Jan Halvard ble fratatt sitt behandlingstilbud

Da Jan Halvard Relbe-Moe fikk en revmatisk diagnose i 2004, fikk han tilbud om å prøve trening i terapibasseng. Siden da har han jevnlig brukt bassenget på Diakonhjemmet, som nå er nedlagt. På Cathinka Guldbergssenteret har kommunen og Diakonhjemmet samarbeidet om å få i stand et alternativt tilbud. Her skal hundre revmatikere få fortsette sin ukentlige behandling i basseng. Relbe-Moe er ikke en av disse hundre. 

– Jeg har gått til terapibasseng to ganger i uka siden sykdommen ble påvist. For mange er disse treningene avgjørende for å kunne stå i jobb. Jeg får dårligere bevegelighet i perioder hvor jeg ikke får gått i bassenget. Jeg blir stivere og jeg får mer smerter.

Relbe-Moe frykter at nedleggelsen av Diakonhjemmet sykehus sitt terapibasseng er starten på en ond sirkel, der symptomene blir verre og verre.

Mer bevegelig i vann

Diakonhjemmet sykehus har driftet et varmtvannsbasseng som har blitt brukt til fysioterapautisk behandling for personer med muskel og ledd-plager. I vannet opplever personer med revmatiske plager at de kan gjøre flere bevegelser enn ellers. Dette motvirker stivhet. Treningen må foregå i en vanntemperatur på 34 grader, men det er bare noen få spesialtilpassede basseng som fyller dette kravet. Jelrik Nylund - van Berkel, fylkesekretær i Oslo fylkeslag i Norsk Revmatiker Forbund, forklarer hvorfor det er så viktig med riktig temperatur.

– Varmen i bassenget sørger for større gjennomblødning til leddene og økte endorfiner, som demper smertene. Huden holder 34 grader, vann som er kaldere enn dette trekker varmen ut av kroppen, og smertene kan bli verre. Det kan virke som flisespikkeri med disse 34 gradene, men mange kjenner at kroppen stivner mer til ved kaldere vann.

Trening eller behandling?

Bassengtrening ligger i krysningspunktet mellom terapi og trening, og de siste årene har det vært usikkerhet rundt hvem som har ansvaret for å tilby denne typen behandling. Fagdirektør Geir Bøhler i Helse Sør-Øst RHF sier at han har forståelse for at folk ønsker et terapitilbud, men at dette ikke går under spesialhelsetjenestens oppgaver. Helse Sør Øst mener at når behandlingen defineres som trening, blir det kommunens ansvar.

– Bassenget ved Diakonhjemmet sykehus måtte nå uansett stenges for oppussing i åtte måneder. Vi er kjent med at sykehuset er i dialog med Oslo kommune om å finne alternative løsninger for kronikere som ikke kan nyttiggjøre seg andre treningstilbud. Spesialisthelsetjenesten kan imidlertid ikke stille krav til hvordan kommunen velger å løse sine lovpålagte oppgaver.

Mangler ansvarsklarhet

Oslo kommune mener på sin side at det mangler tydelige føringer fra øverste politiske hold, når det gjelder hvem som skal ta ansvaret i denne saken.

– Vi har i denne som i andre saker jobba hardt for å bidra til at byens innbyggere skal få et godt tilbud. Her har Diakonhjemmet besluttet å legge ned et tilbud de har drevet for Helse Sør-Øst på kort varsel, uten at kommunen har fått ressurser til å opprette et tilsvarende tilbud i egen regi. Samtidig er helseministeren tydelig på at det å drive terapibasseng ikke er noe som kreves av kommunene, sier Benjamin Endré Larsen, byrådssekretær.

Jelrik Nylund - van Berkel fra Norsk Revmatiker forbund håper at man vil få mer klarhet i saken.

– Vi skal til stortinget 2. mai for å diskutere dette med ansvar. Vi etterlyser at politikerne er mer klar i sin tale. Vi etterspør klarhet i hvilke pasienter som skal få spesialisthelsetjeneste, og hvem som ikke gjør det, og hvem som er under kommunen. Det trengs en stor bit med politikk her, for grave frem en bedre løsning.