Yohan Shanmugaratnam: – Kampen mot rasisme krever oppgjør

I boken "Vi puster fortsatt" viser forfatter Yohan Shanmugaratnam hvordan han tror at den pågående faren for høyreekstremisme blant annet kommer av at vi tilltater hatretorikk i debatter. Etter drapet på Benjamin Hermansen og terroren 22. juli har vi ennå ikke tatt debatten om hatytringer, mener han. Det kom frem under lørdagens litterære samtale i regi av Bærum bibliotek. 

– Jeg pleier å si at hendelsene som har rystet nasjonen er sjokk som gjør at Norges selvbilde sprekker. Men det er akkurat som om det speilet som er sprekt, alltid reparer seg selv mellom hver gang et slikt sjokk kommer, sier Shanmugaratnam.

Han opplever at når minoriteter snakker ut om hvordan rasisme og diskriminering føles for de som opplever det, så ender debatten ofte opp i spørsmål om krenkekultur, eller om de som uttaler seg er for følsomme. 

Institusjonalisert hat

Under samtalen understreker Shanmugaratnam at han tror både fakkeltog, kampanjen som markerte 20 år siden Holmlia-drapet og diskusjoner er viktige, men at kampen også krever ytringsansvar i offentligheten.

– Et oppgjør jeg fortsatt ikke føler er blitt tatt er mot normaliseringen av hatytringer, spesielt nå mot muslimske nordmenn. Ved å for eksempel finansiere nettsteder som sprer mye av islamfrykten, mener jeg vi også institusjonaliserer noe av den hetsen, sier forfatteren. 

Arbeiderpartiet etter 22. juli

Også Hallvard Notaker peker i sin nye bok, "Arbeiderpartiet og 22. juli", på det ideologiske oppgjøret flere ventet på i etterkant av terrorangrepene i 2011. I boken som ble lansert på fredag, skriver Notaker at selv etter terrorhendelsene i 2011, tok Arbeiderpartiet aldri et oppgjør mot høyreekstremismen.

Spesielt daværende partisekretær Raymond Johansen, skal i følge boken ha forsøkt å åpne for et oppgjør om grensene mellom høyrepopulistisk ideologi og høyreekstremisme, men ble holdt tilbake av partiledelsen og statsminister Jens Stoltenberg gjentatte ganger.

100 dager etter 22. juli, skrev Johansen blant annet en kronikk i Aftenposten om et håp om en endring i debattklimaet i Norge, der han skrev at å «nøre opp under myter og skape unødig frykt» var antidemokratisk. Noen år etter fortalte han også i Dagbladet om et sinne mot Breivik i partiet og at han mente det manglende oppgjøret bunnet i politisk strategi.

– Hatet har partiet snakket lite om, av frykt for å bli beskyldt for å slå politisk mynt på terrorhandlingene. Vi har gått for langt i å dempe ned det gjerningsmannen faktisk sto for, uttalte den daværende partisekretæren.

Dobbel betydning

"Vi puster fortsatt" er en tidskapsel med skildringer fra livet til Shanmugaratnam. Fortellingen går inn på hvordan ting forandret seg etter drapet på Holmlia, terroraksjonene 11. september og 22. juli, og drapet på George Floyd.

Navnet på boken er både en referanse til George Floyds siste ord "I can't breathe" - på norsk "Jeg får ikke puste" - men har også røtter i norsk populærkultur etter terrorangrepene i 2011.

– Det er også en referanse til "Her", sangen til Karpe som kom ut rett etter 22. juli, hvor de spør "Puster vi fortsatt?" gjentatte ganger, forklarer han. 

Shanmugaratnam avslutter med å fortelle at tittelen er et håpefullt, men ikke naivt, svar på det spørsmålet, noe han også mener har forankring i den norske virkeligheten.