at redaktør Anders Heger oppdaget skriveferdighetene hennes. Han forteller at han var imponert over måten hun skrev på, men at manuset til boken derimot krevde mange runder med retting og finskriving.

– Da jeg først mottok manuset til Ingeborg var det enormt mye tekst, uten hverken begynnelse eller ende. Det var et kaos av en sykdomsprosess, sier Heger innledningsvis.

Resultatet er han derimot stolt av å presentere.

– Boken gjør det lettere å begripe noe som tilsynelatende er ufattelig, sier han.

Engasjert publikum

Etter bokbadet var det duket for boksignering for alle som ønsket. Det var mange engasjerte lesere som ønsket å møte forfatteren. Journalen tok en prat med to av dem.

– Jeg tenker at jeg er interessert i boken fordi Ingeborg klarer å systematisere en del tanker rundt en sykdom som veldig ofte oppleves som kaotisk og vanskelig å forstå, sier Anja (21).

– Jeg føler at hun gir alle de som har samme erfaring en stemme. Hun setter ord på veldig mange vanskelige følelser. Jeg synes hun er veldig reflektert og har mange fine tanker, og sier mye som er viktig, legger Vilde (19) til.