- Verdens fattigste land havner bakerst i vaksinekøen

Onsdag 28.februar var det debatt om vaksinefordelingen under koronapandemien i Litteraturhuset i Oslo. På panellisten sto Erlend Grønningen, Joachim Henriksen, Inger Berg Ørstavik og John-Arne Røttingen. 

Debattantene diskuterte hva som gjør at de rikeste landene får tilbud om tredje vaksinedose, mens de fattigste landene ennå ikke har fått tilbud om første dose. 

Joachim Henriksen fra Legemiddelindustrien (LMI) sier seg enig med de andre i at det burde vært et bedre system for vaksinefordelingen. 

– Det vi som samfunn kunne ha gjort, var å ha et bedre system på plass for hvordan vaksiner og medisinsk utstyr skal fordeles globalt under en pandemi. Men det er litt ønsketenkning, sier Henriksen

Per i dag er det 3,3 prosent av befolkningen som er fullvaksinert i lavinntektsland, mot  67,2 prosent av befolkningen som er fullvaksinert i høyinntektsland. For å regnes som fullvaksinert må du ha to doser av vaksinen.

Patent gjør produksjon vanskelig

Et av temaene som ble tatt opp var TRIPS-avtalen og forhandlinger om en TRIPS-waiver. TRIPS-avtalen beskytter legemiddelselskapers patenter, verdier, rettigheter og ideer i de landene som har skrevet under. Dermed opprettholder store legemiddelselskaper monopoler på produksjon av livsviktige medisiner, vaksiner og utsyr som er med på å bekjempe covid-19.

Erlend Grønningen, fra Leger Uten Grenser, mener det bør være et juridisk rammeverk som tar høyde for at verdens fattigste land havnet bakerst i køen. 

– Markedsmekanismen alene får råde. Det er tydelig at før vi kommer så langt må vi bygge opp produksjonskapasitetenog sørge for at vi får overført teknologi i det globale sør, sier Grønningen.

Det forhandles om et patentfritak, en såkalt TRIPS-waiver, for vaksiner, medisiner og utstyr. Dette diskuteres i Verdens helseorganisasjon (WTO). Patentfritaket vil øke tilgang, lokal produksjon og selvforsyning. 

Uenighet når det kommer til profitt

Under debatten steg temperaturen når temaet om profitt ble tatt opp. Henriksen vil ikke unnskylde legeindustrien, men erkjenner at det er enormt forskjell på ressursene mellom fattig og rike land.  

Videre forteller han at man ikke bør være veldig overrasket over at vi ikke har gode systemer for vaksinesolidaritet. 

– Forskjellige legemiddelselskap har hatt forskjellige policyer på hvordan de skulle selge produktene sine. I stor grad åpnet man opp for bestillingskø. Det er lettere å være rik og stor i en global krise og det er vel ikke så overraskende at det ofte er EU og USA som kommer først i den køen, sier Henriksen. 

Han sier også at det ikke bare handler om penger, men også om systemer, tilgang og tyngde i prosesser. 

Ikke gyldige argumenter under pandemi

Grønningen sier seg enig i at industrien ikke har noe ansvar for hvem de selger vaksinene til, men påpeker at en svært liten andel av vaksinene har blitt solgt til det globale sør. 

– Størsteparten av vaksinene har blitt solgt til verdens rikeste land. Da snakker man om ikke prising som er ut ifra kostnaden ved å lage et produkt, men ut ifra hva er verdien for samfunnet av produktet. Da er vi på ville veier når det kommer til en pandemi, sier Grønningen. 

Videre trekker han frem at vaksiner er et nødvendig produkt for å stoppe spredning, lidelse og død. Han mener også at argumentene som legeindustrien bruker for prising av legemidler i fredstid, utenfor pandemien, ikke er gyldig her. 

– Vi har et lovverk som er for svakt. Verdens fattigste land havnet bakerst i køen når det gjelder kjøp av vaksiner.

Viktig med diskusjon

Debattantene er enig i at en diskusjon om dette er viktig for videre utvikling, men hva som gjenstår er det uenighet om. Henriksen mener det ikke lenger handler mest om produksjon, men andre utfordringer som vaksinemostand.

– Det er mange utfordringer som gjenstår for å få flest mulig på kloden vaksinert. Det handler ikke lenger så mye om produksjon, altså lisenser og patenter, nå handler det mer om å jobbe med utfordringer som vaksinemotstand. I en del lav- og mellominntektsland er helsevesenet for dårlig utbygd til å kunne vaksinere effektivt og vaksinemotstanden er stor, sier Henriksen.  

Grønningen mener det er viktig å skjønne at pandemien ikke er over, selv om samfunnet i Norge har åpnet mer opp. 

– Store deler av verdens befolkning er uvaksinert, det kan fortsatt oppstå nye mutasjoner. Det er viktig at vi holder debatten i gang og sikrer at vi får løsninger som når alle, sier Grønningen.