Krisepakken som ikke strakk til

Jarl Øystein Røvde ble som mange andre studenter permittert fra sin deltidsjobb i midten av mars, da koronapandemien for alvor hadde oppslukt hverdagen vår. Selv om han har vært heldigere enn de fleste når det gjelder å skaffe seg en ny deltidsjobb har også han innvendinger til krisepakken.

Studenter som kunne dokumentere en nedgang i inntekt mellom 1. mars og 15. juni 2020, kunne ha rett til tilleggslån fra Lånekassen. Dette gjaldt for eksempel dem som var blitt permittert fra en lønnet deltidsjobb som følge av pandemien. For studenter var lånet på 26 000 kroner.

— Krisepakken var min eneste inntekt i den permitterte perioden, fra mai da den ble utbetalt til slutten av juli, sier Røvde.

Røvde har vært en av de heldigere, ettersom arbeidsplassen som permitterte ham sikret økonomisk dekning for husleie over sommeren, der studielånet ikke var tilstrekkelig. Krisepakken var da nok for han i den gjeldende perioden. Han forteller likevel at han ser for seg at de fleste studenter i en annerledes situasjon enn ham selv ikke fikk nok støtte fra krisepakken.

Måtte krangle seg til støtte

Lånekassen tilbød en forskuttert utbetaling for å sikre økonomisk støtte til alle som var i en mer sårbar økonomisk situasjon som følge av pandemien. I midten av april utbetalte Lånekassen både stipend og lån for april, og de to kommende månedene til alle. For en fulltidsstudent betydde dette altså en totalsum på 27 500 kroner utbetalt allerede i april.

—  Dette førte til at studenter som hadde blitt permittert fra deltidsjobb og mistet biinntekt som følge av koronautbruddet,    raskt fikk penger til utgifter som bo- og levekostnader. Til sammen 267 000 kunder fikk all resterende støtte i midten av april (totalt ble det utbetalt 5,6 milliarder kroner), sier Lånekassen til Journalen.

Marie Knutsen Bruntveit, leder i studentparlamentet ved OsloMet, mener koronasituasjonen har rammet studentene hardest av alle. Hun mener staten håndterte studenters situasjon dårlig.

— Det investeres ikke nok i studentene, noe som fører til at mange føler seg glemt og nedprioritert, forteller hun.

Studentorganisasjoner søker kontinuerlig etter økonomisk støtte, og det var ikke noe unntak under pandemiens utbrudd. Ønsket om en krisepakke presenterte seg altså lenge før staten i det hele tatt vurderte det.

Selv om dagpengeordningen som kom til slutt stabiliserte situasjonen, krevde det alt for mye tid, makt og krangel å dekke dette behovet.

— Man skal ikke måtte komme med hele kraften av studentbevegelsen og alle studentorganisasjonene for å bli hørt, sier Knutsen Bruntveit.

Usikre tider

Med hyppig økning i smittetall, og stadig flere og mer drastiske smitteverntiltak fra staten ble hverdagen for de fleste mer usikker og annerledes. Her mener Knutsen Bruntveit studenter led mer enn andre, ettersom den typiske studenthverdagen fra før av påbyr mye uforutsigbarhet og økonomisk ubalanse. I tillegg er det mange studenter som fortsatt er permitterte, og sitter uten videre inntekt enn krisepakken de fikk utlevert i mai.

— Det at man plutselig mister inntekten, gjør jo at man må gjøre noen drastiske tiltak for at økonomien skal gå rundt, forteller Røvde.

Lånekassen opplyser om at studenter som nedbetalte studielånet, kunne utsette betalingen sin uten at de brukte av den vanlige kvoten på 36 måneders utsettelse – et særlig viktig tiltak for dem som hadde brukt opp utsettelsene sine allerede.

Ved studiestart i august og videre utover høsten steg smittetallene raskt i storbyene der universitetene ligger, og den gruppen innbyggere med flest smittede var da studentene. Eksperter spekulerte i om pandemien ville blusse opp igjen til å bli like kraftig som det den var i våres, men de nyeste smittetallene tilsier at vi befinner oss i en ny smittebølge. Dermed er det ikke utenkelig at mange studenter med deltidsjobber risikerer å igjen bli permittert og miste sine inntekter i løpet av høsten og vinteren. Om de økonomiske støttetilbudene da fortsatt vil rå er usikkert.

Den endelige påvirkningen korona vil ha på oss er fremdeles svært uvisst. Når det blir mørkere og kaldere er den negative innvirkningen på psyken også mer drastisk. Det kombinert med den økonomiske usikkerheten mange studenter fortsatt står overfor mener Knutsen Bruntveit vil skape større problemer i fremtiden. Den økonomiske usikkerheten øker igjen både angsten og ensomheten mange studenter kjenner på fra før av. Det at man sitter såpass isolert tærer også mye på psyken, forteller hun videre

— Sesongdepresjon er et reelt problem blant studenter fra før av, og det kommer til å bli verre nå, sier Knutsen Bruntveit. 

Lånekassen forteller at studenter som kan dokumentere at de har mistet inntekten på grunn av koronasituasjonen senere i år kan få 8 000 kroner av tilleggslånet som et stipend.