Svak økning i bruk på miljøvern

En rapport fra SSB viser en økning på 7 prosent i det offentliges bruk på miljøvern fra 2017 til 2018. Under kategorien miljøvern er det forskning som har opplevd størst økning i pengebruk med 35 prosent. Den største utgiftsposten er fortsatt avløpsvann, og det med god margin (16.02 mrd). 9 prosent (3,3 mrd) av de totale offentlige utgiftene til miljøvern ble brukt på klimatiltak. Leder i Klimarealistene, Morten Jødal, mener dette er penger som kunne vært bedre anvendt.

- Dette er såpass store penger at vi må ta en grundig vurdering på hvor godt de anvendes, sier han.

Det er nestleder i Natur og Ungdom, Haldis Tjeldflaat Helle, ikke overraskende uenig i. I deres alternative statsbudsjett satses det langt mer på klimatiltak enn det gjøres i det gjeldende budsjettet. Det satses imidlertid ikke mer enn at Norge, i motsetning til i dag, ville hatt gode sjanser til å nå klimamålene som er satt. 

- Natur og Ungdom mener selvfølgelig at det kan brukes mer penger på klima, for eksempel til tiltak og tilpasning i andre land, utbygging av kollektivtilbudet over hele landet og til energieffektivisering, sier Helle. 

Hun peker på at det imidlertid er like viktig å kutte i pengene som bidrar til klimaendringene og tapet av naturmangfold. Her drar hun frem penger til utbygging av motorveier som et eksempel, og skattefordeler til oljenæringen som et annet. 

Mens Helle peker på pengene som fører til økte utslipp av klimagasser, peker Jødal på pengene det vil koste å redusere utslippene. Han viser til at et av målene om å redusere utslipp av CO2 med 1 million tonn, vil koste omlag 17-18 milliarder. Ifølge Jødal er det et nytteløst tiltak, for en liten nasjon som Norge. 

- Hvis du ser på tallene, vil det føre til en global redusering av CO2 i atmosfæren på 0.0013 prosent et-eller-annet. Det hjelper lite når land som USA og Kina ikke gjør noe. 

- Mener Klimarealistene at CO2 i atmosfæren ikke har noe å si for temperaturen?

- De fleste i Klimarealistene mener at CO2 og andre drivhusgasser har en betydning for klodens temperatur. Vi er med på den, men det er ikke dramatisk i seg selv. Som biolog av yrke mener jeg også at et varmere klima er et bedre klima, sier Jødal.

Norge har aldri nådd et klimamål

Det sier Helle, og mener det i seg selv er begrunnelse nok til at det må satses mer på klimatiltak, og kuttes i klimafiendtlige poster. 

- Tallene på norske klimagassutslipp viser helt klart at det ikke satses tilstrekkelig på klima. Norge har aldri nådd et eneste klimamål og er fortsatt milevis unna å nå klimamålene vi har satt oss for både 2020 og 2030. Det er klart det må satses mer, slår hun fast. 

Jødal er ikke nødvendigvis uenig i at Norge ikke har nådd et eneste klimamål, men mener heller ikke det er viktig å nå de målene som er satt. 

- Det er ren symbolpolitikk. Poltikerne ønsker å skremme, og lykkes med det, sier Jødal.

Jødal sier også at han mener politikere og miljøaktivister tar håpet fra barn og unge. Og det uten grunn i virkeligheten - han mener kloden har gått gjennom langt mer dramatiske temperatur- og klimaendringer enn hva vi er vitne til nå. 

- Hvordan reagerer barn på å få høre at det ikke er noen fremtid?, spør Jødal.